- Mikrofoner i klasserommet er ikke nok. Vi trenger lærere som skjønner hvordan det oppleves å høre dårlig, sier Lennarth Olsen (18) og Christina Huse (18).
 |
| SKOLEDEBATT. I panelet fra venstre HLFs Anders Hegre, Høyre-representant Turid Kristensen, Arbeiderparti-representant Nina Sandberg og forsker Ulrika Lövkvist. |
De to elevene ved Briskeby videregående skole for hørselshemmede elever i Lier var torsdag invitert til Arendalsuka for å delta under debatten "Hvordan inkludere hørselshemmede i skolen?" sammen med fagfolk, politikere og HLFs generalsekretær Anders Hegre.
Og hvem skulle være bedre eksperter innen feltet enn de som selv har hatt strevsomme skoledager med nedsatt hørsel?
På grunnskolen gikk de begge på vanlige skoler med god tilrettelegging med hørselsteknisk utstyr. Men når vikarer som ikke kan eller vil bruke utstyret overtar, eller klassen må bytte undervisningsrom og klasser slås sammen til grupper på 28-30 elever, blir undervisningen fort amputert. Det skal ofte lite til for at en skoletime blir ødelagt.
Mister sammenhenger
- Når du får med deg bare halvparten av det læreren sier, så forsvinner sammenhengen i det du skulle lære. Før jeg begynte på Briskeby skjønte jeg ikke hvor sårbar hørselen min er for bakgrunnstøy. Det er derfor ikke bare lærerne som trenger kunnskap om hørsel. Også vi som hører dårlig trenger kunnskap, fortalte Christina Huse, som tviler på at hun ville ha klart å fullføre videregående skole uten den oppfølgingen hun i dag har på Briskeby.
Sterk dokumentasjon
Arrangementet i Arendal sentrum ble arrangert av høreapparatleverandør Phonak og kom i etterkant av flere utredninger om spesialundervisning i skolen, deriblant Nordahl-rapporten og Kermit-rapporten. Sistnevnte er en kunnskapsoppsummering av NTNU-forsker Patrick Kermit laget på oppdrag for HLF. "Hørselshemmedes barn og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole" viser at hørselshemmede elever ligger faglig og sosialt etter andre barn. De har heller ikke mulighet til å påvirke egen opplæringssituasjon.
Hjelp fra første stund
Førsteamanuensis Ulrika Lövkvist ved Institutt for sosialpedagogikk, Universitetet i Oslo, er opptatt av at hørselshemmede barn må fanges opp tidlig og at de trenger mye mer enn tekniske hjelpemidler og tilrettelegging.
- Det individuelle perspektivet må sterkere inn. Barna og foreldrene må få hjelp med én gang hørselstapet blir avdekket, noe som ofte skjer allerede ved screening etter fødsel. Vi må inn med tverrfaglig hjelp i form av blant annet pedagogisk og psykologisk støtte, slik at barnas språkutviklingen ikke blir forsinket. Den har stor betydning både sosialt og faglig, og det er for sent å sette inn ressursene ved skolestart, understreket Lövkvist.
Hun viste til gode resultater i Danmark, der man har innført obligatorisk veiledning til foreldre med barn som hører dårlig. Et kunnskapsløft som både barnet, familien og fagfolk blir involvert i, kjent under navnet AVT (auditory Verbal therapy).
 |
| VIKTIGE STEMMER. Rektor E. Tollefsen ved Briskeby videregående skole er stolt av elevene sine. Fra venstre Lars Kristian Sundland, generalsekretær Anders Hegre og elevene Lennarth Olsen og Christina Huse. |
En av fire mobbes
De to stortingspolitikerne i panelet Turid Kristensen (H) og Nina Sandberg (Ap), begge i Utdannings - og forskningskomiteen, var opptatt av å styrke kompetansen i skolen allerede gjennom lærerutdanningen.
Anders Hegre refererte til HLFs mobbeundersøkelse blant hørselshemmede elever i fjor som viser at 28 prosent opplever mobbing på skolen to eller flere ganger i måneden. En av seks elever opplever at lærerne er de som mobber, for eksempel ved å tulle med mikrofonene eller ved å ikke vise forståelse for at utstyret faktisk må brukes hele tiden.
Både mobbetallene, Briskebyelevenes historier og det entydige bildet av manglende tilrettelegging som kommer fram i Kermits rapport gjorde inntrykk på de folkevalgte:
Vondt i magen
- Jeg fikk vondt både i magen og hjertet av å lese rapporten om hva slags hverdag mange elever opplever. Dette handler ikke bare om det faglige, men minst like mye om det sosiale livet, om å ha venner og føle seg trygg på skolen. Det fins ingen enkle løsninger, men jeg har tro på tidlig innsats overfor barna og det å styrke kompetansen blant lærerne. Og så kan man stille spørsmålet om vi i dag har mulighet til å løse alle disse utfordringene i den ordinære skolen, sa Kristensen.
Allmennskolen best
Generalsekretær Hegre var klar på at HLF ikke ønsker seg seg tilbake til spesialskolenes tid.
- Vi ønsker en skole som inkluderer alle, også hørselshemmede. Vi ser at det å ha lærere med kunnskap og gode holdninger, som ser den enkelte elev, er det viktigste for at barna skal få en god skolehverdag. Spesialpedagogisk kompetanse, inkludert kunnskap om hørsel, må bli en del av lærerutdanningen.
Arbeiderpartiets Sandberg er enig i behovet for et kompetanseløft og mener tidlig innsats etter dansk modell er verdt å se på også i Norge. Hun oppfordrer HLF til å jobbe videre på alle nivåer, for eksempel overfor store organisasjoner som Kommunenes Sentralforbund.
 |
| VIKTIGE STEMMER. Rektor E. Tollefsen ved Briskeby videregående skole er stolt av elevene sine. Fra venstre Lars Kristian Sundland, generalsekretær Anders Hegre og elevene Lennarth Olsen og Christina Huse. |
Optimist
En optimistisk Hegre oppsummerte debatten slik etterpå:
- Vi opplever at vi har politikere som lytter til oss fra de store partiene. Det skaper tro på at vi skal få gjort det usynlige handikappet synlig og politisk prioritert. Nå kommer en rekke anledninger for politikerne til å ta grep for å skape en bedre skolehverdag for hørselshemmede, ikke minst oppfølgingen av Nordahl-rapporten i høst og endringene av opplæringsloven som kommer neste år, sier Hegre.
