-Vi skal levere på hørsel!

Hørselskonferansen ’23 i Oslo, som ble arrangert på Hørselens dag, samlet et stort antall fagpersoner på hørselsområdet. Temaene var yrkesaktive og barn og unge med hørselsutfordringer

Flere helseplaner i år

I løpet av mars vil Helse- og omsorgsdepartementet legge frem sin folkehelsemelding, og i høst kommer en nasjonal helse- og samhandlingsplan som også omfatter hørselsfeltet. Hun lekket ingen detaljer, men var klar på at hørsel er, og med eldrebølgen som kommer vil bli et viktig felt i årene fremover.

I løpet av året vil også Helsedirektoratet legge frem sine anbefalinger til departementet med forslag om tiltak for å sikre en best mulig hørselsomsorg.

-Jeg er enig med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) i at alle som trenger det skal få rett hjelp til rett tid der de bor. Vi må sikre at også mennesker med en hørselsutfordring føler trygghet i hverdagen.

En helhetlig omsorg

-Dette tar vi høyde for i de nye planene som er rett rundt hjørnet. For å sikre en helhetlig hørselsomsorg må vi legge arbeid i å finne gode strukturer, vi må samarbeide på tvers av faggrupper, legge til rette for rehabilitering, vi må etablere faglige nettverk og tverrfaglig oppfølging, og vi må samhandle med brukerne.

-Vi må se ting i sammenheng. Jeg tenker på alt fra trafikkstøy som en kilde til hørselsskader til tilrettelegging av et godt arbeidsmiljø for alle. Vi må se på hørselskompetansen i kommunene og hva som gir bedre mestring i hverdagen. Alt henger sammen, sier Rønning-Arnesen.

På spørsmål om helseminister Ingvild Kjerkol nå vil legge frem sitt tidligere forslag om en nasjonal og forpliktende hørselsplan, sier statssekretæren at helse- og samhandlingsplanen og Helsedirektoratets innstilling først må komme på bordet.

-Men vi skal levere på hørsel, sier Ellen Rønning-Arnesen.

Hørselsplan ikke lagt på is

HLFs generalsekretær Inger Helene Venås er glad for at hørsel blir en viktig del av den nye planen.

-Vi må studere nøye om tankene og tiltakene som skisseres i planen og senere Helsedirektoratets anbefalinger svarer til våre forventninger. Vi har levert mange innspill til departementet, og vi har mer på lager. Vi er veldig opptatt av vi må få en langt bedre hørselsomsorg enn i vi har i dag, så for oss er ønsket om en hørselsplan ikke lagt på is, sier Venås.

Nav-direktør Hans Christian Holte utfordret arbeidsgiverne, og pekte på at yrkesaktive med hørselsutfordringer ikke får god nok oppfølging hverken av Nav eller av arbeidsgivere i dagens system.

- Det er behov for økt kompetanse og mer kunnskap om tema hørsel og arbeidsliv, både for den enkelte, men også i samfunnet ellers. Det koster samfunnet mye at noen ikke mestrer å stå i arbeid over tid.

- For personen det gjelder er de emosjonelle sidene ved hørselstap store og må ikke overses. Vi vet at folk ofte kan bli sykmeldte fordi de er utbrente, mens hovedgrunnen egentlig er nedsatt hørsel. At dette ikke blir håndtert godt nok og den enkelte blir stående med sine vansker alene over tid er uheldig, samtidig som det koster samfunnet dyrt, sier Hans Christian Holte.

Et gode for alle

  - Viktigheten av tilrettelegging og gode lydmiljø er noe HLF har jobbet mye med for å sette på agendaen. Universelt utformede arbeidsplasser er helt nødvendig for noen og et gode for alle, sier HLFs generalsekretær Inger Helene Venås.  

Hun er ekstra glad for at Holte etterlyser spørsmål om hørsel i arbeidsmiljøundersøkelser for å få mer kunnskap om hørselstap og de konsekvenser dette kan medføre for arbeidsdeltakelse. 

 -Et samlet hørselsmiljø blir veldig glade når vi hører at du som Nav-direktør sier dette. Det gir håp for fremtiden, sier Venås.

PS! Flere av innledningene vil bli tilgjengelig på Hørselskonferansens nettside, se lenke i toppen av saken.