8 av 10 vil ta i bruk høreapparat

Årets Helsepolitiske barometer er det sjette i rekken fra Kantar. Undersøkelsen foretas blant et representativt utvalg personer over 18 år, etter kjønn, alder, geografi og alder. 2056 personer har svart på undersøkelsen.

Konsekvensene av COVID-19-pandemien setter sitt preg på årets resultater. 43 prosent av befolkningen ser situasjonen i arbeidsmarkedet som den største utfordringen landet står overfor, mens 41 prosent peker på oppgavene i helsetjenesten. I fjor var helsetjenesten helt på topp med 50 prosent. På tredjeplass kommer miljøendringer.

Barometeret viser at  bedre kompetanse hos helsepersonell og økt satsing på digital kommunikasjon med helsevesenet vurderes som prioriterte satsingsområder i årene fremover.

Også enkelte spørsmål om hørsel kan være påvirket av pandemien, som at færre utsettes for støy blant annet på grunn av høy arbeidsledighet og fravær av konserter.

83 prosent svarer at de vil ta i bruk høreapparat dersom de får nedsatt hørsel.

-Dette viser at det er en meget høy tillit til høreapparat som hjelpemiddel. Men dessverre vet vi at virkeligheten er annerledes når den enkelte faktisk får et hørselstap og må ta i bruk hjelpemidler, sier HLFs forbundsleder Morten Buan.

-Når behovet for høreapparat oppstår, synker viljen til å ta i bruk et så viktig hjelpemiddel. Studier gjort ved Lovisenberg sykehus viser at 20-40 prosent av høreapparatene sjelden eller aldri brukes. Andre studier viser at det i tillegg kan ta syv-ti år fra hørselstap avdekkes til mange faktisk søkerom hjelp.  

- Hvorfor er det slik at vi har en hørselsomsorg som ødelegger det gode utgangspunktet? Hva gjøres feil? Vi vet at det er høyere risiko for demens og kognitiv svikt, sosial isolasjon, mer stress og frafall fra utdanning og arbeidsliv ved ubehandlet hørselstap. Det er store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet, sa Buan i sitt innlegg under den digitale presentasjonen av Helsepolitisk barometer i dag. 

Helsebarometeret viser at det ikke er mer enn to prosent som sier at ikke vil ta i bruk høreapparat. Åtte prosent er usikre.

Blant de som avslår tanken på høreapparat er menn overrepresentert, sammen med aldersgruppen under 30 år, personer bosatt i Oslo og omegn, og personer med lederansvar.

Også blant de som er usikre om de vil ta i bruk høreapparat er det overvekt av unge og personer i lederstillinger.

Undersøkelsen viser at 16 prosent av befolkningen i løpet av det siste året har vært utsatt for plagsom støy som har gjort dem bekymret for egen hørsel. Andelen er vesentlig lavere enn på samme tid i fjor, da den var på 24 prosent, noe som kan skyldes pandemien hvor mange har holdt seg hjemme.

Det er den yrkesaktive delen av befolkningen som først og fremst utsettes for plagsom støy. 59 prosent oppgir at de har vært eksponert for plagsom støy på arbeidsplassen.

Det er relativt få som peker på konserter (19 prosent), kino og flyreiser (12 prosent), idrettsarrangementer (seks prosent) eller trening (fem prosent) som en utfordrende støykilde. Dette bør også ses i sammenheng med at landet har vært stengt ned i lange perioder, og det har vært begrenset mulighet for å oppsøke disse stedene. 14 prosent sier de har opplevd plagsom støy ved bruk av hodetelefoner. Andelen er noe høyere enn i 2020, da den var 11 prosent.

To av tre foretrekker ifølge undersøkelsen at sendinger og filmsnutter tekstes. Aldersgruppen over 75 år og kvinner er i overvekt blant de som ønsker dette. 23 prosent av befolkningen ønsker ikke teksting, mens 11 prosent er usikre og svarer «vet ikke».

En av fem har forlatt en restaurant eller kafé på grunn av støy. Det er imidlertid færre nå enn i de to foregående målingene i 2019 og 2020, hvor nesten hver tredje oppga at de hadde forlatt slike steder på grunn av støy. Også denne nedgangen kan ifølge Kantar skyldes pandemien og at færre har oppsøkt restauranter og kafeer.

De fleste foretrekker å motta reiseinformasjon både skriftlig og muntlig. 41 prosent foretrekker å få informasjon via informasjonsskjerm, sms eller app. Det er bare tre prosent som sier de foretrekker å få den muntlig. 54 prosent sier de helst vil ha reiseinformasjon både skriftlig og muntlig. Skriftlig reiseinformasjon er dermed et ønske fra 95 prosent av befolkningen.

Ifølge en rapport Helsedirektoratet utarbeidet i fjor, er tilbudet til hørselshemmede ikke lett å få oversikt over, ansvarsforhold og hvem som skal gjøre hva er uklart, tilbud er stort sett langt unna bruker, og ventetiden lang. Tilgang til hørselsfaglig kompetanse i kommunene er mangelfull. 

-Ikke glem at vi er over én million mennesker med en hørselsutfordring i Norge i dag. Og det blir stadig flere jo flere eldre vi blir. Det er mye å ta tak i. Politikerne må prioritere hørselsfeltet, og ikke lenger skyves under teppet som et støvkorn, sier HLFs forbundsleder Morten Buan. 

En helhetlig innsats

-Hørselsfeltet trenger en helhetlig innsats. Audiologisk veiledning og oppfølging, justeringer og etterkontroller av høreapparat, ambulerende tjenester, hørselskompetanse i kommunene og flere avtalespesialister, for å nevne noe. Fordommer og barrierer mot høreapparat må også bekjempes.

-Koronapandemien påvirker oss alle. Hørselshemmede har i tillegg hatt særlige utfordringer rundt kommunikasjon og det å få tak i informasjon som gis. Spesielt pressekonferanser og nyhetsinnslag som sendes i digitale plattformer, er uten tekst, sier Buan. 

Barometeret viser at to av tre ønsker at TV-sendinger og videoer på nett tekstes.

-Teksting er helt nødvendig for hørselshemmede, men til stor hjelp for alle. Det må stilles lovkrav til teksting av videoer og de må gjelde for alle typer medier og plattformer, uavhengig av om sendingen er forhåndsinnspilt eller sendes direkte. HLF etterlyser også løsninger for toveis kommunikasjon med helsevesenet som chat, sms eller epost.  

-Tette munnbind maskerer mimikk og leppebevegelser og skaper trøbbel for alle som er avhengig av å «lytte med øynene». Gjennomsiktige munnbind gjør munnavlesning mulig, bidrar til bedre kommunikasjon og færre misforståelser. 

-Teksting og gjennomsiktige munnbind er bra for alle, ikke bare for personer med hørselstap, sier Morten Buan.