Av Inger Helene Venås, generalsekretær Hørselshemmedes Landsforbund

Det er tid for julebord igjen, denne norskeste av alle juletradisjoner, der et vellykket arbeidsår skal feires med god mat, god drikke og en skikkelig bra fest. Vi stripynter oss i kontorgarderoben, skåler med kollegaer, spiser julemat til vi er stappmette - og hører ikke et ord av hva sidemannen sier.

Velkommen! sier sjefen. Hva sa du? svarer vi.

Så hyggelig å se deg! sier avdelingslederen. Hæ? sier vi.

Fin kjole! sier kollegaen. Hmm ... sier vi, setter opp et smil, og parerer med et kjapt Skål! før kollegaen merker at vi ikke aner hva hun nettopp sa. 

Dette er satt på spissen, men samtidig nært virkeligheten for mange. For oss med ulike hørselsutfordringer, er det årlige julebordet nettopp det: en hørselsutfordring. Store lokaler, mange gjester, klirring i glass, hamring med bestikk, feststemt bakgrunnsmusikk, dempet belysning og fem-seks samtaler rundt bordet samtidig gjør det til en olympisk øvelse i kunsten å si hæ en hel kveld, uten å miste all selvtillit eller irritere vettet av sidemannen.

En av tre blir hjemme

I en spørreundersøkelse blant våre yrkesaktive medlemmer i Hørselshemmedes Landsforbund i høst, svarer hele 28 prosent at de har droppet å delta på julebord på grunn av utfordringer med hørselen. Nærmere en av tre har altså sagt nei takk til det mest populære velferdstiltaket for ansatte i norske bedrifter, hvis fremste hensikt er å skape trivsel og samhørighet på arbeidsplassen, fordi vi ikke hører godt nok gjennom støyen til at det blir en hyggelig kveld. I stedet blir vi hjemme, ser en dårlig julefilm på Netflix, føler oss som en festbrems og håper at festkomiteen velger et annet julebordlokale neste år.

Én million sliter

Sjansen er stor for at du har en ansatt, kollega, sjef eller samarbeidspartner som strever med å høre hva du sier på julebordet. Sannsynligvis er det flere enn du tror: En million nordmenn har en hørselsutfordring. 300 000 bruker høreapparat. 20 prosent av oss har tinnitus. Å høre dårlig er rett og slett veldig vanlig.
Derfor gir vi her en tidlig julegave fra oss til bedrifter og festkomiteer landet rundt: Det er faktisk fullt mulig å arrangere et julebord som funker også for folk med hørselsutfordringer. Det er ikke spesielt vanskelig engang. Ikke koster det mye heller, og feststemningen blir garantert ikke noe dårligere. Faktisk synes mange med helt normal hørsel at et hørselsvennlig julebord også er bedre for dem.

Sju gode tips

Her er sju tips som bedrifter, restauranter, festarrangører og andre selskapsløver kan ha i bakhodet til neste julebord – helt gratis og til fri benyttelse for alle:

  • Bruk duk. Det demper lyder og ser flott ut.
  • Tenn lys. Det er lettere å høre folk du kan se.
  • Hold bordpynten lav. Igjen: Det er lettere å høre folk du kan se.
  • Dropp bordkort. Å kunne velge egen plassering for å sitte med det gode øret til, med ryggen mot en vegg eller ved siden av en kollega man vet at ikke mumler, er gull for en med nedsatt hørsel.
  • Dropp langbordet også. Små, runde bord der alle kan se hverandre er best.
  • Demp musikken. La folk snakke sammen uten å måtte rope.
  • Hold det eksklusivt. Et chambre séparée, der dere er adskilt fra andre gjester, er langt å foretrekke framfor noen bord i en stor, åpen restaurant.
  • Hvis du i tillegg velger en restaurant eller festlokale som har lyddemping i taket, tepper på gulvet og gardiner ved vinduene, er mye gjort. Er det også teleslynge og kanskje til og med et mikrofonanlegg der, har du truffet gull.

God jul, og godt, inkluderende julebord!

Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen.