En bitteliten, dresskledd pianist med barnehode sitter bak et enormt flygel på YouTube-filmen fra 2020. Opptaket viser verdens yngste komponist, Andrej Stojanovic fra Oslo.

Seks år gammel laget han sin første komposisjon. Samme år vant han førsteplass i Ungdommens Musikkmesterskap på piano. Siden har det blitt en rekke konkurranser, internasjonale priser, intervjuer og konserter. I fjor deltok han i TV2s Norske Talenter.

Liten gutt spiller på stor piano med orkester i Roma
BARNEKOMPONIST. Andrej under en konsert i Roma sammen med komponistlærer og dirigent Lorenzo Porzio. Foto: privat

Absolutt gehør

Andrej er begavet med det som i musikkverdenen kalles absolutt gehør (se faktaramme nederst). Noen omtaler ham som Beethoven nummer to, og det har han ingen ting imot. Han forteller at Beethoven og Mozart er hans store favoritter.

Din Hørsel møter Andrej og foreldrene i den serbiske kirken på Frogner i Oslo før påske, og Andrej vil gjerne spille noen stykker for oss. I vår uvitenhet spør vi om han har husket å ta med noter?

- Jeg trenger ikke noter, sier 11-åringen, som forbløffet sine foreldre med å skrive ned alle notene til «Twinkle Twinkle Little Star», da han hadde hørt melodien på TV som fireåring. At han i det hele tatt kunne høre musikk, var ingen selvfølge.

Uten språk

Da Andrej ble født på Bærum sykehus i 2012, «besto» han hørselstestingen uten merknader. Foreldrene forteller om en blid og rolig baby som utviklet seg normalt. Da han to år gammel begynte i barnehage, la personalet merke til at han hadde dårlig språk og lite samspill med andre barn. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ble derfor koblet inn.

- Vi var forberedt på sen språkutvikling, i og med at Andrej var tospråklig. Men vi begynte å lure på om det kunne være noe galt med hørselen, så vi kontaktet flere leger. «I Norge blir ikke barns hørsel testet før i treårsalderen, men her er ingen grunn til bekymring» var beskjeden vi fikk, forteller pappa Milos.

Vi var helt i sjokk da vi forsto at han faktisk hadde et stort hørselstap

Dårlig hørsel

Det var Andrejs farmor, pensjonert barnelege, som presset på for at hørselen måtte sjekkes før det gikk for lang tid. Under en ferie i Serbia i 2015 ble Andrej undersøkt av en anerkjent øre-nese-halslege. Han ga foreldrene en nedslående beskjed:

«Sønnen deres hører nesten ingen ting. Kanskje har han maksimum 20 prosent hørsel. Han bør opereres så snart som mulig».

- Vi var helt i sjokk da vi forsto at han faktisk hadde et stort hørselstap. Alle bekymringer kom på én gang. Ville en operasjon gi normal hørsel, eller ville Andrej forbli hørselshemmet resten av livet og få problemer med språk og læring? Jeg bekymret meg også for mobbing, forteller mamma Danka Radakovic.

Ifølge legen skyldtes hørselsproblemet at væske og slim blokkerte mellomørene, noe som krevde at det ble satt inn «lufterør» i trommehinnene. Knapt tre år gammel fikk Andrej en såkalt drenoperasjon på et sykehus i Beograd.

Språket kom på plass

Vel hjemme fikk gutten nå god oppfølging med hørsel og språk. Få måneder etter operasjonen kom ord og setninger på både norsk og serbisk. I starten snakket Andrej ganske høyt, minnes foreldrene, men dette normaliserte seg.

Det de la mest merke til, var hvor lett sønnen tok til seg ny kunnskap. Uten at de visste det, hadde han lært seg tall og bokstaver, både små og store. Før han var fire år begynte han å lese norsk og serbisk, og snart var han i gang med noter.

Smilende 11-åring på rød stol spiller piano
FAN AV BEETHOVEN. «Sonate nummer 9» av Ludwig van Beethoven er Andrejs favorittstykke.

Intelligent barn

Spesialpedagog Solveig Rossavik fulgte ham opp i barnehagen og la merke til et barn med spesielle evner. Hun tok en prat med foreldrene: «Andrej er veldig intelligent. Har dere vurdert å lære ham sjakk eller å spille et instrument?»

Dette ble starten på Andrejs musikkarriere. Han begynte med piano på den lokale musikkskolen på Slemdal. Etter at gehøret hans ble testet, ble han som femåring tatt opp som pianoelev ved Barratt Due Institutt i Oslo, som den yngste i historien. Ganske raskt begynte han også å komponere, og Andrejs stykker er blitt spilt på scener i både Roma, New York, Berlin og London. Ni år gammel debuterte han til og med som filmmusikk-komponist i de to norsk-serbiske filmene «Dødsleiren i Karasjok og de gode hjelperne» og «33 engler».

 

Bethoveens motstykke

Under intervjuet sitter hovedpersonen selv stille på en stol med et sjenert smil, mens han lytter konsentrert til det foreldrene forteller. Han har ingen minner om tiden rundt operasjonen.

- Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk vite at jeg nesten var døv som barn, sier Andrej, som i dag hører helt normalt.

Du trenger ikke hørsel for å komponere

Han kjenner godt til Ludwig van Beethovens skjebne, som endte med at han ble døv og måtte slutte å spille piano.

- Mens Bethoveen fikk dårligere og dårligere hørsel, ble min hørsel bedre.

At Bethoveen kunne lage store musikkverk uten hørsel, synes ikke Andrej er det minste rart.

- Du trenger ikke hørsel for å komponere. Ofte kommer det man har lyst til å komponere fra ens eget hode. Slik er det med meg. Det er ikke alltid jeg må høre musikk for å bli inspirert. Musikken kommer innenfra, og da setter jeg meg ned og spiller. Andre ganger lager jeg notene først, og spiller musikken på piano etterpå.

- Hvordan føles det når du har laget et nytt musikkstykke du har strevd med?

- Da kjenner jeg en bra følelse i hjertet og hodet. Nå har jeg endelig klart dette, så nå kan jeg gjøre noe nytt. Det er det jeg tenker, forklarer Andrej.

Han er i stand til å fange opp alle lydene rundt seg og forvandle dem til musikk

Andrej står med noteark i hånden og et drømmende blikk
PRODUKTIV. Så langt har Andrej komponert over 100 verk for orkester, kammerensemble og soloinstrumenter.

Unikt talent

De siste årene har han fått undervisning i musikkteori, musikkanalyse, pianospill og komponering på nett. Andrejs komponistlærer er en kjent komponist og dirigent fra Roma. I en e-post til Din Hørsel skriver maestro Lorenzo Porzio:

- Andrej kan nå langt! Han er en gutt som leker med musikk slik jevnaldrende gutter leker med ball. Han er i stand til å fange opp alle lydene rundt seg og forvandle dem til musikk.

Pianolærer Cristiana Pegoraro mener Andrej har en sjelden musikalsk gave og et sjeldent gehør. Hun tror eleven hennes kan nå langt, også som komponist, sier hun i en e-post.

Musikk er hele livet mitt

Ingen musikalske gener

Når Andrej blir spurt om hvor viktig musikken er for ham, svarer han slik:

- Hvis jeg måtte velge mellom å slette hele internettet eller all musikk i verden, så ville jeg ha slettet internett. Musikk er hele livet mitt. Men jeg er ikke så glad i moderne musikk, fordi den har så mye elektroniske lyder. Jeg liker den klassiske musikken.

Pappa Milos forteller at far og sønn har nokså ulik musikksmak, men at foreldrene har lært å like klassisk musikk. De har for lengst skjønt at det er NRK Klassisk som gjelder, hvis radioen er på.

- Men det er veldig irriterende med de nyhetene som kommer og avbryter musikken hver hele time, sier 11-åringen lettere oppgitt.

Han er vårt første barn, så vi trodde det skulle være sånn

En skulle kanskje tror at Andrej har arvet sine musikalske evner fra noen i familien. Kanskje foreldrene?   

- Nei, vi har ingen musikere i våre familier og har vært like overrasket som andre over Andrejs talent. Han er vårt første barn, så vi trodde det skulle være sånn. Nå har vi to andre sønner på seks og sju år og vet at det ikke er normalt å mestre det Andrej gjorde på samme alder, ler foreldrene. Mens Milos er utdannet fysioterapeut og jobber som helsefagarbeider, jobber Danka som hotellresepsjonist.

Smilende Andrej står mellom smilende foreldre
STOLTE FORLDRE. Danka og Milos er sjeleglade for at Andrejs hørselsvansker ble avdekket, slik at han kunne opereres. Slik kom språket og ikke minst musikken på plass.

Talentskole i London

I april skjedde det store ting i Andrejs liv. Da startet han som elev på talentskolen The Yehudi Menuhin School i London, som den første barnekomponisten i historien.

Under intervjuet noen uker før forteller 11-åringen at han har gledet seg lenge, selv om foreldre og søsken blir boende i Oslo. De har klare avtaler om hyppige besøk og tett kontakt.

- Nå kan jeg få lære et nytt fremmedspråk. Kanskje italiensk i tillegg til tysk. Ellers blir det mye musikk, smiler Andrej lurt.

Den ene drømmen er å kunne motta Oscar for beste filmmusikk

Han legger til at han også har andre interesser enn musikk – for eksempel matematikk og fotball. Men han har ingen drøm om å bli fotballstjerne.

- Jeg har to store drømmer. Den ene drømmen er å kunne motta Oscar for beste filmmusikk. Den andre er å få spille en av mine stykker med Oslo-Filharmonien på Slottsplassen for kongefamilien. Disse konsertene har jeg sett på TV.

Og foreldrenes drøm? At Andrej skal få fortsette med det han elsker så lenge som mulig, og at de en vakker dag blir kontaktet av en stiftelse eller en multimillionær som ønsker å finansiere Andrejs musikkundervisning.

- Det hadde vært en hyggelig telefon å få, ler foreldrene.