Arbeiderparti-regjeringen vil til høsten fremme lovforslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.
Et knippe statsråder med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen presenterte denne gladmeldingen på en pressekonferanse onsdag 5. februar i lokalene til Handikapforbundet. Her sa Støre blant annet dette:
- Takk til organisasjonene som har argumentert, minnet på og tidvis mast for å få til dette. Jeg vil se tilbake på dette som en av de tingene jeg er mest stolt av å ha vært med på.
En store gruppe
- Dette handler om en stor gruppe i samfunnet vårt og omfatter mange av oss, enten man har nedsatt hørsel, sitter i rullestol eller har andre funksjonsnedsettelser. Det er viktig at deres rettigheter både respekteres og tas vare på, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en uttalelse på regjeringens hjemmeside.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna redegjorde under pressekonferansen for hvordan de nå vil jobbe for å styrke rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Brenna understreket at dette vil bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne får muligheten til å delta i arbeidslivet.
 |
| VIKTIG. Leder Ragnhild S. Støkket i HLFs samfunn og politikk og kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery er skjønt enige om at FN-konvensjonen styrker likestilling og inkludering for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Foto: HLF |
En seier for likestilling
- Å få denne konvensjonen inn i norsk lov gir et viktig signal om at menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er like viktige som alle andres. Vi håper at Stortinget vil følge opp og vedta forslaget til høsten, sier en fornøyd leder av Samfunn og politikk i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), Ragnhild S. Støkket.
Støkket påpeker at en slik inkorporering vil styrke mulighetene personer med ulike funksjonsnedsettelser har til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre.
- Dette er en seier for likestilling, inkludering og mangfold. For personer med hørselsutfordringer vil dette bidra til en styrking av rettigheter på en rekke ulike områder, blant annet i arbeidslivet. Det vil også bidra til å oppnå en mer rettferdig behandling av hørselshemmede i hele landet, uavhengig av hvor de bor, sier Støkket.
På plass etter 18 år
Konvensjonen ble vedtatt av FN-forsamlingen i desember 2006, og undertegnet av Norge i en kongelig resolusjon i mars året etter (se faktaboks nederst).
Hørselshemmedes Landsforbund er en av over 100 organisasjoner som sammen med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har jobbet for at regjeringen skal inkorporere konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter i norsk menneskerettslov.
 |
| FORVENTNINGER. Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon har klare forventninger om at regjeringen følger opp med konkrete tiltak. Foto: Thomas Eckhoff, LDO |
En gledens dag
- Dette en gledens dag. Regjeringens vedtak er en anerkjennelse av at funksjonshemmede som gruppe diskrimineres fra vugge til grav. Og et klart signal om at vi nå får en bred politisk satsing som er svært etterlengtet, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
Han er særlig glad for at Tonje Brenna trekker fram funksjonshemmedes arbeidsdeltagelse. I dag er kun 38 prosent i denne gruppen i arbeid, mot 70 prosent i befolkningen som sådan.
- Det finnes knapt noe viktigere for et mennesker enn å ha en jobb. I tillegg går samfunnet glipp av masse god kompetanse. Jeg har en klar forventning om at regjeringen følger opp i praktisk politikk, både med lovendringer og økte budsjetter. Noen stikkord er universell utforming, økt arbeidsdeltagelse og større selvbestemmelse for utviklingshemmede, sier Thon.
Fakta
CRPD
- FNs generalforsamling vedtok FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 13. desember 2006.
- Norge undertegnet konvensjonen 30. mars 2007 i henhold til kongelig resolusjon av samme dato. 80 andre stater og EU undertegnet samtidig. Konvensjonen trådte i kraft 3. mai 2008, da 20 stater hadde ratifisert.
- Konvensjonens hovedformål er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette.
- Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. En inkorporering av konvensjonen i menneskerettsloven betyr at funksjonshemmedes rettigheter får et tydeligere vern og at konvensjonen vil ha forrang dersom det oppstår motstrid med annen lovgivning.
