Dagens praktisering av tilpasset opplæring og spesialundervisning fungerer dårlig for hørselshemmede i barnehage og skole, viser en ny forskningsoppsummering.
Bak arbeidet står Patrick Kermit, professor i samfunnsforskning ved NTNU, som har laget en utfyllende rapport på oppdrag fra HLF.
-Vi har grunn til å tro at det skjer veldig mye rart ute i kommunene. Til tross for enhetsskolens gode intensjoner om inkludering og tilrettelagt opplæring fungerer ikke dagens praksis. Den virker tvert imot ekskluderende for mange hørselshemmede barn og unge. Det triste er at de drar med seg konsekvensen av dette inn i voksenlivet, sier Kermit.
Stor enighet blant forskerne
Rapporten «Hørselshemmede barn og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole» er en kunnskapsoversikt basert på nordisk forskning fra 2000-2017. Hoveddelen av studiene som er inkludert er norske. Kermit er overrasket over hvor samstemte forskerne er i sine beskrivelser av hverdagen til hørselshemmede barn. De tegner et ensartet bilde av mangler og uheldige konsekvenser både sosialt og faglig, og de vektlegger særlig tre problemområder.
Faglig dårligere
Hørselshemmede barn og unge gjør det som gruppe faglig dårligere enn sine jevnaldrende i skolen. Dette skyldes blant annet at undervisningen gis på de hørende elevenes premisser, og at de hørselshemmede elevene må tilpasse seg denne praksisen så godt de kan. Mangel på ressurser, fagkompetanse, individuell og teknisk tilrettelegging i skolen bidrar til at hørselshemmede ikke får like stort utbytte av undervisningen som medelever, ifølge forskerne.
Strever sosial
Hørselshemmede barn har vansker med sosial deltakelse og likestilling i vanlige barnehager og skoler. Sammenlignet med hørende opplever de svakere relasjoner til jevnaldrende og mer ensomhet. Mange har ikke en eneste venn, og voksnes nærvær kan ikke kompensere for dette. God inkludering starter i barnehagen, men det er ingen grunn til å tro at det er lettere å lykkes her, bare fordi barna er små. Problemene kan starter i tidlig alder, viser forskning.
Blir ikke spurt
Mangel på medvirkning er et tredje område som fremheves i Kermit- rapporten. Det er fullstendig fravær av forskningsresultater som tyder på at hørselshemmede barn og unge blir spurt eller involvert når det gjelder oppfyllelse av rettigheter. De er i stedet prisgitt voksne som har all makt til å definere hva rett til tilrettelagt undervisning skal omfatte og når denne retten er oppfylt. Mange opplever avmakt, men kan ikke gjøre annet enn å tilpasse seg.
Tas ut av flokken
Patrick Kermit (bildet) mener de psykososiale kostnadene ved dagens system er de mest alvorlige og understreker at trivsel og det å føle seg som en del av flokken er helt essensielt for læringsutbyttet. Mange barn med hørselshemminger eller andre utfordringer tas ut av felleskapet for å få spesialundervisning.
Forskere har advart mot dette i flere år, senest i den såkalte Nordahl-rapporten som kom tidligere i vår. Nordahl-utvalget foreslår at retten til individuell tilrettelegging fjernes. Dette er ikke Kermit ubetinget enig i. Selv om retten og ressursene som følger med er individuell, betyr dette slett ikke at skolens tiltak skal preges av enetimer eller en-voksen-til- et-barn-tenking.
- Timene med tilpasset undervisning som det gis rom for innenfor dagens regler gis ofte som timer i enerom med egen lærer. Dette gjør at barn med hørselstap nærmest føler de er på besøk i sin egen gruppe eller klasse, noe som forsterker følelsen av annerledeshet og utenforskap.
Elevene må passe på lærerne
I stedet for at lærere og førskolelærere satser på ett tiltak må de tenke mer helhetlig, ifølge Kermit. Inkludering handler ikke om at den hørselshemmede eleven må streve for å tilpasse seg en praksis utformet for hørende. Inkludering betyr at skolens praksiser utformes slik at de i høyest mulig grad omfatter alle elevene som er tilstede. Undervisning i mindre grupper, klasseundervisning i hestesko, der hørselshemmede får visuell hjelp til å følge med i samtaler, og økt bruk av hørselsteknisk utstyr er enkle eksempler på tilpasninger som kan være til stor hjelp. Det er også på høy tid å frata hørselshemmede elever ekstrajobben de ufrivillig får med å passe på at lærerne faktisk tar i bruk tilgjengelig hørselsteknisk utstyr.
-At eleven får dette ansvaret er et tydelig tegn på fravær av inkluderende tenkning.
Lissom med på lasset
Kermit mener det er lett å undervurdere hvor slitsomt det er å være hørselshemmet i en vanlig skoleklasse med normal gruppestørrelse. Det er mye støy med mange samtaler på kryss og tvers.
-Det er et strev å forstå de voksne og et strev for å henge med i jevnaldrendesamtaler, der praten flyter fritt. Dette strevet og hørselstapet i seg selv oppleves som skamfullt, og mange bruker mye energi på å skjule og late som. De får kanskje være med, men de får ikke helt med seg det som skjer likevel. De er med på «lissom-lasset». Et godt uttrykk jeg har funnet i boken «Vågestykket» av Inger Anita Herheim, sier han.
Vanskelig for foreldre
-Hva er alternativet til dagens system?
- Det fins ingen enkle svar, og det er dette som gjør debatten så kompleks. Utfordringen er å se helheten når systemet ikke fungerer. Jeg har stor forståelse for foreldrene og skepsisen mot å oppgi retten til individuell tilrettelegging. I dag har mange foreldre med funksjonshemmede barn store ekstrabyrder, der de havner i en sakførerrolle for å sikre at ens eget barn får spesialundervisning på skolen. Det er helt opplagt at man kjemper for sitt eget barn. Samtidig er det også viktig å holde fokus på at systemet som helhet ikke fungerer. Uansett tror jeg foreldre har mye å vinne på å søke sammen og jobbe målrettet via organisasjoner som HLF, påpeker Kermit.
Viktig dokumentasjon
HLFs forbundsleder Morten Buan sier rapporten gir viktig dokumentasjon på en mangelfull opplæringssituasjon for hørselshemmede barn og unge. HLF har i mange år kjempet spesielt for denne gruppen.
- For å vinne frem med krav om sterkere rettigheter, økt ressurstilgang og bedre kompetanse er det viktig å kunne dokumentere hvor systemet svikter i dag. Med denne rapporten får vi se og høre hvordan barnehage og skole oppleves fra brukerens ståsted, sier Buan.
-Fins det noen lyspunkter eller trøst for foreldre i denne rapporten, forsker Patrick Kermit?
-Det er viktig å understreke at mange barn og unge med hørselshemminger klarer seg bra, selv om det generelle bildet er nedslående. Jeg vil si de som klarer seg på tross av og ikke på grunn av systemet. Som foreldre tror jeg man knapt kan oppleve noe verre enn å vite at ens eget barn har det vanskelig. Her fins det ingen enkel trøst å gi, men det er viktig å formidle at det ikke er barnets feil at ansvarspersoner og voksne ikke gjør jobben sin.
