Barnehagestøy ødela Evas hørsel

Små barn løper mellom trær og over bergknausene i Nordre Ås barnehage på Søndre Nordstrand i Oslo. Inne i gangen sitter Eva Sørensen på huk foran et barn som trenger hjelp til å få på skoene.

- Jeg er så glad i denne jobben, sier Eva. Og det til tross for at hun har fått en alvorlig hørselskade. Hun er utdannet barne- og ungdomsarbeider og har jobbet i Nordre Ås barnehage i 22 år. Hun har alltid likt jobben, men for noen år siden merket hun at noe var galt.

-  Det peip i ørene. Jeg merket ikke så mye til det mens jeg var på jobb, men når jeg kom hjem, var lyden veldig forstyrrende, forteller Eva i et intervju med Utdanningsnytt.

Hun tenkte det var naturlig at det sang litt i ørene etter en lang dag på jobb, så hun gikk ikke til lege.

Jeg tenkte at alle som jobber i barnehage har det sånn

- Når man trøster et barn som gråter eller skriker, så får man en ganske høy lyd rett inn i øret. Da kan det jo pipe litt etterpå. Jeg tenkte at alle som jobber i barnehage har det sånn.

Men plagene preget hverdagen mer og mer, og til slutt gikk hun til legen. Da var pipingen blitt så høy at hun var helt utmattet etter jobb.

- Det høres ut som sirisser om sommeren, og de er der hele tiden, forteller hun.

Hun ble henvist til øre-nese-halslege, som for to år siden ga henne diagnosen tinnitus.

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) viser at 15 prosent av barnehagelærere sier at de opplever sterk støy i barnehagen. Støyen er så sterk at de i minst en fjerdedel av arbeidsdagen må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt. Gjennomsnittstall for sterk støy på jobb er på ni prosent for resten av befolkningen. 

Vi kjemper en kamp for å få ned støynivået

På knausen utenfor Nordre Ås barnehage er utestemmer passe høye. Pedagogisk leder i barnehagen Malin Lifvergren har jobbet systematisk for å få barnas stemmer til å bli det.

- Jeg ble opptatt av dette med støy da Eva fikk tinnitus. Det hun har gått gjennom, unner jeg ingen, sier hun.

Malin er nyvalgt hovedtillitsvalgt i Søndre Nordstrand og kommer til å jobbe for å støydempe barnehager. Det har hun allerede god erfaring med.

- Vi kjemper en kamp for å få ned støynivået, og vi har gjort mange små tiltak. Det har ikke kostet mye, men gitt stor effekt, sier Malin.

Å la barna bli kjent med Skriketrollet er et av tiltakene mot høy lyd. Trollet er rødt på en side og grønt på den andre. Når barn eller ansatte synes det blir for høy lyd, henter de trollet og viser den røde siden. Avdelingen har også en dataskjerm stående høyt opp i et hjørne. På skjermen ser man fargerike baller som ligger ganske rolig i nedre del av bildet.

- Når lydnivået her inne stiger, begynner ballene å hoppe. Dersom ballene er helt oppe i øverste del, er det for høyt støynivå, sier Malin.

Barnehagens kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har ført til at de ansatte er blitt enda mer opptatt av skadelig støy.

- HLF har fortalt at også barna blir plaget av støy i barnehagen. Det gjør oss bare enda mer motivert, sier Malin.

For å skjerme de ansattes hørsel har barnehagen kjøpt støyreduserende ørepropper fra et lokalt firma til 200 kroner. Det er en billig investering for god hørsel, mener Malin.

Barna er blitt kjent med både trollet og skjermen.

- Det er like ofte barna som gir beskjed som de voksne, sier Malin.

Eva forteller at hun aldri har vært noen konsertgjenger og at hun ikke har vært utsatt for høye lyder andre steder enn på jobb. Hørselstesting har påvist at hun har et lite, aldersrelatert hørselstap i de høyeste frekvensene på én side.

- Ellers er hørselen min fin. Det er tinnituslydene som skaper problemer. Men jeg har ikke vurdert å søke om yrkesskadeerstatning. Selv om jeg er overbevist om at jeg fikk skaden her, så orker jeg ikke å ta en sånn sak. Jeg tipper at jeg ikke hadde vunnet fram, sier Eva.

Det synes Malin er synd. Også hun er overbevist om årsaken.

- Eva kan ikke bevise det, men leger som tviler på at barnehager har skadelig høyt støynivå, vet ikke hva en barnehage er. Jeg skulle ønske vi visste mer om støy tidligere. Det er så unødvendig at folk skal bli syke av å gå på jobb, sier Malin.

Eva jobber fortsatt, men hun er mer forsiktig enn hun var før. I snart to år har hun brukt høreapparater med motlyd til tinnitusen. Hun viser fram de små, blanke apparatene sine. Selv om de hjelper, er livet blitt annerledes. I tillegg til tinnitusplagene er hun også blitt lydoverfølsom.

- Etter jobb orker jeg ingenting. Jeg er helt utslitt i hodet og orker nesten ikke å være sosial. Jeg unner ingen å ha det sånn som meg, sier Eva.

Et halvår senere treffer Din Hørsel henne blant lekende kjeledresser i vinterland.

Mye positivt har skjedd i løpet av høsten. I oktober 2024 fikk Eva tilbud om rehabilitering hos HLF Rehabilitering på Lovisenberg i Oslo. Sammen med andre tinnitusrammede fikk hun her tverrfaglig hjelp og lærte å bruke kognitive verktøy som hjelp til selvhjelp.

- Jeg har fått mer energi og en mye bedre hverdag, både privat og på jobb. I løpet av en treukers periode har jeg vært fire ganger på kafé og har truffet venninner tre ganger. Det har jeg ikke orket på mange år. Og jeg sover bedre enn før, sier en optimistisk Eva.

Hun føler hun endelig har fått en viss kontroll på tinnitusplagene. Fire ganger i døgnet gjør hun avspenningsøvelser og bruker verktøyene hun har lært for å for å ignorere de plagsomme lydene.

Jeg har fått mer energi og en mye bedre hverdag, både privat og på jobb

- Dette hadde jeg aldri trodd var mulig. Bare så synd jeg ikke visste om rehabiliteringstilbudet tidligere. Hadde jeg fått denne hjelpa for et par år siden, så kunne jeg unngått den smellen jeg fikk, sier Eva.

På jobb har hun fått innvilget en ekstra ti minutters pause midt på dagen, slik at hun kan gjøre sine faste avspenningsøvelser.

- Nå ser jeg fremover. Jeg håper at det jeg har lært under rehabiliteringen gjør at jeg kan fortsette i jobben min. Det er målet mitt, sier Eva.

Overlege og forsker Lisa Aarhus ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har forsket på støyskader i mange år. Ifølge henne viser studier at barnehageansatte ikke har dårligere hørsel enn resten av befolkningen. Dokumentert hørselstap hos barnehageansatte skiller seg altså ikke fra normalbefolkningen.. 

- Det finnes flere studier om støyeksponering og hørsel i barnehager. De viser at lydnivået i barnehager på åtte timers basis ligger under det som er skadelig støy, men med enkelte støytopper over det som anses som ufarlig. Dette er hovedfunnene, men her kan det selvsagt finnes unntak. Når det gjelder tinnitus, så vet vi mye mindre. Tinnitus er vanlig i befolkningen og kan ha mange årsaker, sier Aarhus.

Tall fra Arbeidstilsynet viser at barnehageansatte oftere rapporterer at de har arbeidsrelaterte hørselsproblemer enn andre yrkesgrupper. Aarhus sier dette om tallene:

- Det blir bare spekulasjon hvorfor tallene fra Arbeidstilsynet viser dette. Jeg skulle gjerne visst det selv, men har ingen fasit. Det er i alle fall vanskeligere å høre godt når det er mye støy, og det er velkjent at personer som har tinnitus blir ekstra plaget når det er mye støy. 

- Selv om studiene viser at det i snitt ikke er flere barnehageansatte enn andre som har hørselsskader, kan man ikke utelukke at enkelte barnehager har ekstra dårlige støyforhold og ansatte med økt risiko for hørselsproblemer. Ved mistanke om dette bør bedriftshelsetjenesten komme til den aktuelle barnehagen for å gjøre en risikovurdering og utføre støymålinger. Det viktigste er at man gjør tiltak for å få ned støyen. Den er utvilsomt slitsom for både store og små, sier Aarhus.

Når er lyd skadelig?

"Kake" på nett kan hjelpe mot tinnitus