Fresvik i Sogn, juni 2017: Bjarne Bjørkevoll er i ferd med å legge seg etter å ha tatt av høreapparatene, når han plutselig hører salmesang fra kjelleren. I underetasjen overnatter et barnebarn.

- Jøss, har unggutten begynte å høre på kristen musikk? spør han kona. Men Edith Bjørkevoll hører ingen musikk, hverken fra kjelleren eller andre steder. Det er faktisk helt stille i huset.

Fra salmer til pop

Neste morgen våkner Bjarne til den samme salmesangen. 

- Jeg har hatt tinnitus i noen år og er for så vidt vant med å høre lyder andre ikke hører. Dette var og er likevel helt spesielt, vedgår 75-åringen. I to og et halvt år ha nå hatt musikk i hodet døgnet rundt.

- Jeg sovner til musikk og våkner til musikk.

Musikken varierer fra kirkemusikk og popmusikk til julesanger, brassband og korsang.

- Det høres ut som musikken kommer fra et naborom, så den er ikke helt øredøvende. Men volumet øker når jeg er sliten. Det er også slik at jeg bare hører deler eller halve strofer, som «spilles» om og om igjen. I en periode hørte jeg første del av «Fager kveldssol smiler». Det var veldig slitsomt.  

Tok medisinpause

Bjarne oppsøkte fastlegen kort tid etter at lydfenomenet oppsto, i håp om en logisk forklaring og behandling.

- Jeg har i flere år brukt medisiner mot en hypofyselidelse, så jeg tenkte at de kanskje hadde gitt meg hørselshallusinasjoner. I samråd med legen tok jeg en tablettpause på tre måneder. Det hjalp dessverre ingen ting.

Han har også søkt hjelp hos øre-nese-halsspesialist, hørselskontakt og audiograf. Uten hell.

VIL HJELPE ANDRE. Bjarne Bjørkevoll er ikke flau over å stå frem med problemet sitt. Hvis dette kan være til hjelp for andre, er han veldig fornøyd, sier. (Foto Privat)
VIL HJELPE ANDRE. Bjarne Bjørkevoll er ikke flau over å stå frem med problemet sitt. - Hvis dette kan være til hjelp for andre, er jeg fornøyd, sier Bjarne. Foto Privat

Googlet seg til svar

- Ingen hadde hørt om problemet mitt før. En av dem jeg søkte råd hos anbefalte meg faktisk å ikke snakke høyt om dette til andre. Heldigvis har jeg hele tiden følt meg trygg på at dette ikke er noe psykisk, så det rådet valgte jeg ikke å følge. Snarere tvert imot. 

Han har selv tatt kontakt med Din Hørsel for å dele sin historie, både for å hjelpe andre og i håp om å øke kunnskapen i det hørselsfaglige miljøet. Selv fant han til slutt denne kunnskapen blant forskningsartikler på internett. Bjarne googlet seg frem til at han har diagnosen Musical ear syndrom (MES), eller på norsk; musikalsk tinnitus. 

- Det fins jo forskning og kunnskap om dette i utlandet, men tydeligvis ikke i Norge. For meg var det beroligende å lese at jeg ikke er alene om problemet, og at nedsatt hørsel, høy alder og tinnitus øker risikoen for å få musikalsk tinnitus. Dermed fyller jeg flere kriterier.

Ménière og tinnitus

Den pensjonerte rektoren har hatt ménière i snart 30 år. I tillegg har han nedsatt hørsel og "normal" tinnitus i form av en pipelyd som kommer og går. Musikken i hodet derimot, fyller hver eneste time i døgnet.

- Å omgi seg med lyder eller å være opptatt av andre aktiviteter hjelper, akkurat som ved vanlig tinnitus. Jeg prøver derfor å få med meg det som fins av kulturtilbud, og én gang i uka trener jeg med aspirantene i korpset vårt. Da får jeg pause fra evighetsmusikken i hodet, forteller Bjarne.

I fjor gjenopptok han dirigentvervet for Fresvik skulekorps, hvor han har vært dirigent i nesten 25 år tidligere. Da kommunen trakk all støtte til korpset, stilte Bjarne opp som livberger.

Lært å leve med

- Tror du musikken du hører kan skyldes nettopp mange år med korpsmusikk?

- Nei, jeg hadde hatt pause fra korpset i mange år før jeg fikk dette problemet, og dirigentjobben tok jeg etterpå. Å kutte ut korpset for å se om det hjelper mot den indre musikken har jeg ikke særlig tro på. Det er uansett ikke korpsmusikk som dominerer i hodet mitt. 

-Hvordan unngå å bli gal av dette?

- Jeg har etter hvert lært meg å leve med musikken. Så lenge lydnivået ikke blir høyere enn nå, fungerer jeg godt. Det er også en trøst at jeg ikke er alene om dette, men jeg skulle ønske fagfolk visste mer. Det er viktig for oss å bli møtt med kompetanse i form av råd, veiledning og aller helst behandling.

SJELDEN. Øre-nese-halsspesialist Haakon Arnesen ved St. Olavs Hospital bekrefter at musikalsk tinnitus er en sjelden, men høyst reell hørselsdiagnose. Foto Bjørg Engdahl
SJELDEN. Øre-nese-halsspesialist Haakon Arnesen ved St. Olavs Hospital bekrefter at musikalsk tinnitus er en sjelden, men høyst reell hørselsdiagnose. Foto Bjørg Engdahl

Sjelden tinnitustype

Overlege og øre-nese-halsspesialist Haakon Arnesen ved St. Olav Hospitals høresentral i Trondheim omtaler MES som en sjelden tinnitusdiagnose. I løpet av sin karriere har han kun møtt en håndfull pasienter med diagnosen. Bjarne Bjørkevoll er ikke blant dem, og Arnesen uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

-Jeg skjønner at det er lite kunnskap om dette, særlig blant fastleger. MES er heller ikke særlig godt kjent blant oss øre-nese-hals-leger, medgir Arnesen.

Han tør ikke tallfeste hvor mange som kan ha diagnosen i Norge.

-Hvordan blir diagnosen stilt?

- Hallusinasjoner og mental sykdom blir fort tema, fordi skillelinjene går nettopp her. Hvis du hører et musikkstykke som ingen andre hører, men likevel tror at noen spiller, så dreier det seg om en psykiatrisk tilstand. Hvis du derimot er klar over at ingen spiller den musikken du hører, så er det MES. Alle pasientene jeg har møtt har vært fullstendig klar over at andre ikke hører den musikken de selv hører, sier Arnesen.

Tidligere musikkopplevelser

Han forteller at MES er knyttet til hvordan den ubevisste delen av hjernen vår jobber: For å kompensere for hørselstap og lyder som ikke lenger er der, begynner hørselssystemet å «produsere» egen musikk. MES blir derfor omtalt som en musikalsk fantomlyd.

-Trolig har en opplevelse opptatt tankevirksomheten til pasientene intenst i en periode før dette oppsto. En eller annen form for musikkopplevelse har satt seg fast. Jeg har for eksempel hatt pasienter som har hørt musikkstrofer fra begravelser de har vært i om igjen og om igjen, opplyser Arnesen.

Kognitiv terapi

- Denne sjeldne formen for tinnitus behandles med kognitive metoder, der målet er å begrense stressreaksjoner og i stedet gi lydene en mer positiv valør. Prinsippet blir det samme som med tinnitus, men MES-behandlingen blir litt enklere fordi årsaken er knyttet til musikk, tidligere musikkopplevelser og belastninger. Hvorvidt det er mulig å bli kvitt musikken i hodet, kan jeg ikke uttale meg om, men pasientene jeg har hatt kontakt med har lært å få et mer avslappet forhold til musikken, sier Arnesen.

Han mener alle som tilbyr behandling mot tinnitus også skal kunne behandle MES. Men fordi diagnosen er såpass sjelden, tror han likevel at bare en liten andel av norske tinnitusbehandlere har kjennskap til den. 

Les andre saker om tinnitus:

Jenny lever godt med tinnitus

Ti gode råd mot tinnitus