- Hvorfor valgte du å utdanne deg til audiograf?

- Planen var å bli audiopedagog, men så gikk det opp for meg at jeg måtte gå lærerskolen. Det var ikke det jeg ville. I 1978 fikk jeg jobb ved hørselssentralen i Arendal, og trivdes, og senere tok jeg utdanningen i Oslo. Det har vært en enorm utvikling og det er mye mer bevisste brukere nå.

- Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?

 -  Jeg har ofte lange dager, begynner klokken 9.00 og slutter rundt 18.00. Det er viktig å by på seg selv og være med å holde ventelistene nede. Jeg fikk en brutal start, to uker ut i pandemien, men kunne holde åpent fordi det var en-til-en møter, og jeg hadde fire pasienter om dagen. Nå er jeg oppe i cirka ti brukere om dagen, og det er nok. De som har behov for høreapparat, trenger god tid og mer hjelp for å bli trygge og motiverte til å bruke hjelpemiddelet. Jeg tar hørselstester, kontrollerer høreapparater og oppdaterer dem. Brukerne er i alle aldre fra fire til 104 år, og slik ordningen er i dag, må de betale selv. Jeg er også rundt i lag, foreninger og møter ansatte på sykehusene for å fortelle om bruk og stell av høreapparat.

- Hva er det beste og vanskeligste i jobben?

 - Det beste er at mange umiddelbart hører igjen, og jeg er med på å løse at sosialt problem. For meg er det en glede å se andre smile. Mange med redusert hørsel kan bli lei seg, deprimerte eller ensomme. Får de et høreapparat som fungerer, kan dette bedre seg, og de kan også komme tilbake i jobb. Når det gjelder det vanskelige, så savner jeg mer samarbeid med det offentlige. Pasienter som kommer fra en hørselssentral, burde også blitt fulgt opp av en privat audiograf.

Yrkesgruppens kompetanse kan benyttes på en bedre måte enn i dag

- Hvilke råd har du til andre som skal inn i yrket?

 -  De unge som kommer inn på høgskolen, skal vite at audiograf er et meningsfullt yrke der mange hjelper mange. Fagene er interessante, og det er spennende å komme ut i praksis. Det er alltid jobb å få, men du kan ikke velge over alt. Egenskaper som er gode å ha, er at du er tålmodig og glad i mennesker.

- Hva må til for å få flere audiografer inn i hørselsomsorgen?

Det er en utfordring. Systemet må endres. Audiografene må få henvisningsrett, og vi må ha refusjonsrett, så flere kan starte som private eller kommunale audiografer. Yrkesgruppens kompetanse og kapasitet må benyttes på en bedre måte enn i dag. Da jeg startet for meg selv, var vi seks private, men nå ser jeg at det er flere og flere som tar sjansen. Det må til for å få ned de lange ventelistene. Jeg hadde 40 års erfaring da jeg startet for meg selv. Jeg vet ikke om jeg vil anbefale dette til de som er nyutdannet. Det er en dyr investering, men det gir deg også en selvstendighet og en givende jobb.