-Jeg bare måtte gjøre noe, fordi jeg var bekymret. Noen elever lager tullelyder med mikrofonene, og mange glemmer eller lar være å bruke dem. Da mister Marcus det som blir sagt, og det er ikke greit, understreker Clara Josephine Rønnevig Fjeldheim (11) når hun forteller hvorfor hun for noen måneder siden tok kontakt med HLF. «Kan dere kanskje hjelpe meg?» skrev hun i e-posten til HLF.

Omsorg for andre

Clara deler skolepult med Marcus Eisold (12) på Bondi skole i Asker. Han har brukt høreapparat siden han var et par år gammel, og Clara merker godt hvor viktig de små bordmikrofonene og lydanlegget i klasserommet er for at Marcus skal henge med i timen. Clara er dessuten ei jente som ikke holder munn når noe er galt, og hun har stor omsorg for medelever, ifølge kontaktlærer Vigdis Hindhammer Borthen i 6 C.

ENGASJERTE. Bjørn-Inge W. Hidle og Lars Kristian Østmo Sundland fra HLF Briskeby videregående skole engasjerte sjetteklassingene ved Bondi skole i Asker
ENGASJERTE. Bjørn-Inge W. Hidle og Lars Kristian Østmo Sundland fra Briskeby videregående skole hadde mye spennende å fortelle til sjetteklassingene ved Bondi skole i Asker.

Som resultat av Claras engasjement - gjennom kontakten med HLF, samtaler med lærer Vigdis, Marcus, foreldre og andre voksne - får elevene i dag viktig besøk i lesetimen. De skal ikke lese. Derimot skal de høre hvordan det er å være elev med høreapparat og nedsatt hørsel.

Kan oppleves som mobbing

Det vet nemlig Bjørn-Inge W. Hidle fra Kristiansand (17) og Lars Kristian Østmo Sundland (17) fra Drammen mye om. Til daglig går de på Briskeby videregående skole i Lier, landets eneste videregående skole som er tilrettelagt for talespråklige hørselshemmede. I vanlig barne- og ungdomsskole opplevde de mange av de samme lydutfordringene som dagens hovedperson Marcus har.

Og de er ikke alene: Leking med mikrofoner og dårlige rutiner rundt bruken av hørselsteknisk utstyr ble trukket frem som et problem i HLFs mobbeundersøkelse blant hørselshemmede elever i 2017.

-Har noen av dere skadet foten, gått på krykker og opplevd at andre har tatt krykkene? Hvor lett var det da å gå? Litt sånn er det å høre dårlig når noen tuller eller lar være å bruke mikrofon. Du hører ikke ordentlig, og det er ganske dumt, sier Bjørn-Inge og Lars Kristian.

Spørrelystne elever

21 sjetteklassinger følger interessert med, der de sitter ved tremannsbord med mikrofoner på deling. Regelen er at de skal brukes hver gang noe skal sies i plenum, både i dag og alle andre dager når de har undervisning sammen med Marcus.

Elevene har mange spørsmål. I sin iver glemmer de å bruke mikrofon, men stadige påminnelser gjør at alle til slutt husker å trykke inn den gule knappen på mikrofonen før de tar ordet.

«Hva slags hørselstap har dere?», «Klarte dere å snakke ordentlig da dere var yngre?», «Leser dere på leppene?» og «Ble dere ertet fordi dere brukte høreapparat?».

MIKROFONSJEKK. Clara viser Briskeby-elev Bjørn-Inge hvordan mikrofonene skal brukes for at Marcus skal få optimal lyd.
MIKROFONSJEKK. Clara viser Briskeby-elev Bjørn-Inge hvordan mikrofonen kan slås av og på.

Gikk glipp av moroa

Nei, Bjørn-Inge og Lars Kristian ikke har følt seg direkte mobbet, men forteller at de har gått glipp av mye moro på barne- og ungdomsskolen, på grunn av misforståelser eller informasjon som har gått tapt. De har mistet turer med klassen, viktige beskjeder og poenget i vitsene som alle de andre lo av.

-Hvis både lærere og elever bruker mikrofon blir det lettere å høre for alle i klassen, gjentar de og gir følgende råd hvis noen sier «Hæ, hva sa du?»:

-Ikke si «bare glem det» og gå. I stedet må du gjenta en gang til, klart og tydelig. Særlig i gymsalen er det vanskelig å få med seg beskjeder på grunn av lydforholdene. Og til alle lærere vil vi minne om at det er lurt å notere viktige ting på tavla!

Elevhistorier fenger

Kontaktlærer Vigdis følger nøye med fra sidelinjen. Hun har tidligere latt elevene høre på hørselssimulatorer, slik at de skal få en viss forståelse for hvordan ulike hørselstap kan oppleves. Hun tror besøket fra Briskeby kan ha enda større effekt for å skape økt bevissthet og forståelse.

-Skal vi bli flinkere til å bruke mikrofon, slik at Marcus også får høre det vi snakker om? Spør hun når «spørretimen» er over etter 70 minutter. Elevene lover å skjerpe seg og passe på hverandre. Flere av dem sier de har lært mye nytt om hørselen som de ikke har tenkt over før. 

-Jeg har fått respekt for de som hører dårlig, sier en av jentene.

HEIER PÅ ELEVENE. Kontaktlærer Vigdis Hindhammer Borthen er stolt over å ha elever som Clara Josephine Rønnevig Fjeldheim og Marcus Eisold.
HEIER PÅ ELEVENE. Kontaktlærer Vigdis Hindhammer Borthen er stolt over å ha elever som Clara Josephine Rønnevig Fjeldheim og Marcus Eisold.

Glad og lettet

Etterpå møter Din Hørsel to lettede og fornøyde sjetteklassinger. Både Clara og Marcus har vært spente på hvordan dagen skulle bli.

-Det er viktig at flest mulig skjønner hvordan de kan hjelpe den som har nedsatt hørsel. Jeg håper alle blir flinkere med å bruke mikrofon nå, sier Clara.

-Ja, det håper jeg også. For det er ikke gøy å ikke få med seg ting, sier Marcus før han fornøyd løper ut til friminutt.

HLFs Seniorrådgiver Marit Skatvedt er full av lovord om alle involverte elever.

-At ungdom som selv har kjent problemene på kroppen står foran en klasse på denne måten har stor effekt. Det er også fantastisk og uvanlig at en 11-åring engasjerer seg så sterkt for å hjelpe en medelev, sier Skatvedt.

Les også:

Hørselshemmede strever i barnehage og skole

Briskeby-elever på Arendalsuka: - Gi oss lærere som forstår