HLF Østfolds leder Teddy Kjendlie deltok på tre møter som ikke var tilrettelagt for hørselshemmede. Arrangør? Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Diskrimineringsnemnda fastslår at Østfold fylkeskommune har brutt plikten til universell utforming.
I fylkesrådets handlingsplan for perioden 2016-19 heter det: «Østfold skal være et fylke med likestilling og fravær av diskriminering. Alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser.»
Liv og lære
Sterkt tunghørte Teddy Kjendlie, som er vararepresentant i Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, har erfart at det er langt mellom liv og lære i Østfold.
Første gang Kjendlie var til stede for å overhøre behandlingen av saken i fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne var 2. juni 2016. Møtet ble holdt i et eksternt lokale.
-Møtet var ikke tilrettelagt med teleslynge. Jeg ga beskjed til rådets leder og sekretær om at jeg ikke kunne oppfatte hva som ble sagt, og reiste hjem til Mysen.
Ble lovet bedring
Kjendlie sendte en forespørsel til diskrimineringsombudet med spørsmål om det var greit at man ikke tilrettela for hørselshemmede. Han fikk til svar at kan kunne sende en klage om dette fortsatte.
Samtidig fikk han muntlig beskjed fra et medlem i fylkesrådet om at de beklaget og at møtene skulle bli tilrettelagt i fremtiden.
Den gang ei.
Droppet bærbar slynge
Neste møte Kjendlie deltok på var 1. juni 2017. Her måtte han delta som medlem på grunn av fravær fra medlemmet han er vara for.
Heller ikke på dette eksterne møtet var det tilrettelagt med teleslynge, til tross for at fylkeskommunen og dermed rådet disponerer et bærbart teleslynge-anlegg.
-Det var meget utilfredsstillende ikke å oppfatte så mye av det som ble sagt, men jeg gjorde mitt beste.
Ingen unnskyldning
5. juni klaget Kjendlie saken inn for Diskrimineringsombudet.
-Jeg ble opprørt da jeg så fylkesrådets argumentasjon i sitt svar til ombudet: «Det er et fast medlem i fylkesrådet som har hørselsutfordringer, men vedkommende har sin egen løsning slik at behovet for teleslynge for fylkesrådets medlemmer sjelden er til stede. Alle møtene i fylkesrådet er åpne for publikum, men det er sjelden det kommer tilhørere».
-Så lenge møtene er åpne for publikum vil det alltid kunne være behov for teleslynge. Det er ingen unnskyldning at det sjelden kommer tilhørere, sier Kjendlie.
Klaget på ombudets avgjørelse
12. oktober møtte Kjendlie igjen opp som observatør i fylkesrådets møte, som da ble holdt i fylkeshuset. Heller ikke her var det tilrettelagt med teleslynge. Fylkeskommunen uttaler senere til Diskrimineringsnemnda at det på det tidspunktet ikke var gjennomført opplæring for det nye IR-anlegget for hørselshemmede.
Samme dag konkluderte Diskrimineringsombudet med at fylkeskommunen ikke hadde brutt plikten til universell utforming.
Kjendlie påklaget ombudets uttalelse 30. oktober, og 19. desember ble saken oversendt Diskrimineringsnemnda.
Østfold «dømt»
Saken gikk så sin gang frem til Diskrimineringsnemnda fattet sin beslutning 14. mai 2018: Østfold fylkeskommune har brutt plikten til universell utforming.
Nemnda skriver i sin uttalelse at nettopp Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne har en særlig plikt til tilrettelegging på sine møter. Det er også nemndas oppfatning at rådet hadde en særlig plikt til oppfølging av den manglende tilretteleggingen etter at saken ble brakt inn for ombudet.
-Flaut for Østfold
-Det er flaut at Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir «tatt» for ikke å legge til rette for hørselshemmede. Nå er det viktig at fylkeskommunen, både politisk og administrativt, gjør de endringer som skal til for at likestilling og tilrettelegging blir gjennomført i praksis. Fylkesrådets åpenbare mangel på vilje til å lytte til meg som hørselshemmet, selv etter at saken ble brakt inn for Diskrimineringsombudet, kan jeg bare ikke godta.
Kjendlie fikk anledning til å orientere om denne saken i Østfold fylkesutvalg i oktober, hvor både fylkesordfører og flere representanter ga klart uttrykk for at møter i fylkeskommunens regi så langt mulig skal tilrettelegges for alle som har behov for det.
-Det var et positivt møte. Og nå som Diskrimineringsnemnda en gang for alle har slått fast at møter skal tilrettelegges, kan ikke vedtaket bare legges i en skuff og glemmes, sier Teddy Kjendlie.
-Trodde det var i orden
Leder Roar Høisveen (Ap) i Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne beklager det som har skjedd under disse møtene, men bedyrer at nå er både teleslynge på fylkeshuset fullt operativt og at det bærbare anlegget er i orden og vil bli brukt ved eksterne møter.
-Fylkesrådet legger noen av sine møter utenfor fylkeshuset blant annet for å undersøke om kravene til universell utforming er fulgt der de avholder møte. Det gjelder for alle grupper funksjonshemmede, fra rullestolbrukere til hørselshemmede.
-Det viste seg at på et møte i Fredrikstad og det neste eksterne møtet på Borgarsyssel Museum at teleslyngene ikke virket. På fylkeshuset virket heller ikke anlegget, dessverre.
-Dere sjekket ikke på forhånd?
-Nei, vi trodde det var i orden.
-Teddy Kjendlie gjorde deg allerede i det første av disse tre møtene oppmerksom på at han var avhengig av teleslynge. Likevel tok dere ikke med det bærbare anlegget til neste møte for å være på den sikre siden?
-Nei som sagt, vi regnet med at det var i orden og var heller ikke klar over at det kom noen som trengte det.
-Litt spesielt at akkurat dette rådet blir «dømt» av Diskrimineringnemnda?
-Ja, og jeg beklager at vi ikke har vært gode nok. Men vi lærer av våre feil, og heretter skal teleslynge være på plass i alle våre møter, sier Roar Høisveen.
-Ikke akseptabelt
-Det er en trist og uakseptable, men dessverre ikke en overraskende situasjon Teddy Kjendlie har opplevd. Ekstra ille er det når det nettopp er Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne som ikke legger til rette for å inkludere alle, sier HLFs forbundsleder Morten Buan.
-Kjendlie er en ressurssterk person som vet å si ifra, men i de fleste tilfeller ville dette ha blitt forbigått uten noen reaksjon. Vi får håpe at denne saken kan rette oppmerksomhet mot det stadig tilbakevendende problemet som manglende tilrettelegging for personer med nedsatt hørsel faktisk er, sier Buan.