Dropper høreapparat tross nedsatt hørsel

De nye tallene går frem av en spørreundersøkelse på nett blant et landsrepresentativt utvalg på 1185 personer over 60 år, utført av Ipsos Norge på oppdrag fra HLF.

Her kommer det frem at fire av ti nordmenn over 60 år hører dårlig og at halvparten av dem opplever at dette hindrer dem i det sosiale liv. 16 prosent i aldersgruppen 60-70 år sier de aldri har testet hørselen, og 29 prosent sier det er over ti år siden forrige hørselstest.

HLFs generalsekretær Anders Hegre mener undersøkelsen med all tydelighet underbygger hvor viktig HLFs krav om hørselstest for alle over 60 år er.

- Uoppdaget hørselstap har store konsekvenser for den enkeltes livskvalitet og helse og er også et stort samfunnsproblem, sier han. 

Audiograf og audiopedagog Jorunn Solheim ved Lovisenberg Diakonale sykehus i Oslo har forsket på eldre hørselshemmede i en årrekke og kjenner igjen mange av problemstillingene i Ipsos-undersøkelsen, for eksempel at mange utsetter å gjøre noe med sine hørselsutfordringer.

Halvparten av høreapparatbrukerne forteller at det tok tre år eller mer fra de begynte å høre dårlig til de tok i bruk høreapparat.  

- Jeg er overrasket over at så mange lar det gå så lang tid og skulle gjerne visst årsaken. En hypotese er at det oppleves mer omstendelig å få tatt en hørselstest enn en synstest. Helsetjenestens tilgjengelighet og rykter om lange ventelister kan spille en rolle. Men aller mest tror jeg dette handler om at mange bruker tid på å erkjenne og ta konsekvensen av hørselstapet. Ikke sjelden hører vi følgende kommentar fra de som vegrer seg for å skaffe seg høreapparat, selv om behovet er tilstede: "Jeg hører det jeg vil høre". Dette tror jeg ikke stemmer helt. De færreste av oss liker å måtte spørre opp igjen, gang etter gang, falle ut av samtaler eller stadig misforstå det som blir sagt.

Solheim tror folk flest har lite kunnskap om hvor gode og avanserte moderne høreapparat faktisk har blitt. Web-undersøkelsen bekrefter et annet "kunnskapshull": 59 prosent av de spurte i alderen 60-70 år vet ikke at høreapparat er gratis i Norge.  

Nedsatt hørsel er én av de tre vanligste plagene man får som eldre. Sammenhengen mellom nedsatt hørsel og helseproblemer som depresjon, angst og demens er etter hvert blitt godt dokumentert. 

-  Likevel ser vi at en rekke andre plager og sykdommer trumfer hørselstap. Hørsel er ikke det eldre oppsøker lege for, selv om hørseltap påvirker helse og livskvalitet på mange felt. Både vår kognitive funksjon og glede og evnen til sosial deltakelse påvirkes når hørselen svikter. Det må derfor bli like selvfølgelig å følge opp hørselen som å følge opp synet. Nedsatt syn og hørsel, som begge er naturlige følger av aldring, beskrives ofte som «double trouble» i faglitteraturen, og sier noe om utfordringer knyttet til dette i det praktisk liv, påpeker Solheim.   

Solheim råd til den som mistenker at "noe" har skjedd med hørselen er å lytte til de rundt deg.

- Hørselstap kommer vanligvis gradvis, og det er ikke alltid at man registrerer endringene først selv. Lytt til barn og barnebarns vurdering. Hva mener de om saken? 

Hun mener en hørselsmåling kan være det første viktige skritt i en modningsprosess, som  kan øke motivasjonen for å takke ja til hørselsrehabiliterende tiltak.

- Noen trenger råd om høretaktikk og hvordan best mestre ulike lyttesituasjoner. Kunnskap, informasjon og rådgivning, både til den det gjelder og familien rundt, er et viktig sted å begynne. Anskaffelse av høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler er selvsagte oppfølgende tiltak, som kan bli aktuelle etter hvert, sier Solheim.

Hun støtter HLFs krav om et offentlig tilbud om hørselstesting blant folk over 60 år.

- Det må bli like selvfølgelig å følge opp hørselen som å følge opp synet når det svikter. Jeg er derfor helt enig i at et slik tilbud bør på plass, sier Solheim.