Høgskolelektor Øyvind Nordvik ved Universitetet i Bergen har i sin forskning funnet at det er sammenheng mellom hørselstap og livskvalitet, men at hørselstap i seg selv ikke nødvendigvis fører til dårligere livskvalitet. Avgjørende faktorer er egeninnsats og evnen til å mestre strategier for å leve godt med et hørselstap.

800.000 med hørselstap

Verdens Helseorganisasjon (WHO), som i dag 3. mars markerer Verdens Hørselsdag,  anslår at hørselstap rammer omkring 360 millioner mennesker verden over. Omkring 15 prosent av verdens voksne befolkning har en eller annen grad av hørselstap.

For Norge tilsvarer det over 800.000 personer. I tillegg kommer mennesker som er rammet av tinnitus og andre hørselsrelaterte plager.

Undersøkelsen er dels bygget på et spørreskjema hvor personer mellom 18 og 78 år – flest eldre - med hørselstap vurderer sin livssituasjon. Dels er den basert på Nordviks kartlegging av kunnskap og forskning om hørselstap og livskvalitet, samt hørselstap og distress (fortvilelse/engstelse).

Store forskjeller

Nordviks hovedfunn er at livskvaliteten hos personer med hørselstap oppfattes som like god eller litt dårligere enn i befolkningen ellers.

-Det er litt overraskende. Men i egenvurderingene til de som ble spurt i undersøkelsen, er det store variasjoner. Noen sier at dette skal de fikse – og fikser det, andre sier det er helt for jævlig.

-De med medfødt hørselstap føler en sterkere sammenheng mellom mestring og livskvalitet enn de som får redusert hørsel senere i livet. Svarene tyder også på at utdannelse og livskvalitet er positivt forbundet. Derimot er det ingen vesentlig forskjell på hvordan kvinner og menn oppfatter sitt hørselstap, sier Nordvik.

Undersøkelsen viser ikke spesielle forskjeller mellom livskvalitet og lite, middels eller stort hørselstap.

Livet går i bølgedaler

Neste skritt i Nordviks forskning er å se på hørselstap og livskvalitet i lys av genetisk eller sosial arv, og hvordan involvering av andre faggrupper, for eksempel psykiatrien, kan gi mennesker med hørselstap en bedre livskvalitet. På sikt vil også tinnitus og livskvalitet bli en del av forskningsprosjektet.

-Vi vet alle at livet går i bølgedaler, og derfor er evnen til egenmestring så viktig når det butter imot. Høreapparat er første skritt på veien til en bedre hverdag, men også det kan slå ulikt ut. Noen har for høye forventninger til effekten, andre får ikke den hjelpen og oppfølgingen de føler at de trenger.

Ta grep tidlig

Nordvik ser også en klar tendens til at jo lenger man går med et hørselstap uten å søke hjelp, jo større er sjansen for redusert livskvalitet.

-Vi har erfart at mange venter i opptil ti år før de tar den nødvendige telefonen til fastlegen for å be om å få utredet hørselen. Det skjer gjerne etter press fra ektefelle, fra barn og barnebarn, fra kolleger og venner. Mange gruer seg på grunn av fordommer mot hørselstap, som synlighet, skam og følelsen av å bli «gammel». Dessverre tar det altfor lang tid før mange innser at fordelene med å få hjelp er større enn ulempene.

Tenk nye tanker

Evnen til å innse at man faktisk hører dårlig, er avgjørende for livskvaliteten. Studier viser ifølge Nordvik at gode menneskelige relasjoner forlenger livet – og livskvaliteten.

-Det er viktig å være åpen om sitt eget hørselstap. Si til deg selv at du hører dårlig, si fra til kona eller mannen, barna, sjefen, kolleger, alle i din bekjentskapskrets. Det tror jeg også gjør det lettere å tenke positivt, og kanskje tenke nye tanker og få nye ideer om hvordan man best kan mestre hverdagen.

Mangel på kunnskap

Nordvik er klar på at det ikke bare er den enkelte som skal bære alt ansvaret for sin livssituasjon.

-Det er lett å si at alle kan lære seg mestringsteknikker, og det er fint å begynne i det små. Men de aller fleste er avhengige av hjelp, og må stimuleres til å søke denne hjelpen. Her spiller helsetjenesten en stor rolle. Men ansatte i helsetjenesten trenger mer kunnskap om hørsel. Det er de som møter disse menneskene, enten det er hos fastlegen, på sykehjem eller i hjemmetjenesten.

Ut til folket

Nordvik trekker frem HLF Briskebys prosjekt «En bedre hørselsomsorg» på Ringerike og i Hallingdal, og Arendal sykehus sitt prosjekt med ambulerende audiografer i Setesda, som to viktige prosjekter.

-Her bringer fagfolk kunnskap ut der folk bor, og det er en utmerket måte å gjøre kunnskapen anvendbar på. Resultatet blir bedre livskvalitet, sier Nordvik.