Elevenes rettigheter styrket i ny lov

Opplæringsloven, som omhandler 820.000 barn og unge i grunnskolen og videregående skole, trådte i kraft 1. august. Den er i store trekk en videreføring av den gamle loven, men spesielt elevenes rettigheter og medbestemmelse er styrket i den nye loven. «Barnets beste» er kommet inn som et viktig begrep nedfelt i en egen paragraf.

Begrepet spesialundervisning er erstattet med individuelt tilrettelagt undervisning, og den skal i størst mulig grad foregå innenfor klassefellesskapets rammer – og ikke i en-til-en-undervisning.

Dette er de viktigste endringene:

• Rett til å ta videregående opplæring til du fullfører. Hvis du stryker i ett eller flere fag på videregående, eller avbryter underveis, har du rett til opplæring helt til du har fullført. Tidligere har ungdom kun hatt rett til tre års opplæring.
• Rett til å velge videregående opplæring på nytt så mange ganger du vil frem til søknadsfristen det året du fyller 19 år. Tidligere har du bare hatt rett til ett omvalg.
• Rett til å ta et nytt fagbrev selv om du har et fra før, eller du har fullført med studiekompetanse. Etter den gamle loven hadde du kun rett til å ta ett fagbrev, og du hadde ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis du allerede hadde tatt studieforberedende.
• Utvidet målgruppe for oppfølgingstjenesten ved at tjenesten skal følge opp unge helt opp til 24 år, og ikke bare til 21 år. Dette betyr at flere unge som har falt utenfor skole og arbeid vil kunne hjelpes inn i arbeidslivet.

(Kilde: Kunnskapsdepartementet)

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har arbeidet med ny opplæringslov helt siden Nordrum-utvalget ble opprettet og etter at utvalget la frem sin NOU 2019:23.

Gjennom møter med utvalget, høringer og uttalelser har HLF gitt direkte innspill om hva som er viktig for elever med nedsatt hørsel.

- Det er tatt flere grep som reduserer bruk av ufaglærte assistenter. Viktig her er krav om relevant lærerutdanning ved ansettelse i lærerstilling, samt at kun de som er ansatt i lærerstilling skal ha faglig ansvar for opplæringen. I loven er det også tatt inn at fylkeskommunen skal sørge for at elever får en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring, sier HLFs forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen.

Trygt skolemiljø

Den nye opplæringsloven innebærer historiske utvidelser av elevenes rettigheter. Målet er at flere fullfører videregående skole og kvalifiserer seg til arbeidslivet eller videre studier.

- Elevene har rett på et trygt og godt skolemiljø. Skolene har også en plikt til å drive forebyggende arbeid, samt en aktivitetsplikt som sier at de skal gripe inn i enkeltsaker. Elevenes opplevelse av fellesskap er viktig for skolemiljøet, og i den nye loven er det derfor lovfestet at skolemiljøet også skal fremme inkludering, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun på departementets hjemmeside.

- Kommunene og fylkeskommunene har plikt til å ivareta elever etter opplæringsloven, og lærere og andre ansatte etter arbeidsmiljøloven. Vår jobb er å sørge for et godt regelverk og at alle i skolen har tilgang til god støtte og veiledning. Vi lytter til de som står i klasserommet hver dag, og hva de mener kan fungere.  

Viktig for samfunnet

Med den nye loven følger også en ny forskrift. De største endringene i forskriften handler om hvordan de utvidede rettighetene til videregående opplæring skal fungere i praksis.

- Hvis du stryker i ett eller flere fag, eller avbryter underveis, vil du med de nye reglene ha rett til opplæring helt til du har fullført og bestått videregående. Det er veldig viktig for den enkelte, og det er lønnsomt for samfunnet, sier Nordtun.

De som stryker til fag- eller svenneprøven som lærlinger i bedrift, og som ikke har fått forlenget lærekontrakten sin eller fått ny kontrakt, får også rett til mer opplæring.  

- Fylkeskommunen skal så langt det er mulig sørge for at de får mer opplæring i samme lærefag som de har vært lærling i, sier Kari Nessa Nordtun.  

Juridisk rådgiver Atle Larsen ved Funksjonshemmedes Fellesforbunds (FFO) rettighetssenter sier at den nye loven først og fremst er mer direkte og med klare føringer på konkrete tiltak.

- Retten til tilrettelagt undervisning er nå delt opp i tre ulike rettigheter; personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler, samt individuelt tilrettelagt opplæring. Bakteppet er som tidligere, at alle elever har krav på en likeverdig opplæring.

Ressurser og kompetanse

Det er et krav i loven at skolene bruker de ressurser og har den kompetanse som er nødvendig for at loven følges.

-Mange skoler har allerede ressurser og gode fagmiljøer, men loven stiller krav til at alle skoler skal gi den opplæringen som er nødvendig. Det stiller krav til formalkompetanse, som igjen vil føre til mindre bruk av ufaglærte assistenter.

En klar plikt

- Og det skal ikke stå på pengene?

- Nei, tilrettelagt opplæring er en klar rettighet, og den gjelder alle som har behov for det. Det er fylkeskommunenes og kommunenes soleklare plikt, uansatt hva det vil koste. Så det nytter ikke for en kommune å si at den har dårlig råd, sier Atle Larsen.

Joar måtte kjempe for jobbdrømmen

Lærer lærerne om hørsel