Elever får for mye ansvar

Rapporten «Betingelser for god inkludering i skole for hørselshemmede» som nå er lagt frem, peker på flere forhold som gjør skolehverdagen vanskelig for hørselshemmede elever i ungdomsskolene og videregående skole. Rapporten er skrevet av forskerne Odd Morten Mjøen, Patrick Kermit og Joakim Caspersen ved NTNU Samfunnsforsking, på oppdrag av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

-Med denne rapporten har vi fått mer kunnskap om praksiser for inkludering og om faktorer som er viktig for å lykkes med å skape likeverdig opplæring for elever med en hørselshemming. Manglende kunnskap om hørsel hos både skoleledelse og lærere, og også hos mange hørselshemmede elever, mangelfull kunnskap om og bruk av hørselstekniske hjelpemidler, og fare for sosial ekskludering og utenforskap er noen av problemene hørselshemmede elever opplever, sier HLFs forbundsleder Morten Buan.

Dette er noen av hovedkonklusjonene i rapporten, basert på intervjuer og spørreundersøkelse blant elever:

• Både lærernes kompetanse på tilrettelegging og elevenes kunnskap om egen hørselshemming er avgjørende for om medvirkning skal fungere etter hensikten.
• Flere elever opplever motstand mot bruk av mikrofoner og annet utstyr både blant lærere og medelever.
• Negative holdninger gir konsekvenser for elevenes selvbilde og valg som gjøres på lengre sikt.
• Spesielt lærere og medelever spiller en viktig rolle for sosial inkludering.
• Elever opplever et dilemma i forholdet mellom å være som alle andre og samtidig synliggjøre sitt behov for tilrettelegging.
• Det er skolens ansvar å legge til rette for medvirkning gjennom å sikre at aktørene, både lærere og elever, har nødvendig kompetanse for nå tilrettelegge opplæringen for hørselshemmede elever.
• Skolen som institusjon preges fortsatt av å være tilpasset den hørende eleven.
• Lærernes kunnskapsløshet er en kilde til å danne eller opprettholde praksiser som skaper ekskludering og utenforskap.

-Det er trist at negative holdninger til bruk av hørselsteknisk utstyr i klasserommet rammer hørselshemmede elever. Ikke bare skaper det umiddelbare problemer med å få med seg det som sies, men det får også konsekvenser for den hørselshemmedes elevens selvbilde. God kunnskap om hørsel og god vilje hos lærere og medelever er helt avgjørende for en likeverdig undervisning, sier Buan, som trekker frem denne betraktningen fra en av de intervjuede elevene:

«Det handler om at jeg merket at mange ble ukomfortable av å bruke høyttalere og mikrofon, når lærer og vikarer kom inn og: «Må jeg ha på det?» og «Hvorfor må jeg ha på det?» og sa det foran hele klassen, og de andre elevene forsvarte meg og sa de måtte ha det på fordi en elev som ikke hører, så var det «Hvem er denne eleven?», så … «Ja, det er meg» … så spurte vikaren om det var greit om han ikke brukte det […] så torde ikke jeg å si imot det … «Jaja, det går fint det!» Det er slike opplevelser, og så er det at folk tuller med det og snakker inn i mikrofonen, hvisker, slik at bare jeg hører det og sånn. Jeg ble lei av det.»

-Det er ikke elevens ansvar å sørge for tilrettelegging. Der er skolens ansvar å forberede lærere og vikarer, sørge for opplæring om behov for og bruk av teknisk utstyr, og ikke minst hvordan lærerne velger å håndtere situasjoner som oppstår. Den mest alvorlige konsekvensen av lærernes negative holdninger er at eleven opplever å være en byrde eller et problem for læreren eller klassen, og derfor velger å ikke be om tilrettelegging – med de konsekvenser det har for egen læring og trivsel, sier Morten Buan.