Det regjeringsoppnevnte Nordahl-utvalget foreslår å fjerne den lovfestede retten til spesialundervisning i skolen. HLF advarer sterkt mot det.
En fersk rapport viser at hørselshemmede barn gjør det faglig dårligere i skolen enn jevnaldrende, og at de har større utfordringer med sosial inkludering. Da mener HLF det ikke er riktig vei å gå å fjerne den lovfestede retten til spesialundervisning.
Du kan lese mer om rapporten her
HLF krever også at lærernes høreselsfaglige kompetanse må bli langt bedre enn i dag, og at universell utforming må styrkes også i skolen ved at det installeres lydutjevningsanlegg i alle klasserom.
HLFs landsstyremøte vedtok under sitt landsmøte i slutten av juni å innlemme opplæring som et av forbundets firer hovedsatsningsområder. Her kan du lese de to resolusjonene landsmøtet vedtok, og som sammen med andre resolusjoner er oversendt regjeringen:
Nei til å fjerne retten til spesialundervisning – styrk rettighetene
Nordahl-utvalget, et ekspertutvalg nedsatt av Regjeringen, foreslår å fjerne den lovfestede retten til spesialundervisning i skolen. Dersom dette skulle bli vedtatt kan dette får store konsekvenser for hørselshemmede barn.
Mange hørselshemmede elever går gjennom skolehverdagen uten å få med seg det som formidles fra læreren, eller å være en del av det sosiale samspillet i klassen. En fersk rapport[1] viser at hørselshemmede barn gjør det faglig dårligere i skolen enn jevnaldrende, og de har større utfordringer med sosial inkludering.
I lys av denne tilstandsbeskrivelsen foreslår Nordahl-utvalget å fjerne barns rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning fordi «spesialundervisning ikke fungerer». I stedet for en individbasert rettighet foreslås det som hovedprinsipp at alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal få nødvendig hjelp og støtte der de er av ansatte med godkjent pedagogisk utdannelse.
I Barneombudets fagrapport «Uten mål og mening» slår man fast at det ikke er slik at «spesialundervisning i seg selv ikke nytter – men at spesialundervisningen som gis ikke er god nok». Undervisningen må derfor gis av lærere med faglig god kompetanse. Man må ha høye forventninger til eleven, og innhold og organisering må være tilrettelagt elevens behov og være innrettet på å sikre hørselshemmede barn reell inkludering i elevfellesskapet.
HLF ber regjeringen sikre at den individuelle retten til spesialundervisning opprettholdes, og at barns rett til lærere med god kompetanse styrkes. Opplæringsloven bør endres slik at elevene sikres rett til opplæring av fagperson med godkjent utdanning og kompetanse."
Lydutjevningsanlegg i alle klasserom
Mange hørselshemmede elever går gjennom skolehverdagen uten å få med seg det som formidles fra læreren, eller uten å få med seg det sosiale samspillet i klassen. En fersk rapport[1] viser at hørselshemmede barn gjør det faglig dårligere i skolen enn jevnaldrende, og de har større utfordringer med sosial inkludering.
For elever med hørselshemming er det essensielt å skape et godt lydmiljø på skolen for å sikre et bra læringsmiljø og et inkluderende sosialt miljø. Studier av normalthørende barn sin evne til å høre i støy, viste at 6-åringer trenger lydforsterking på 20 dB for å høre 95 % av det som blir sagt i klasserommet[2]. Å installere lydutjevningsanlegg i alle klasserom vil være med å bidra til universell utforming i skolen. Dette vil ikke bare gagne hørselshemmede elever, men alle elever og ansatte. En teleslynge eller direktelyd for høreapparatbrukere er lett å installere der det allerede er god akustikk og lydutjevningsanlegg.
Regjeringen har i sin erklæring sagt at de skal prioritere universell utforming av skole. Lydutjevningsanlegg i alle klasserom vil muliggjøre likeverdig deltakelse, gi bedre læringsutbytte, sosial inkludering, og gi både elever og lærere en bedre arbeidshverdag
HLF krever at regjeringen følger opp sin erklæring om å sikre universell utforming av alle skoler, ved å sørge for at det installeres lydutjevningsanlegg i alle klasserom."
Du kan lese mer om skole og opplæring her