Emilie elsker sin egen skole

- Målet i dag er å finne noe å krangle om. Velg en troverdig og aktuell situasjon, ok?

Kontaktlærer Tom Aukner står foran sine fem elever i Helse - og oppvekstfags Vg1. Rundt halsen har han en mikrofon, slik at elevene får lærerstemmen direkte inn i høreapparater og cochleaimplantater (CI).

Morgenlyset prøver hardt å trenge seg på i klasserom 128, der elevene sitter i en halvsirkel med hver sin PC og elevmikrofon. Klassen har nettopp sett to filmer om konflikthåndtering. Nå skal de finne ideer til ulike rollespill. Hver fredag jobber de på ulike arbeidsplasser i distriktet, så det de lærer i dag kan bli nyttig ute i praksis.

Din Hørsel treffer Emilie allerede før første time denne tirsdagen i januar. Idet skolens kantine åpner klokka åtte er hun en del av den småtrøtte gjengen som forsyner seg av brødmat, pålegg og juice. Det er ansatte i Elevtjenesten som ordner med sånt, i likhet med alt annet som omfatter trivsel, helse og omsorg for elevene som bor på skolen. De er elevenes ekstramammaer.

- Fint å slippe å lage frokosten selv, sier Emilie mellom munnfuller av brød, ost og skinke. Det er bare et kvarter siden hun ble vekket av den vibrerende vekkerklokka under hodeputa. Skolen starter klokka 8.35. Emilie mener hun har god margin.

- Jeg har kort skolevei. Hun ler og nikker mot hybelbygget hundre meter unna, der hun har sitt lille hjem på 15 kvadratmeter med eget bad.

Da hun kom fra Lørenskog til Lier med flyttelasset sitt i fjor høst, var det et gjennomtenkt skolevalg. Hun hadde vært på skolen før. Kjærlighet ved første blikk. Omtrent sånn beskriver hun det aller første møte med Briskeby for snart tre år siden. Da deltok hun på en sommersamling og møtte hørselshemmede ungdommer fra hele landet.

- Det var godt å føle seg som en av mange og ikke være den ene som skiller seg ut. Jeg følte meg hjemme her før jeg begynte. Vi er som en stor, fin familie, sier Emilie, som har hatt CI på begge sider siden to-treårsalderen.

Hun beskriver årene på barne- og ungdomsskolen som slitsomme. Klassen hadde lydutjevningsanlegg og mikrofoner, men 25 elever lager mye lyd. Lydmiljøet var en daglig utfordring.

- Vi brukte mikrofoner i timene, men det funket dårlig på grunn av masse bakgrunnsstøy. Medelever tullet med mikrofonene, og det var veldig ubehagelig å få lyder rett inn i CI-en, forteller Emilie.

Etter skolen var jeg helt utslitt og sov mellom to og fire timer  hver dag

At medelever leker og tuller med mikrofoner når lærerne er uoppmerksomme, kan for eksempel være at de knipser eller slår, hvisker eller lager ulyder. På godt norsk kalles problemet mobbing. Over halvparten av hørselshemmede elever opplever ulike former for mobbing på skolen, viser en undersøkelse fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). For Emilie handlet problemet også om et evig slit for å henge med i undervisningen og samtalene i skolegården.

- Etter skolen var jeg helt utslitt og sov mellom to og fire timer hver dag. Jeg var sjelden ute med venner.

Det hun forteller er knapt til å tro etter å ha fulgt henne en hel dag. Her er ingen tegn til liten energi eller vennemangel. Emilie er hele tiden omgitt av venninner som klemmer og ler. Den høye jentelatteren henger som en usynlig sky rundt dem i friminuttene, korridorene, i kantina og på hybelbygget.

I timene derimot, er Emilie og resten av klassen stille. Lydnivået er behagelig lavt takket være moderne hørselstekniske hjelpemidler med lydutjevningsanlegg og teleslynge, ekstra lydisolering i rommene, tennisballer på alle stolbein og ikke minst få elever i hver klasse.

-  Jeg lærer veldig fort her. Hvis vi sliter med noe, får vi veldig god hjelp av lærerne 

På Briskeby fins ingen «bakerste rad», der elevene kan bråke eller gjemme seg. Lærerne ser og hører alle elever, og motsatt. En kjempefordel synes Emilie, som er avhengig av å lese på munnen.

- Jeg lærer veldig fort her. Hvis vi sliter med noe, får vi veldig god hjelp av lærerne med éen gang. Før hadde jeg ikke motivasjon til skolearbeid eller lekser, så karakterene mine var ikke på topp. Nå har karakterene blitt bedre.

Kontaktlærer Tom skryter av ungdommene sine og arbeidsforholdene på Briskeby, som i dag har 50 elever.

- Elevene våre er veldig omsorgsfulle og snille med hverandre. De gjør det de får beskjed om, så her er det lite tull i timene. For meg, som selv er tunghørt og bruker høreapparater, er det mye mer behagelig å jobbe her enn på en ordinær skole med opptil 30 elever i klassen. Det gjør noe med lydnivå og bakgrunnsstøy.

Friminuttene på Briskeby er korte; fra fem til ti minutter, og ingen skoleklokke ringer inn eller ut. I pausene samles ungdommene rundt en gedigen, svart skinnsofa i enden av korridoren. Allerede første uka kunne Emilie navnet på alle skolens elever. Rundt 40 prosent av dem er gutter.

Klokka 10.20 er det ny time og nytt fag: Helsefremmende arbeid er blant Emilies favorittfag på skolen. Lærer Nina Lolland Svendsen snakker om næringsstoffer, sunt kosthold og om Master Chef-konkurransen som elevene skal ha om ei uke.

- Dere jobbet godt i hele går med konkurransen, så jeg ser at dere er slitne i dag. Husket dere å ta pauser, egentlig?

Fem langhårede jenter rister unisont på hodet, og lærer Nina bestemmer seg for å begrense teorimengden resten av skoledagen. I stedet aktiverer hun elevene med blodtrykksmåling, BliMe-dansen og en gjennomgang av klassens anatomiske modell «Bob» og hans blottstilte innvoller og organer.

Hvile og pauser er et tema de ansatte på skolen ofte har oppe. Selv om Briskeby er skreddersydd for nedsatt hørsel, er det krevende for elevene å ha hørselen «påslått» fra morgen til kveld. Emilie innrømmer at hun ofte glemmer å lade.

- Jeg elsker å være sosial, og her er det alltid noen å henge med. Det er umulig å kjede seg. Men det hender jeg legger meg ned en halvtime når jeg blir ordentlig sliten. Ellers er jeg bare på hybelen når jeg skal sove.

Rett innenfor hybeldøra henger en turkis, teltlignende kosegenser med små søte bjørner. Klassevenninna Aurora Emilie Solgaard har maken med hjerter på. Når skoledagen er over klokka 15.45, kryper de inn i teltene sine for å spille spill, henge med andre og gjøre morsomme ting.

Tre ganger i uka får elevene servert middag i kantina. Ellers må de lage maten selv på felleskjøkken.

- Jeg lager mye pasta. Det er godt og ikke så dyrt. Vi har noen burgersteder rett ved skolen, men dit pleier jeg ikke dra.

Klær er også dyrt har hun erfart. Dessuten er det ikke smart å blande ulike typer klær og farger i samme klesvask.

Jeg føler jeg har blitt mer selvstendig dette halvåret når det gjelder økonomi og praktiske ting 

- Jeg føler jeg har blitt mer selvstendig dette halvåret når det gjelder økonomi og praktiske ting. Hjemme pleide jeg for eksempel å sette fra meg skitne tallerkener på kjøkkenbenken etter middag. Nå blir jeg irritert når andre gjør det samme, ler hun. Hver dag snakker hun med moren på telefonen.

- Emilie har vokst masse på å gå på Briskeby og har blitt mer selvstendig. Hun tar skolen veldig seriøst og ønsker å gjøre det bra, noe hun også gjør, forteller en stolt Monica Thorsen. 

Siden femteklasse har Emilie vært på jevnlige tegnspråkkurs. Det har også andre fått glede av. Hun er minileder i koret Soul Children Sign i Oslo, et barnekor som altså synger på tegnspråk. I fjor var hun tegnspråktolk under Melodi Grand Prix junior, og hun har tolket BlimE-sangen 2022, som ligger på YouTube.

- Å være på direkte-TV var lærerikt, spennende og litt skummelt. Jeg håper jeg får flere oppdrag, ja, forteller Emilie i et av de siste friminuttene denne tirsdagen.

To timer yrkesfaglig fordypning er siste post på timeplanen. Også det er blant fagene hun liker spesielt godt. At hun nå har praksisplass som assistent hos Statped frem til sommeren, er ikke tilfeldig.

- Jeg prøver å gripe de mulighetene som byr seg. Som assistent hos Statped er jeg med på ulike aktiviteter for elever, søsken og foreldre som går på tegnspråkkurs.

Når hun etter hvert er ferdig på Briskeby har hun et godt team i ryggen: Hørselspedagogene, som er stasjonert på skolen, gir råd og veiledning til alle landets elever med hørselsutfordringer, samt studiesteder og arbeidsplasser.

For meg høres det flott ut å kunne være den som hjelper andre

- Så hva drømmer du om for fremtiden, Emilie?

- Målet er å kunne jobbe med mennesker. For meg høres det flott ut å kunne være den som hjelper andre. Drømmen nå er å bli jordmor. Men jeg endrer mening litt for ofte, så det kan hende at det blir noe helt annet.