En handlingsplan uten handling

Solberg-regjeringens nye handlingsplan for universell utforming 2021-2025 ble presentert nylig under navnet «Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge». Ifølge regjeringen vil planen følge opp viktige FN-konvensjoner og EU-direktiver og videreføre viktige og vellykkede satsinger, samtidig som den åpner for styrket innsats på flere nye.

Generalsekretær Henrik Peersen i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) er skuffet over at handlingsplanen ikke definerer klare mål eller konkrete tiltak som vil bedre hverdagen for hørselshemmede.

-Enorme samfunnsendringer må på plass dersom man faktisk har som mål å rette opp den strukturelle diskrimineringen som hørselshemmede har opplevd på flere samfunnsområder i generasjoner. Denne planen svarer absolutt ikke på dette.

-HLF og våre medlemmer har i 30 år hørt på festtaler og fagre ord. Nok en gang blir vi servert et dokument som avdekker en manglende vilje til å definere mål og å handle. Til syvende og sist handler dette om et brudd på menneskerettigheter.

-Hørselshemmede har faktisk rett til full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger. Det er på tide at regjeringen tar dette på alvor. Dersom den ikke følger opp på en bedre måte enn det som skisseres i denne handlingsplanen, bryter regjeringen i ytterste konsekvens internasjonale konvensjoner, sier Peersen.

Han får støtte av Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Inge Teller Mørland, som sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité.

- Planen til regjeringen viser at det fortsatt er et stykke igjen før vi har et samfunn der alle har like muligheter. Denne planen er ingen kraftfull satsning. Til tross for at regjeringen godt kan ha gode intensjoner, kommer den i liten grad med noe nytt. Dessuten mangler planen tidsfrister for når universell utforming skal være oppnådd.-Arbeiderpartiet har på sin side et klart mål i vårt partiprogram om at Norge skal være universelt utformet innen 2035, sier Mørland.

Henrik Peersen synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen har så lave ambisjoner for hørselshemmede i arbeidslivet.

-At en regjering som gang på gang vektlegger viktigheten av å få flest mulig i arbeid har så lave ambisjoner rundt tiltak som kunne sikret at flere hørselshemmede kan stå i full jobb, er mildt sagt oppsiktsvekkende.

-En ny rapport fra FFO viser at kun 8,8 prosent av bedrifter har installert lyd- og taleutstyr. Dette er problematisk både for arbeidstakere som skulle få utfordringer med hørselen og arbeidssøkere som møter barrierer på vei inn i bedriften.

Frykter for ytringsfriheten

-Å være likestilt handler om å ha lik mulighet til å delta, få informasjon og ha en stemme som blir hørt på alle samfunnsområder, også i den offentlige debatten. HLF er rett og slett er bekymret for hørselshemmedes ytringsfrihet og meningsfrihet, samt manglende universell utforming av kultur, informasjon, kommunikasjon og mediesektor.  Svaret på denne bekymringen er i dette dokumentet redusert til at man skal vurdere kvalitet på krav til universell utforming i AMT-direktivet (audiovisuelle medier). Det er ikke skrevet noe om hva dette vil innebære. Det står ingenting om krav til teksting hele døgnet, til andre kanaler og kringkastere enn NRK. Dette er rett og slett for lite forpliktende og konkret.

Ikke midler til ny teknologi

-Pandemien har vist oss at digitale medier blir viktigere og viktigere. Nettmøter, seminarer, forelesninger og skoletimer på nett har blitt en del av hverdagen. Derfor sier det seg selv at det haster å tilføre friske midler til utvikling av tekst til tale- eller tale til tekst-teknologi. I denne handlingsplanen er det imidlertid ikke satt av én krone til denne teknologien som i en digital hverdag er helt nødvendig. I verste fall kan vi se for oss en hel generasjon hørselshemmede som ikke kan delta, fordi de digitale plattformene som man bruker i skole og arbeidsliv ikke er universelt utformet, sier Henrik Peersen.

Han er heller ikke imponert over regjeringens ambisjoner for en universelt utformet skole.

-Hvor mange år kan politikerne sitte å se på at hørselshemmede barn ikke får det tilbudet de rett på? Hvor mange generasjoner skal oppleve et læringsmiljø som ikke holder mål før man faktisk begynner å bygge skoler der alle barn får like gode muligheter til læring uansett hørsel?

-Det holder ikke å bare kartlegge og si at skolen er viktig uten at man setter av ressurser og stiller krav til å prioritere oppgradering av skolene. HLF må dessverre konstatere at regjeringen med denne handlingsplanen ikke satser konkret på prosjektet «Veikart for universell utforming av nærskoler innen 2020-2030» med de tidsfrister, delprosjekter og mål som er satt i dette, sier Peersen.

Ap: Veikart innen 2030

-Barnehagen og skolen danner grunnlaget for at alle barn skal inkluderes i samfunnet.  Alt starter her. Høyreregjeringens handlingsplan mangler ressursene som må til for å kunne gjennomføre blant annet veikartet for universelt utformede skoler. På motsatt side har Arbeiderpartiet programfestet at vi vil gjennomføre veikartet for universelt utformede skoler innen 2030. Vi vil føre en offensiv politikk som gjør at alle inkluderes i samfunnet, sier Inge Tellef Mørland.