Det var i februar 2023 at høreapparatbruker Marcel Lanckmans klaget hjemkommunen inn til Diskrimineringsnemnda for brudd på plikten til universell utforming i kommunale bygg. Rådhuset i Melhus og et kommunalt legesenter mangler teleslynger i publikumsskranken. Det samme gjelder kommunestyresalen og biblioteket. Rådhusets kultursal har teleslynge, men den har vært defekt i mange år.

Ikke den eneste

- Jeg har vært tålmodig lenge og har tatt opp problemet med Melhus kommune flere ganger. For over to og et halvt år siden var saken oppe i et formannskapsmøte, men lite har skjedd, sier Lanckmans.

Som mangeårig styremedlem i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) Melhus vet han at han ikke er alene om sin frustrasjon over manglende tilrettelegging for hørselshemmede i offentlige bygg. Han viser til at det statistisk sett er mellom 900 og 1200 høreapparatbrukere i kommunen og at behovet for teleslynger gjelder innbyggere i alle aldre.  

Ekskluderende

- Jeg føler meg ekskludert. Fordi kultursalens teleslynge ikke fungerer, kan jeg for eksempel ikke delta på Riksteatrets forestillinger. Jeg må reise til Trondheim, der de har fungerende teleslynger, hvis jeg har lyst til å se teater. For meg er det også vanskelig at det ikke er teleslynger i publikumsskrankene på rådhuset og legesenteret, sier 78-åringen, som har brukt høreapparat i 30 år.

Blir diskriminert

Klagen hans ble behandlet i Diskrimineringsnemnda den 6. mai i år. Her fastslo en enstemmig nemnd at Lanckmans blir utsatt for diskriminering av Melhus kommunen etter Likestillings- og diskrimineringslovens plikt til universell utforming.

Diskrimineringsnemnda påla samtidig Melhus kommune retting innen 15. juni. Hvis teleslynger ikke var på plass innen fristen, ville kommunen bli ilagt tvangsmulkt på 3.000 kroner per dag. Fordi kommunen ikke har etterkommet pålegget innen fristen, har kommunen per 31. juli pådratt seg dagbøter på til sammen 117.000 kroner. 

Ingen seiersglede

Lanckmans sier han ikke følte noen glede over å få medhold i klagesaken.

- Nei, dette føles ikke som noen seier. Det er egentlig bare frustrerende at en stor kommune som Melhus med over 17.500 innbyggere velger å ikke følge lover og regler som de er pålagt. Det er leit at kommunen har vært så sen med å følge opp saksgangen at innbyggernes skattebidrag til kommunen går til å betale store beløp i tvangsmulkt. Disse pengene kunne vært brukt på en mere fornuftig måte for eksempel til å installere flere teleslynger i nye og eksisterende offentlige bygg, sier han.

Portrett av mann i rutete dress
SJELDEN. Direktør Ashan Nishantha i Diskrimineringsnemnda sier det er sjelden at klagesaker ender med tvangsmulkt. Foto: Diskrimineringsnemnda

En selvfølge

I vedtaket fra Diskrimineringsnemnda heter det blant annet at: 

«På grunn av nedsatt hørsel blir klageren diskriminert som følge av manglende teleslynge. Det er ikke tilrettelagt for at han og andre med nedsatt hørsel kan delta på møter og arrangementer i kommunen».

«Det skal ikke være nødvendig for høreapparatbrukere å sjekke i forkant av et besøk om et offentlig bygg i kommunen har teleslynge. Det er en selvfølge at det finnes teleslynge, at den fungerer, at den er godt merket, at teleslyngen testes jevnlig, og at utstyret vedlikeholdes. Kommunen har økonomisk evne til å installere og sette i stand teleslynger. I Økonomisk handlingsplan for 2023-2026 har kommunen budsjettert med kr 300.000 for å leie inn ekstern konsulent for å kartlegge behovet for teleslynge i 2023. I perioden 2023-2026 er det samtidig ikke avsatt midler til å kjøpe inn og installere nødvendig utstyr eller å sette i stand defekt utstyr. Når kommunen kan leie inn konsulenter for kartlegging, må de også ha ressurser til å installere lovpålagt teleslyngeutstyr».

Ikke vanlig

Direktør Ashan Nishantha i Diskrimineringsnemnda opplyser at det er relativt sjelden at klagesaker ender med ileggelse av tvangsmulkt.

- Vanligvis er det nok å sende varsel om tvangsmulkt, så blir forholdet rettet innen fristen. Men slik ble det ikke her. Melhus kommune hadde frist til 15. juni med å rette opp mangelen. Nemnda fikk ingen tilbakemelding fra kommunen, og dagbøtene på 3.000 kroner begynte å løpe fra 17. juni.

Ba om stopp

4. juli mottok nemnda brev fra Melhus kommune om at de hadde mottatt meldingen om tvangsmulkt og at kommunen hadde gjort en bestilling på teleslynger hos leverandør. Her ba kommunen om at dagbøtene ble stanset i og med at utstyr var bestilt.

- Nemnda trenger imidlertid dokumentasjon på at pålegget er oppfylt, ikke bare at utstyret er bestilt med ukjent leveransedato. Dagbøtene vil derfor fortsette å løpe inntil vi får dokumentasjon på at utstyret er ferdig montert, opplyser Nishantha.

Bilde av mann i rutete skjorte
BEKLAGER. Morten Børseth, enhetsleder for bygg og eiendom, i Melhus kommune. Foto: Melhus kommune/Mariken Lie Melhus

Ikke prioritert

Morten Børseth, enhetsleder for bygg og eiendom i Melhus kommune, omtaler saken som beklagelig. 

- Vi har lenge vært klar over behovet for utskifting av gamle teleslynger i rådhuset. Nytt utstyr ble faktisk bestilt hos leverandør etter befaring for en god stund siden, men prosessen stoppet opp. På grunn av stort arbeidspress og mangel på ressurser i bygg- og eiendomsetaten ble ikke saken prioritert høyt nok, dessverre. Det endte med at vi måtte ha ny runde med ny leverandør og ny bestilling, og dermed gikk tida. Det verste er at utstyret ikke er spesielt kostbart, og monteringen er forholdsvis enkel, sier Børseth.

Venter på montering

I forrige uke ble teleslynger og høyttaleranlegg til 60.000 kroner levert til rådhuset i Melhus. På grunn av ferieavvikling, gjenstår monteringsarbeidet. Børseth håper likevel at publikumsskranken og kommunestyresalen skal ha fungerende teleslynger på plass i løpet av få uker. Også kultursalen får ny teleslynge. I tillegg er det bestilt ekstra høyttaleranlegg til et møterom.

- Hva tenker kommuneledelsen om at kommunen har pådratt seg så høye dagbøter?

- Det er beklagelig, men vi kan ikke gjøre annet enn å ta dette til etterretning. Vi håper likevel å komme til enighet med Diskrimineringsnemnda om en slags avkortning eller at dagbøtene stoppes. Hadde det ikke vært for ferietid, hadde jo utstyret vært på plass nå, sier Børseth.

Kostbar lærepenge

Han opplyser at Melhus ikke har hatt lignende klagesaker mot seg tidligere og at kommunen er rask med å tilrettelegge med hørselsteknisk utstyr for hørselshemmede i skoler og barnehager.

- For oss har vedtaket i Diskrimineringsnemnda vært en kostbar lærepenge. Vi har blant annet lært hvor og hvordan vi skal sikre oss det utstyret som best egnet til ulike lokaler og formål. Vi vil vi også skjerpe interne rutiner for opplæring og testing av teleslynger og høyttaleranlegg, slik at vi er sikre på at utstyret vi har både her og i andre bygg fungerer som det skal, sier Børseth.

Tankevekker

Generalsekretær Inger Helen Venås i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) synes det er nedslående at Melhus kommune har brukt så lang tid på å ordne noe de selv beskriver som en relativ enkel prosess.

-  Saken bør være en vekker for flere kommuner når det gjelder hvilket ansvar de har. Tvangsmulkt understreker dette tydelig.  Dessverre ser vi at det flere steder fortsatt ikke er godt nok tilrettelagt med teleslynger. Våre lokallag jobber godt for å få økt oppmerksomhet rundt problemet i mange kommuner. Dette er viktig, fordi det handler om inkludering eller ekskludering av mange mennesker.

Berømmer engasjementet

Venås sier at Hørselshemmedes Landsforbund er glad for Marcel Lanckmans engasjement og at han valgte å sende inn klage til Diskrimineringsnemnda.

- Det er ved å belyse bruddene på universell utforming at vi får endring og økt bevissthet rundt problemet, sier hun.