Feil og mangler i vedtak om spesialundervisning

Retten til spesialundervisning er hjemlet i opplæringsloven. Dette er en individuell rettighet som skal sikre at alle elever med særskilte behov får den opplæringen de har behov for.

Vedtaket om spesialundervisning blir fattet av rektor, og er en form for kontrakt som skal si hvilken opplæring eleven har rett til og hva skolen forplikter seg til å gi både når det gjelder kvalitet og omfang.

Øystein Stette, mangeårig skolemann og forkjemper for elevers rettigheter,  har lest alle tilsynsrapportene og gått grundig gjennom syv av dem.

Provoserende

- Mine funn er urovekkende og provoserende. Det er en form for «juridisk skandale». Det dreier seg om rettssikkerheten til de svakeste elevene og deres foreldre.

- Vedtaket om spesialundervisning er et grunnleggende juridisk dokument for elever og foreldre. Mangler her kan få store negative følger for elevene, sier Stette.

Må bli bedre

Det er statsforvalterne – de tidligere fylkesmennene – som fører tilsyn på dette området. I sin rapport fra i fjor skriver de: «Et fellestrekk i tilsynene fra 2020-2021, er at kommunene må bli bedre til å ivareta barnets beste og barnets rett til å bli hørt i saksbehandlingen sin. Vi ser at kommunene må bli bedre til å sørge for at enkeltvedtakene oppfyller krav til enkeltvedtak i forvaltningsloven. Mange enkeltvedtak mangler informasjon om klagerett, klagefrist, klageinstans, hvem klagen skal sendes til og en beskrivelse av både det rettslige og faktiske grunnlaget som er lagt til grunn for vedtaket.

Øystein Stette, som har en lang yrkeskarriere i skoleverket og i forvaltningen, ble så provosert av rapporten at han nå har skrevet og gitt ut boken «Vedtak om spesialundervisning – rektors plikter og elevers rettigheter» på Fagbokforlaget. Han har valgt å anonymisere skolene.

Her er noen av feilene Stette fant i sin gjennomgang av vedtakene:

• Mange av enkeltvedtakene inneholdt ikke opplysninger om hvilket innhold spesialundervisningen skulle ha og hvordan skolene skulle organisere undervisningen.
• Mange saker avdekket at skolene ikke tok stilling til hva som er barnets beste når de fattet vedtak om spesialundervisning.
• I mange saker innhentet ikke skolene samtykke fra elever over 15 år og foreldre til elever under 15 år, før de fattet vedtak om spesialundervisning.
• Mange av enkeltvedtakene ga ikke opplysninger om antall timer spesialundervisning elevene skulle ha i fagene, og samlet timetall for elevene.

Antall juridiske avvik varierte noe fra skole til skole, men alle hadde ett eller flere avvik.

- På godt norsk dreier dette seg om lovbrudd, noe også noen statsforvaltere kaller det rett ut. Når skolene fatter om lag 53.000 vedtak årlig, og statsforvalterne i tilsynene ikke fant skoler som oppfyller alle de juridiske krav til slike vedtak, ble jeg rystet.

- Jeg vet ikke kriteriene for hvordan statsforvalterne gjorde sitt utvalg av tilsynsskoler. Men når alle skolene som hadde tilsyn hadde avvik, så kan man undres på hvor mange skoler i Norge som ville ha hatt avvik ved et tilsyn. Derfor er det er grunn til å tro at dette dreier seg om mange tusen vedtak hvert år, sier Stette.

Det er kommunene som har ansvar for vedtakene, men de delegerer dette til rektor.

- Funnene i tilsynet avdekker mangelfull juridisk kompetanse hos rektorene. Når kommunene delegerer, må de følge bestemmelsene om internkontroll i kommuneloven § 25-1 og sikre at den som får delegert en oppgave har den nødvendige kompetansen. Her svikter kommunene, ifølge Stette.

Juristforbundet har uttalt: «Bare om lag fire prosent av landets kommuner har juridisk kompetanse innen oppvekst og utdanning. Lite tilgang på faglig ekspertise innenfor opplæringsområdet, kan ha store konsekvenser for forståelsen og håndtering av rettigheter og plikter i opplæringsloven.»

- Det er ikke rektorene som skal få skylden, men kommunene som ikke har en god internkontroll etter kommuneloven, sier Øystein Stette.

Dette er en forkortet versjon av en artikkel i Din Hørsel nr. 1-2022. Du kan lese hele artikkelen her.