Det finnes betydelig utfordringer og barrierer for funksjonshemmedes ytringsfrihet i Norge, viser en ny rapport. Dette føyer seg inn i bildet av systematisk diskriminering, mener Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har nylig presentert en rapport om ytringsfrihetens kår for funksjonshemmede i Norge. Formålet med rapporten var å kartlegge hvilke barrierer Norges største minoritet står overfor.
 |
| BARRIERER. Funksjonshemmede møter helt andre barrierer for deltakelse i den offentlige debatten enn alle andre, sier NIM-direktør Adele Matheson Mestad. Foto. NIM |
-Hvis man har en funksjonsnedsettelse, kan man møte helt andre barrierer for deltakelse i den offentlige debatten enn alle andre, sier NIM-direktør Adele Matheson Mestad.
Åtte barrierer
I rapporten har NIM identifiserte åtte utfordringer for funksjonshemmedes ytringsfrihet:
- Mangelfull tilgang til informasjon
- Mangelfull tilgang til ytringsarenaer
- Hets, trakassering og hatefulle ytringer
- Selvsensur og frykt for represalier
- Barrierer for deltakelse i det politiske og offentlige liv
- Utilstrekkelig personlig assistanse
- Usynliggjøring og stigmatiserende mediepresentasjon
- Negative holdninger mot funksjonshemmede
HLFs politiske sjef Merete J. Orholm er ikke overrasket over funnene i rapporten.
 |
| TA PÅ ALVOR. HLFs politiske sjef Merete J. Orholm mener myndighetene må ta rapporten om manglende ytringsfrihet på alvor. Foto. Bjørg Engdahl |
En stor utfordring
- Advokatfirmaet Nordhus og Aarø la i fjor frem en juridisk rapport på oppdrag fra HLF, som viste at hørselshemmede blir systematisk diskriminert på de fleste samfunnsområder, fra vugge til grav og på alle samfunnsarenaer. Denne rapporten bekrefter det samme.
-Det er en stor utfordring for ytringsfriheten at hørselshemmede møter barrierer i form av for eksempel manglende teksting på TV og nett, og at det mangler teleslynge eller annen lydoverføring i politiske møter og kulturelle sammenhenger.
-Denne rapporten må tas på alvor av myndighetene, som må ta ansvar for funksjonshemmedes ytringsfrihet. Et første svært viktig steg vil være å få strengere krav til teksting av direktesendte pressekonferanser og nyhetsoppslag som sendes over internett, sier Merete J. Orholm.
Mange har ansvar
På bakgrunn av det som har kommet fram i rapporten, fremmer Norges institusjon for menneskerettigheter flere anbefalinger for det videre arbeidet. Disse anbefalingene rettes mot stat og kommune, men også til politiske partier, medier og kulturinstitusjoner.
– Menneskerettigheter forplikter i utgangspunktet stater. Men på dette området er det imidlertid en rekke andre aktører som også har sentrale roller i å bidra til å sikre reell ivaretakelse av funksjonshemmedes ytrings- og informasjonsfrihet, sier Adele Matheson Mestad.
