Magnus (26) fikk høreapparater etter fire måneder. Søsteren Lene (30) måtte vente i to år. Nå har hun gitt opp.
De har samme type arvelig hørselstap, men gikk til lege i hver sin kommune og hvert sitt fylke. For Lene Olavesen Karlsen ble dette starten på en frustrerende og utmattende prosess med stadig lengre ventetid, kansellerte og utsatte audiograftimer, et firkantet regelverk og uflaks.
Tall fra landets hørselssentraler viser at gjennomsnittlig ventetid inn til audiograf nå er på 33 uker. Ventetiden har økt siden i fjor.
– Hadde jeg trengt rullestol, hadde jeg hatt det. Men høreapparat? Nei! sier Lene.
Mer enn to år etter at hun gikk til fastlegen med problemet, har hun fremdeles ikke fått høreapparat. Nå har hun gitt opp.
– Jeg klarer meg, men det er situasjoner der jeg sliter med å høre, sier hun.
Fredrikstad og Oslo
Broren Magnus Olavesen Karlsen bor i Fredrikstad og har en helt annen historie:
– Jeg fikk høreapparatet mitt for to år siden. Da hadde jeg startet prosessen hos fastlegen fire måneder tidligere.
Han fikk henvisning til øre-nese-halslege, test på Sykehuset Østfold Kalnes og samtale.
– Så ventet jeg et par måneder før jeg ble kalt inn igjen og fikk høreapparatene innstilt. De passet meg helt perfekt, sier han.
Sykdom flere ganger
Lene bodde i Oslo da hun var hos fastlegen sommeren 2021 for å få hjelp.
– Jeg fikk henvisning til øre-nese-halslege, og time i januar året etterpå, altså et halvt år senere. Da det nærmet seg timen, fikk jeg vite at det var sykdom på klinikken. Jeg fikk ny time i april.
I april kom hun inn til timen, fikk testet hørselen og høreapparater ble bestilt. Hun skulle få dem et par måneder senere.
- Det gikk kjapt å få dem, men det viste seg at disse høreapparatene ikke passet meg. Derfor skulle jeg få en annen type. Oslo Øre Nese Hals (ØNH) skulle bestille dem, slik at jeg skulle få dem på neste time, forteller Lene.
I mellomtiden hadde broren fått sine høreapparater. Siden han var fornøyd med sine, og de har samme diagnose, ville hun gjerne ha samme type apparater.
Det skulle vise seg å bli vanskelig.
Måtte sendes tilbake
– Tidlig på høsten skulle jeg komme tilbake, men audiografen ble sykmeldt, så jeg fikk ny time hos en annen i oktober. Da skulle jeg få de nye høreapparatene. Trodde jeg. Men da hadde det gått for lang tid siden de bestilte. Leverandøren måtte ha apparatene tilbake, og Oslo ØNH måtte bestille dem på nytt.
Lene fikk ny time i desember. Da fikk hun høreapparatene med oppfølgingstime i mars i år for å få dem innstilt. Igjen skapte sykemeldinger ved klinikken trøbbel, og timen ble utsatt til 25. september.
- Det ble over et halvår ekstra å vente bare for å få innstilt høreapparatene, og da ga jeg opp. Jeg skulle dessuten flytte fra Oslo, så jeg leverte dem inn. Mer enn to år etter at jeg begynte prosessen, sitter jeg fortsatt uten høreapparater, sier Lene.
Mistet motivasjonen
Hun innser at hun trenger høreapparater, men hun har mistet all motivasjon.
– Jeg får ta det etter hvert.
Hun synes det er ille at ventetiden er så lang at apparater som er bestilt må returneres til produsenten.
- Jeg har hatt timer hos flere audiografer, og det har vært bare surr med sykmeldinger. De forteller selv at de jobber så ekstremt mye at de ikke klarer å stå i arbeid. Av dem fikk jeg inntrykk av at det er mer stabilt på sykehusenes høresentraler.
Viktig på byggeplassen
Magnus har arbeidet som industriell maler og forteller at apparatene har hjulpet han veldig i en støyfull bygg- og anleggsbransje.
- Uten apparatene hadde jeg ikke hatt en sjanse til å høre noe. Det er mye støy, mye engelsk og mye gebrokkent språk. Hadde jeg ikke hatt høreapparater, hadde jeg ikke fungert i den bransjen.
Lyst og mørkt
Hørselstapet han og søsteren har innebærer at de ikke hører lyse og mørke toner. Magnus har alltid hatt dette problemet, mens Lene merket at hørselen ble dårligere da hun kom opp i 20-årene.
– Høreapparat er et hjelpemiddel som skal hjelpe meg med funksjonshemningen min, og det tar over to år. Man får ikke den hjelpen man trenger, rett og slett. Jeg synes det er veldig rart at det skal være så ille i Oslo, sier Lene, som nå har flyttet til Asker.
Engasjert mor
Lene og broren har hatt særlig én viktig støttespiller i prosessen med å få høreapparater: Moren Janne Olavesen har brukt høreapparater hele sitt liv og er tillitsvalgt i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Hun sitter blant annet i HLFs utvalg for høreapparatbrukere.
- Lang ventetid er en fanesak for oss. Vi i utvalget hører stadig om folk som er frustrerte og slitne fordi de må vente så lenge før de får høreapparat. Men jeg håper de færreste opplever å måtte vente så lenge som Lene.
Les også:
Fakta
Utprøving av høreapparater
Du kan prøve ut høreapparat i mer enn seks måneder, men seksmånedersgrensen kan ikke brytes hvis grunnen er at øre-nese-halsklinikken/legekontoret bruker for lang tid.
Leverandørene har plikt til å stille høreapparater til rådighet i et utprøvingslager hos hørselssentraler og avtalespesialister. Det er leverandøren som eier dette utstyret frem til leveringsdagen, det vil si den dagen apparatene utleveres endelig til brukeren. I denne perioden kan brukeren bytte høreapparat og prøve ut en annen modell.
Utprøvingen av apparater skal normalt ikke vare lenger enn seks måneder. Det går an å utvide denne tiden, men det er ikke lov å utvide den når grunnen er at utprøvingen er forsinket på grunn av manglende kapasitet hos den som formidler høreapparatet.
Kilde: Forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer (1997) | Folketrygdloven (1997) §10-