Hanne har skrivetolk på skolen

Hanne, som bor i Son i Viken, har hatt høreapparater siden barneskolen. Nå går hun andre året med idrettsfag på Kirkeparken videregående skole i Moss. Klasserommet er utstyrt med lydutjevningsanlegg og mikrofoner til lærere og elever. Likevel strever hun med å få med seg det som blir sagt i timene. Med 29 elever i klassen blir det mye lyd.

- Ofte hører jeg bare halve setningen av det lærerne sier, så jeg gjetter egentlig hele tiden og må spørre dem rundt. Fordi jeg har lært å lese på munnen, klarer jeg som regel å forstå sammenhengen. Men etterpå husker jeg lite av timen, fordi jeg har konsentrert meg så mye om å høre, tolke og tenke, forteller Hanne.

Den beste måten for henne å lære nytt stoff på er derfor å lese, i stedet for å få muntlig informasjon. Og det er her skrivetolking gir så stor gevinst, særlig på dager med mye teoretiske fag, som den onsdagen Din Hørsel er på skolevistitt.

Skrivetolking er rett og slett en smart oppfinnelse. Jeg får med meg mer av sammenhengen

Hanne har bestilt skrivetolk på hos Nav Tolketjenesten en drøy uke i forveien. Før historietimen starter kobler tolkene Ida Næset og Ingvild Stray opp en PC og hvert sitt tastatur. De bytter på å skrive hvert 15. minutt, og teksten sendes trådløst videre til Hannes PC. Hver gang læreren snakker i mikrofonen kan hun lese det som blir sagt. Uten å anstrenge hørselen.

- Skrivetolking er rett og slett en smart oppfinnelse. Jeg får med meg mer av sammenhengen og slipper å passe på at jeg får med meg det som skjer i timen. Da blir det lettere å lære og huske. Det er jo det jeg vil. Lære mest mulig når jeg er på skolen, sier Hanne.

Hun har vist kontaktlæreren sin hvordan skrivetolkene kan bestilles på Navs nettside. Målet er å ha tolkestøtte på dager med mye muntlig formidling og forelesninger.

Å bestille skrivetolk er en enkel affære etter at Nav har gjort tjenesten mer brukervennlig. Prosessen for å få skrivetolkhjelp på videregående derimot, har ikke vært like enkel for Hanne. Dette skyldes blant annet et innfløkt regelverk som involverer både folketrygdloven, opplæringsloven og tolkeloven. Et annet moment er uklarheter rundt hvem som skal betale for tolketjenesten. I Hannes tilfelle er det Nav som tar regningen.

At Hanne får dekket skrivetolk av Nav skyldes stor innsats fra foreldrene. Hjemme i Son står flere permer med informasjonsskriv, møtereferater, Statped-papirer og utskrifter av ulike lovverk om tilrettelegging i skolen.

I fjor høst var Hanne og moren Nina Birkeland på informasjonsmøte i regi av Nav for å lære tolkebestilling på nett. Da gjorde Nina kursholderne oppmerksomme på det hun oppfatter som mangler og uklarheter i lovverket rundt retten til skrivetolk.

Hva med elever som Hanne som har behov for og utbytte av skrivetolk? Og hvem skal betale?

- I opplæringsloven om tilretteleggingsplikt står det at skolen skal dekke og betale for tegnspråktolking i grunnskolen og på videregående skole. Men her står ingen ting om andre tolkemetoder, som for eksempel skrivetolk. Hva med elever som Hanne som har behov for og utbytte av skrivetolk? Og hvem skal betale?

Her ble kursholderne svar skyldig og tok spørsmålene videre innad i Nav. Deretter ble Arbeids - og velferdsdirektoratet koblet på saken. Også Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for den nye opplæringsloven, har nå fått problemstillingen på sitt bord.

Fikk positivt svar

Hanne slapp heldigvis å vente på eventuelle lovendringer. Rett før årsskiftet kom svaret fra Nav Hjelpemiddelsentral Oslo om at hun var innvilget tolk etter folketrygdlovens § 10-7 f, forskriftenes § 1 bokstav a. I vedtaket heter det at hun får dekket utgifter til tolkehjelp til dagliglivets gjøremål og at hun kan benytte tolk til hvilke formål og til hvilke tidspunkter hun selv vil.

I januar valgte Nina Birkeland å dele gladnyheten om tolkevedtaket på den lukkede Facebook-gruppen Hørselshemmet. Hun tok også kontakt med Din Hørsels redaksjon.

- Dette må flere hørselshemmede få vite om! Jeg tror svært få foreldre, elever og skoler vet at det er mulig å få skrivetolk via Nav, slik Hanne har fått. Det er et åpenbart behov for presisering av regelverket eller en lovendring, slik at retten til skrivetolk sidestilles med tegnspråk, sier en engasjert mamma.

Hanne er glad for all tilrettelegging og hjelp som kan gjøre skolehverdagen mindre krevende. Hun er alltid sliten når hun kommer hjem på ettermiddagene og må ofte hvile noen timer.

- Jeg har ikke så mye energi etter skolen, så jeg prøver å gjøre mest mulig oppgaver og innleveringer i skoletiden, forteller 17-åringen.

I mange år har hun vært aktiv seiler og har plass på det norske juniorlandslaget. Dette skoleåret har hun valgt å trappe ned trening i ukedagene, slik at skolen har førsteprioritet. Ambisjonene er klare.

- Resten av videregående skal jeg jobbe for å få best mulig karakterer. Akkurat nå har jeg lyst til å bli advokat eller siviløkonom. Det betyr mange år med studier, men da får jeg forhåpentligvis en god jobb med grei lønn. 

Jeg merker jo at denne hjelpen gir meg mer overskudd i hodet 

Når Hanne etter hvert skal studere videre, vil hun ha lettere tilgang på skrivetolk. Tolkebrukere som er studenter eller arbeidstakere har nemlig prioritet foran såkalt skrivetolking til daglivets gjøremål i Navs system. (Se faktasak). Som student kan Hanne bestille skrivetolker en hel dag og ikke bare i noen timer av gangen. Det ser hun frem til.

- Skrivetolk hele dagen hadde vært behagelig! Jeg merker jo at denne hjelpen gir meg mer overskudd i hodet, sier Hanne til sine to hjelpere etter endt skoletime.

Det er få elever i videregående skole som har skrivetolk, men hvor mange det gjelder har ikke Nav tall på. Dette opplyser seniorrådgiver Linda Stadshaug ved Nav Hjelpemidler og tilrettelegging i en e-post til Din Hørsel. 

Nav jobber nå med å avklare hvor rettighetene til skrivetolking skal ligge.

"Lovgrunnlaget i denne saken vil bestå av både folketrygdloven og opplæringsloven. I tillegg kan tolkeloven som ble gjeldende fra 1. januar 2022 påvirke grensedragninger mellom etatene. Dette holder vi nå på å avklare i samarbeid med Arbeids - og velferdsdirektoratet. Når det gjelder rett til tolk etter opplæringsloven, er dette en sak for Kunnskapsdepartementet", skriver Stadshaug. 

Regjeringen la nylig frem forslag til ny opplæringslov, som skal gjelde fra høsten 2024. 

Den 20. april blir det høring om opplæringsloven i Stortingets utdannings- og forskningskomite. Her vil HLF komme med flere innspill til lovforslaget.

Les også: Bedre skolestart for hørselshemmede

Emilie elsker sin egen skole