- Hvorfor valgte du å utdanne deg til audiograf?
- Det var egentlig helt tilfeldig at jeg oppdaget utdanningen, men jeg falt for studieplanen. Den var spennende og variert med mange fag jeg hadde interesse for. Den gangen visste jeg ikke hvor godt dette yrket skulle passe for meg. Det fant jeg ut etter hvert.
- Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?
- Dagens starter vanligvis med første kunde klokka 8.00, og jeg jobber til klokka 16. Jeg gjør klassiske audiografoppgaver som hørselsutredning, testing, tilpasning og justering av høreapparater, ørevoksfjerning og enkle reparasjoner. Noen har apparater fra det offentlige, andre har kjøpt apparater hos oss. Jeg kartlegger også tinnitus og nedsatt lydtoleranse og har kontrolltimer med kunder som får tinnitusbehandling med Tinnitus Retraining Therapy (TRT) eller Lenire. Noen av dem får rådgiving og oppfølging via videokonsultasjon.
- Hva er det beste og vanskeligste i jobben?
- Det mest givende, både som offentlig audiograf og her, er å være vitne til at min litt sære fagkunnskap kan være til så stor hjelp for andre. For meg er det også meningsfullt med faglig fordypning. Det vanskeligste er å stadig erfare at hørselsomsorgen i Norge ikke fungerer. Mange med hørselstap, tinnitus og nedsatt lydtoleranse får ikke den hjelpen og oppfølgingen de trenger.
Dette er et håndverk som bare audiografer kan
- Hvilke råd har du til andre som skal inn i yrket?
- Jeg håper de har pågangsmot og stolthet for yrket og at de skjønner hvor viktige de er. Som audiograf må man både være flink til å lytte og snakke med folk og være grundig med detaljene. Vi programmerer jo små datamaskiner som gir bedre hørsel, og dette er et håndverk som bare audiografer kan. Vis hva slags kompetanse dere har!
- Hva må til for å få flere audiografer inn i hørselsomsorgen?
- Det er på høy tid at audiografer blir førstelinje og får egen refusjons- og rekvisisjonsrett. Det hadde endret den uholdbare situasjonen vi har i det offentlige nå. Dagens system må endres, slik at tilgangen til oss audiografer blir lettere. Vi skal være på høresentraler, hos avtalespesialister, på kompetansesentra, i kommunen, i egen klinikk på hjørnet, i tverrfaglige miljøer, på utdanningen og i audiograf-fellesskap med ulike spesialfelt. Når audiografer får selvstendige rettigheter til å utrede, behandle, søke om og utlevere høreapparater og lydgeneratorer, tror jeg audiografyrket blir populært.