Helseministeren vil ha hjelp av HLF

I en videohilsen til landsmøtet i Bodø i dag takket Kjerkol for at HLF bidrar sterkt i helsetjenesten og helsemyndighetenes arbeid.

- Dere er en viktig ressurs, og samfunnet er helt avhengig av frivillighet.

- Regjeringens mål er jo å skape trygg helse og omsorg i vår felles helsetjeneste. Et viktig område for oss er å skape gode og sammenhengende pasientforløp. Vi skal derfor lage en nasjonal helse- og samhandlingsplan som skal vise retning på hvordan vi skal få til en desentralisert helsetjeneste, med gode og likeverdige helsetjenester i hele landet.

- Innen hørselsfeltet skal Helsedirektoratet i år utrede tiltak for å øke kompetansen i kommunene om hørselstap og vurder tiltak for å gi brukerne mestring gjennom bedre opplæring. Direktoratet skal også vurdere endringer i regelverk og veiledere for å bidra til god hørselsomsorg i kommunene og i spesialhelsetjenesten. Og her er dere viktig kunnskap. Vi ønsker at HLF kommer med gode innspill både til direktoratets arbeid og til helse- og samhandlingsplanen. Vi vet at det finnes potensial for bedre tjenester og at endringer vi foreslår bør være forankret i kunnskapen til bruker og fagpersoner i helsetjenesten, sa Kjerkol.

HLFs generalsekretær Inger Helene Venås konstaterer at Kjerkol ikke kom inn på hørselsplan spesielt, slik HLF lenge har krevd og etterspurt. Venås er likevel glad for at statsråden vil starte arbeidet for en bedre hørselsomsorg.

- Nå vet vi at vi må være tett på prosessen og være pådrivere for at arbeidet som Helsedirektoratet nå setter i gang skal bli presist og godt, sier Venås.

Hun mener det treårige handlingsprogrammet, som HLFs landsmøte nå har vedtatt, er veldig bra.

- Det favner bredt og peker ut vår strategiske retning. Summen av dette kan langt på vei oppsummeres i vårt ønske om en helhetlig og forpliktende nasjonal hørselsplan. Det handler om mer informasjon, bedre og flere mestrings- og rehabiliteringstilbud, kompetanseøkning og hørselsfaglige stillinger i helsetjenesten, tydelige ansvarsavklaringer og bedre samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, sier Venås.

Det var knyttet stor spenning til forslagene om at Hørselshemmedes Landsforbund skulle skifte navn. Og spennende ble det. Et forslag fra HLF Rogaland om å endre navn til Hørselens Landsforbund ble først nedstemt. Sentralstyrets forlag om å endre navn til Hørselsforbundet ble deretter også nedstemt - med kun én stemmes margin. Hørselhemmedes Landsforbund (HLF) lever altså videre.

Les også: Strategisk fremtid for HLF

Møt deltakere og delegater på HLFs landsmøte i Bodø. Vi har spurt tre av dem: Hva er din hjertesak?

Helt siden jeg kom inn i HLF på 1990-tallet har jeg vært opptatt av det store behovet for praktisk hjelp, veiledning og informasjon som høreapparatbrukere har. Dette informasjonshullet prøver jeg å tette som likeperson, og det er i denne rollen mitt engasjement ligger. Uansett hvilke sosiale sammenhenger jeg er i, så snakker jeg om hørsel. Det er rett og slett trist når høreapparater bare blir liggende ubrukte, fordi folk ikke vet hvor de skal få hjelp enten problemet er tette slanger eller at tilvenningsperioden er tøff. Mange tror de maser, når apparatene ikke fungerer optimalt, og de må kontakte audiografen sin. At justeringer er helt nødvendig for å oppnå god tilpasning vet ikke nye apparatbrukere. Men jeg forteller dem det!  

Organisasjonsarbeid er min store hjertesak. Jeg er opptatt av at vi må få tettere dialog og mer samarbeid mellom lokallag og fylkeslag i HLF. Gjerne på nye måter i form av nettmøter på Teams. Her i Nordland har vi for eksempel 16 lokallag, der det sitter tillitsvalgte med mye kunnskap og erfaring. Vi har alle et felles mål, nemlig at vi ønsker å gjøre hverdagen enklere og bedre for hørselshemmede. Lokalt har vi de samme utfordringene og mulighetene, enten det handler om mangel på hørselskontakter og audiografer, eller nye måter å få medlemmer på. Hva kan vi bli bedre på, og hvordan dele kunnskap og erfaring? Her kan vi lære mye av hverandre.

Jeg er spesielt opptatt av hørsel og psykisk helse. Både sammenhengen mellom hørsel og psyke, og det å ha utfordringer på begge områder, slik jeg har. Hørselsnedsettelse kan skape sosial isolasjon og et negativt selvbilde, og dette er det viktig å være åpne om. Da jeg kom fra Moldova til Norge for 13 år siden hadde jeg store problemer på grunn av hørselen. I dag har jeg heldigvis gode høreapparater og vet mye om hjelpemidler, tilrettelegging og rettigheter, takket være HLF. Det jeg savner er et forum for oss som har flere utfordringer på grunn av traumer eller andre psykiske belastninger. Å dele erfaringer er hjelp til selvhjelp.