HLF krever at regjeringen henter «Veikart for universell utforming av nærskoler innen 2020-2030» opp fra skuffen, og bevilger 200 millioner kroner årlig i øremerkede midler. Opposisjonen på Stortinget stiller seg bak kravet.
Veikartet, som er utarbeidet av Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) etter innspill fra HLF og andre brukerorganisasjoner, er ifølge HLF og FFO kanskje det viktigste inkluderingstiltaket i norske skoler. Det skal gi elevene mulighet til å gå på sin nærskole i lokalmiljøet hvor de vokser opp sammen med sine venner.
Regjeringspartiene uteble
Tirsdag 25. februar inviterte FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) til den politiske konferansen «Fra festtaler til økt satsing på universell utforming av grunnskoler». Representanter for opposisjonen – Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Senterpartiet og Fremskrittspartiet - møtte opp, men ingen fra regjeringen eller regjeringspartiene deltok på konferansen.
Opposisjonspartiene ga der klart uttrykk for at de vil kreve at alle norske grunnskoler skal være universelt utformet innen 2030, og at de er villige til å ta de kostnadene dette vil medføre.
Du kan lese mer om konferansen i handikapnytt.no
Penger til veikart
Forskning viser at om man blir inkludert i skoleløpet, blir man også inkludert i samfunns- og arbeidsliv senere. Men mange barn med funksjonsnedsettelse stenges ute fra nærskolen fordi den ikke er tilrettelagt for dem, skrev FFO for en tid tilbake i en uttalelse til stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO».
Dette er helt i tråd med HLFs linje, som i en egen uttalelse til Stortingets utdannings- og forskningskomité i tillegg etterlyser øremerkede midler.
-Regjeringen må følge opp Veikartet og bevilge 200 millioner kroner til kartlegging av status, planlegging og aktuelle tiltak, sier seniorrådgiver Marit Skatvedt i HLFs interessepolitiske avdeling.
Bedre lærerutdanning
HLF mener stortingsmeldingen «Tett på..» inneholder mange viktige forslag for å gjøre barnehage og skole til et godt sted for alle.
-De fleste hørselshemmede barn går i vanlig skole og bruker talespråk, men har behov for tilrettelagt undervisning. Det viktige for disse barna er lærernes kompetanse og holdning, teknisk tilrettelegging, og gode fysiske og psykososiale forhold. Dessverre er dette ofte ikke tilfelle, noe som går ut over læring og sosiale relasjoner.
I uttalelsen understreker HLF at et viktig tiltak må være obligatorisk opplæring i spesialpedagogikk i lærerutdanningen, og hvordan undervisningen kan tilpasses for å inkludere alle elever innenfor den ordinære undervisningen.
-Kompetanse om undervisning av barn med hørselsutfordringer må være en naturlig del av denne utdanningen, sier Marit Skatvedt.