HLF vil ha egne kontaktpersoner for hørselshemmede barn

Mange familier med barn som har behov for et sammensatt tjenestetilbud opplever manglende koordinering og et tjenestetilbud som ikke henger sammen. Dette kommer ikke minst frem i HLFs rapport om oppfølgingen av hørselshemmede elever, som ble lagt frem rett før jul. Her ga foreldrene til hørselshemmede elever uttrykk for at de føler de blir tvunget til å ta på seg et altfor stort ansvar.

Regjeringen foreslår nå en tydeligere plikt for kommunene til å samordne tilbudet. Familier som har, eller venter barn med alvorlig sykdom eller nedsatt funksjonsevne, skal få rett til en barnekoordinator.

Ikke bra nok

HLFs generalsekretær Henrik Peersen sier det er gledelig at regjeringen anerkjenner den utfordrende situasjonen mange barnefamilier står i, og derfor foreslår flere viktige tiltak for å skape gode oppvekst- og læringsmiljøer for sårbare barn og unge.

-Det er viktig å sikre god samordning av tjenestene til elever som trenger det. Som vår nylig fremlagte rapport påpeker, er det sentralt for hørselshemmede barn og deres familier at de får oppfølging fra en fast kontaktperson med kompetanse på hørsel. Vi er derfor ikke i mål med generelle barnekoordinatorer, og HLF vil derfor fortsette kampen for å få på plass en audiopedagogtjeneste som sikrer hørselsfaglig kompetanse nær barnet, sier Peersen.

-Vi gjør dette for at foreldre skal kunne være mer foreldre, og bruke mindre tid på å administrere offentlige tjenester. I dag er det ikke alltid klart hvem som skal samordne tjenestene som gis av ulike velferdstjenester. I praksis er det ofte foreldrene som står for samordningen. Sånn skal det ikke være, sier statsminister Erna Solberg.

Regjeringen foreslår nå å lovfeste at det er kommunen som skal samordne de ulike velferdstjenestene til barn og unge når de er i kontakt med ulike etater og tjenester. Kommunen skal avklare hvilken velferdstjeneste som får hovedansvaret for samordningen for hvert enkelt barn.

Får ikke hjelpen de trenger

– Vi har mange gode tjenestetilbud og dyktige fagfolk i både stat og kommune. Disse jobber hver dag for at barn og unge i Norge skal ha en god oppvekst. Likevel er det for mange som ikke får den hjelpen de trenger. Vi rydder nå opp i hvor hovedansvaret for oppfølgingen skal ligge. Dette skal sikre at barnet får det helhetlige tilbudet de har krav på, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Regjeringen skal også gjennomføre en Likeverdsreform for å gjøre det enklere for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne.

-Vi ønsker at disse barna og familiene får oppleve et samfunn som stiller opp, og at de blir ivaretatt og inkludert. Derfor vil vi innføre en rett til barnekoordinator for familier med barn som har behov for langvarige og sammensatte helse-, omsorgs, og velferdstjenester, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

Kommunenes ansvar

Barnekoordinatoren skal blant annet sørge for å koordinere tjenestetilbudene og se til at kommunen ivaretar ansvaret for oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet. Koordinatoren skal også sørge for at familien og barnet får nødvendig informasjon og veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet, andre velferdstjenester og om relevante pasient- og brukerorganisasjoner.

– Skal vi inkludere alle barn i fellesskapet og bygge sterke lag rundt barna, kan ikke arbeidet bare rettes mot det enkelte barn eller den enkelte ungdom. Tjenestene må også samarbeide om hvordan de skal skape gode oppvekst- og læringsmiljøer for alle barn slik at utfordringer kan oppdages tidlig og forebygges. Derfor blir det som en konsekvens av dette behov for å gjøre endringer i flere lover, sier statsminister Erna Solberg.

Lovproposisjonen fremmes nå for Stortinget, og det tas sikte på at den skal behandles i løpet av våren.

Dette er planen

Lovfeste en plikt for alle velferdstjenestene til å samarbeide om oppfølgingen av barn og unge når samarbeid er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Lovfeste en plikt for alle velferdstjenestene til å samarbeide med andre velferdstjenester utover oppfølgingen av konkrete barn eller ungdommer, når det er nødvendig for å ivareta egne eller de andre velferdstjenestenes oppgaver etter lov eller forskrift.

Lovfeste en plikt for kommunen til å avklare hvilken velferdstjeneste som skal samordne tjenestetilbudet der barn og unge mottar tjenester fra flere, og der samarbeid er nødvendig for å gi et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Innføre en rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.

Rettighetsfeste gjeldende koordinatorordning i pasient- og brukerrettighetsloven.

Harmonisere reglene om plikt til å tilby individuell plan i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, sosialtjenesteloven, Nav-loven og barnevernloven.

Lovfeste en plikt til å medvirke i arbeidet med den individuelle planen i de lovene som ikke gir rett til en slik plan.

Lovfeste en rett til individuell plan etter barnevernloven, og innføre klagerett på avgjørelser om individuell plan.

Harmonisere reglene om opplysningsplikt til barneverntjenesten.

Harmonisere reglene om oppmerksomhetsplikt og plikt til å gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten.

Utvide ordningen med lovpålagte samarbeidsavtaler mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten, slik at den omfatter barn og unge med sammensatte vansker og lidelser, og som mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåene.