I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslås det en ekstrabevilgning på 31,8 millioner kroner til Navs tolketjeneste, men at 15,8 millioner skal dekkes inn med en overføring fra frilansbudsjettet. I realiteten betyr det at det tilføres 16 millioner i friske penger.

Prekært behov

Arbeids- og sosialdepartementet anslår at dette vil gi inntil 34 nye fast ansatte tolker fra 2021.

Tolking for hørselshemmede, døve og døvblinde utføres både av fast ansatte tolker ved Nav Hjelpemiddelsentral og av frilanstolker. Retten til tolk er hjemlet i folketrygdloven.

HLF er enig i økningen som foreslås, men mener at det i sin helhet må tilføres friske midler til tolkeområdet og at det ikke tas fra potten som går til å dekke utgifter knyttet til frilanstolker.

-Tolkeområdet har vært et neglisjert område i mange år, og behovet for friske midler er prekært blant annet for å dekke den økende etterspørsel etter skrivetolk, sier HLFs politiske sjef Merete J. Orholm.

Tolk også om kvelden

I dag er det spesielt tolkeoppdrag utenfor ordinær arbeidstid, som for eksempel til foreldremøter, kulturarrangement, deltakelse i lags- og foreningsarbeid som brukere ikke får tolk til. På grunn av avslag på tolk må planlagte aktiviteter avlyses og aktiv samfunnsdeltakelse hindres. Resultatet blir ofte sosial tilbaketrekking, isolasjon og ensomhet. Tolketjenesten begrunner selv avslag med at det ikke er kapasitet nok, at det er for få tolker til å ta skrivetolkoppdrag, og at tolkene ikke kan pålegges å arbeide kveld eller helg, skriver HLF i en høringsuttalelse til Stortinget.

-Det er ikke nok å ha fast ansatte tolker i Nav hvis de for eksempel kun skal jobbe i kontortiden. Det må derfor også ses på turnusordninger, arbeidstid og overtidsbestemmelser, generelle arbeids- og lønnsvilkår og IKT-løsninger.

-Frilanstolker er viktig for å gi brukerne gode tolketjenester. Det er derfor negativt at det tas midler fra denne finansieringsordningen, særlig før en har fått et godt og kvalitativt tolketilbud til brukeren, sier Orholm.

Nasjonal hørselsplan

I samme høringsnotat viser HLF til et representantforslag som ligger til behandling i Stortinget om å utarbeide en helhetlig nasjonal hørselsplan for tiltak blant annet innen utredning og diagnostisering, utprøving og tildeling av høreapparater, samt oppfølging med mestrings- og rehabiliteringstiltak. Planen må ifølge HLF sikre tilgang til nødvendig kompetanse i helsesektoren, blant annet for å hindre utstøting fra arbeidslivet.

I den forbindelse ber HLF om at rammene for tilpasningskurs økes, spesielt for yrkesaktive som enten er i ferd med å falle ut av arbeidslivet, eller ønsker seg tilbake i arbeid.