Hørselen påvirker psyken vår

Misforsto jeg det han sa til meg nå, eller har jeg svart riktig? Er det fordi jeg hører dårlig at jeg ikke blir bedt om å være med i prosjektgruppa? Hvorfor har alle plutselig reist seg og er på vei ut?

Å leve med nedsatt hørsel er en slags vaktmesterjobb, der du hele tiden må passe på å få med deg viktige lyder og ord, slik at du «leser» folk og verden riktig. Hvis noe av dette stadig glipper, er det ikke unormalt å reagere med irritasjon, sinne, frykt, sorg eller oppgitthet, sier psykologspesialist Beate Øhre. Hun jobber som forsker ved Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH) i Oslo og har hjulpet mange hørselshemmede i terapirommet.

For fem år siden tok hun doktorgrad på psykiske lidelser og traumer blant hørselshemmede og døve. Samtlige av pasientene hun intervjuet hadde opplevd traumatiserende hendelser, og mange hadde opplevd mobbing og utestenging, som barn, ungdom eller i voksen alder.

En undersøkelse HLF gjorde samme år viste at over halvparten av hørselshemmede barn opplever mobbing. Dette er erfaringer som kan sette varige spor og som påvirker trivsel, selvfølelse og identitet, skoleprestasjoner og livskvalitet. Gjentagende mobbing over tid øker risikoen for både psykiske og fysiske plager og lidelser, viser forskning.

Hørselsnedsettelse kan i seg selv gjøre oss ekstra sårbare for psykiske plager, i verste fall psykiske lidelser. Men hørselshemmede har ikke egne diagnoser, understreker Øhre. I likhet med resten av befolkningen er depresjon og angst mest utbredt.

Problemene kan noen ganger starte med fysisk overbelastning. Langvarig kompenseringsarbeid på grunn av nedsatt hørsel gjør at mange føler seg konstant slitne og anspente, eller de plages av muskelsmerter, hodepine eller dårlig søvn. Våkenetter kan lett ende med grubling.

Hittil er det gjort lite forskning på den psykiske helsen blant hørselshemmede i Norge. Derfor jobbes det nå med en stor undersøkelse, det såkalte PsykHør-prosjektet, for å øke kunnskapen.  Her vil svarene fra medlemmer av Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Døveforbund bli helt avgjørende. I løpet av 2023 vil 6000 tilfeldig utvalgte bli invitert til å svare på en anonym spørreundersøkelse via e-post.

- Vi håper å få med flest mulig voksne i alle aldersgrupper. I dag vet vi lite om hvordan hørselshemmede, og særlig den store gruppen som ikke er tegnspråklige, har det. Hvilke helseplager har de? Hvordan er den psykiske helsen? Hva slags livskvalitet føler de selv at de har? Hva gjør at de klarer seg godt i hverdagen? Dette er blant spørsmålene vi håper å få svar på, sier Øhre, som sitter i prosjektgruppa til undersøkelsen.

Det er lett å tro at graden av hørselstapet har betydning for hvordan vi har det med oss selv. Øhre tror måten man mister hørselen på har vel så stor betydning.

- Å være født døv er en annen historie enn å miste hørsel etter å ha vært hørende. Den som mister hørselen på grunn av ulykker, sykdom eller sudden deafness (plutselig hørselstap), kan oppleve dette som veldig traumatisk. Men det kan også være en sorg å miste hørselen gradvis på grunn av progredierende hørselstap. Det å vite at du en dag kan miste all hørsel uten å vite hvor fort eller sakte prosessen går, er å leve med usikkerhet. Det er en situasjon som er slitsom for de aller fleste mennesker.

På NBSPH møter hun og kollegene pasienter i alle aldre, hvilket betyr fra 0 til 100 år. Nye pasienter kartlegges bredt, blant annet i form av kliniske intervjuer og ulike skjemaer.

- Her prøver vi å danne oss et bilde av hvordan den enkelte har hatt det i livet sitt. Hvilke belastninger har de hatt, og hvilke plager har de nå? Hvis problemet er angst, i hvilke situasjoner oppstår angsten? Hvordan påvirker den hverdagen? En del sliter med sosial angst, opplyser Øhre.

Når det gjelder depresjoner, som ofte kommer i tospann med angsten, så kan den ha ulike forkledninger: Tiltaksløs, trist, energifattig, nedstemt, likegyldig, flat i humøret. Alt dette kan skyldes depresjon, og noen trenger medisiner (antidepressiva).

- Målet med all behandling, enten den skjer enkeltvis eller i grupper, er å lære pasienten gode mestringsmetoder som gjør det lettere å håndtere eget liv. Noen opplever etter hvert at symptomene avtar eller blir borte, andre at plagene kommer i perioder. Jeg pleier ofte å minne pasientene om at det å ha dårlige dager ikke er unormalt eller sykt. Det er sånn livet er for de fleste av oss.

Øhre snakker mye om verdien av åpenhet og kunnskap for å kunne hjelpe seg selv.

- Å ha kunnskap om eget hørselstap, kombinert med gode mestringsteknikker, gir et ekstra vern mot psykiske vansker. Å leve med hørselstap kan sees på som å være litt forstrukket, fordi de bruker så mye energi på å kommunisere og kontrollere. Dermed øker behovet for pauser og ladestasjoner.

- Se på deg selv som en el-bil, og finn ut følgende: Hva er din rekkevidde? Hva trenger du for å ha en god hverdag eller et godt liv? Trenger du jobbe 100 prosent, eller kan du jobbe 60 prosent? Hva må til av tilrettelegging for at du skal kunne jobbe 100 prosent? Hva må sjefen vite, eller kollegene? Tør du fortelle hvordan du har det?

- Finn ut hva du trenger for å ha det godt. Si det høyt til deg selv og andre. Start setningen med «Jeg trenger…»

En del av pasientene hennes bruker skriving som metode for bevisstgjøring og bearbeiding. Om de skriver for sin egen del, eller deler med andre, er ikke så viktig. Det viktigste er å uttrykke følelser og tanker.

Øhre mener også at en viss porsjon alenetid kan være positivt.

- Å være alene trenger ikke være et nederlag, eller et tegn på at man er en introvert person.  Mange synes det er godt å slippe å være sammen med mange andre mennesker. De trenger stillhet for å lade batteriene, der de kan gå tur, lese, meditere, trene eller gjøre andre ting de liker. Slik kan alenetid bidra til selvbeskyttelse. Er du ufrivillig alene, eller føler deg ekskludert derimot, snakker vi om ensomhet. Det er noe annet.

Som terapeut har hun hørt mange triste historier om utenforskap, mobbing og selvmordstanker. Lengst erfaring har hun med tegnspråklige døve.

- Nedsatt hørsel og psykiske vansker er usynlig for omverdenen. Ingen kan se om du har nedsatt hørsel eller er deprimert. Begge deler er usynlig. Folk rundt kan ikke vite at du strever. De har de samme forventingene til deg som til andre, hvis du ikke forteller at du strever. Derfor er det viktig å være åpen og be om hjelp.

- Men er ikke denne åpenheten ekstra vanskelig? Mange ønsker ikke en gang å flagge sitt eget hørselstap?

- Jo, åpenhet krever mot, blant annet mot til å stole på at andre vil deg vel. Særlig for dem som har opplevd å bli holdt utenfor i sosiale sammenhenger eller har gjentatte erfaringer med at det å si ifra ikke fører frem, kan dette sitte langt inne. En fortrolig samtale med en god venn kan noen ganger være det som skal til, hvis man strever psykisk. Når man trenger profesjonell hjelp på grunn av psykiske problemer, skal man ta dette opp med fastlegen sin og be om en henvisning for eksempel til oss.

Ifølge Øhre fins det fortsatt en del myter om hørselshemmedes mentale helse og atferd. En av mytene handler om at hørselshemmede er ekstra mistenksomme og paranoide.

- Det stemmer ikke at hørselshemmede er mer paranoide enn andre mennesker. Men det er et faktum at nedsatt hørsel betyr tap av kontroll. Når du vet det kan skje ting rundt deg som du ikke har oversikt over, kan det jo være grunn til å sjekke og spørre en ekstra gang. Kanskje titte seg litt ekstra rundt. Det ville i hvert fall jeg ha gjort!

Les også:

Kjersti skriver bort tunge tanker

Unge strever for å få psykisk hjelp