94,4 prosent av landets kommuner har tilsatt hørselskontakter. I nesten halvparten av kommunene er stillingen en del av ergoterapeutenes arbeid. Og i mer enn hver sjette kommune er stillingsprosenten under 25 prosent.

Dette viser en spørreundersøkelse fagbladet Din Hørsel har gjort blant alle landets kommuner. 264 kommuner - 62 prosent - har svart på undersøkelsen. 

Lav kompetanse

HLFs generalsekretær Anders Hegre sier det er gledelig at så mange av kommunene har svart på undersøkelsen.

-Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan det står til med kompetansen og oppfølgingen av hørselshemmede i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er bra at stadig flere kommuner har en ordning med hørselskontakt. Dessverre er stillingsbrøkene lave og kompetansen mer eller mindre fraværende.

-Snart er én million nordmenn hørselshemmet. Alle bor i en kommune, og tjenestene må utformes etter innbyggernes behov. Helsedirektoratet anbefalte i en rapport for noen år tilbake at kommunene må ha hørselsfaglig kompetanse for å kunne gi hørselshemmede et godt og faglig tjenestetilbud der de bor, slik at de kan leve aktive og selvstendige liv, sier Hegre.

Der brukerne bor

HLFs landsmøte, som ble avholdt 22.-24. juni, vedtok enstemmig en resolusjon med krav om at kommunene styrker sin kompetanse og sin faglige bredde innen hørselsfeltet, for å gi hørselshemmede en bedre omsorg der de bor. "Alle kommuner må ha hørselskontakter med hørselsfaglig kompetanse og en stillingsstørrelse som gir rom til å ivareta sitt arbeidsområde", heter det i resolusjonen som du kan lese i sin helhet nederst i saken.

Tallenes tale

Dette er hovedfunnene i undersøkelsen:

  • 94,3 prosent av kommunene oppgir at de har hørselskontakt
  • 64,3 prosent av kommunene har hørselskontakt i mindre enn 25 prosent stilling
  • 17,7 prosent har hørselskontakt i 76-100 prosent stilling
  • 43,0 prosent av hørselskontaktene er ergoterapeuter - 32,1 prosent er hjelpepleiere
  • 6,7 prosent av kommunene som ikke har hørselskontakt vil ansette i 2018 - 33,3 prosent vil ikke
  • Alle som vil ansette, vi ha hørselskontakt i mindre enn 25 prosent stilling
  • 264 av 426 kommuner - 60 prosent - har så langt besvart spørreundersøkelsen
  • 64,4 prosent av disse har mellom 1000 og 10.000 innbyggere

Ønsker bedre tid

To av tre kommuner har gitt ergoterapeutene ansvaret for hørsel, gjerne i kombinasjon med syn. Hjelpepleiere følger etter med 31,9 prosent, mens 13 prosent av kommunene oppgir at sykepleiere også har rollen som hørselskontakt. 18,5 prosent har annen tilknytning, gjerne i forbindelse med jobb på hjelpemiddelsentralene. Tre kommuner oppgir at jobben som hørselskontakt er knyttet til en audiograf, mens audiopedagogene glimrer med totalt fravær i denne forbindelsen. 

Tilbakemeldingene fra kommunene viser at stillingsprosentene varierer fra fire-fem opptil 25 prosent i de fleste kommunene. Mange har ikke fått angitt en stillingsprosent, bare at det er en del av jobben deres. Flere gir uttrykk for at de gjerne skulle hatt større stillingsprosent enn tilfellet er i dag, ikke minst for å unngå at hørselshemmede må vente på å få hjelp.

Hørsel må prioriteres

HLF forventer at regjeringen styrker hørselskompetansen i kommunene gjennom sin kompetansereform for å skape en bedre helsetjeneste for pasientene. 

-Vi forventer også at kommunene viser vilje til å prioritere hørsel for å sikre gode helsetjenester til befolkning. Kompetanseøkning i kommunene kan skje for eksempel gjennom interkommunalt samarbeid, ambulerende audiografer og samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, sier generalsekretær Anders Hegre.

Du finner en liste over hørselskontakter i ulike kommuner her

Lovpålagt tilbud

Landsmøtet vedtok enstemmig å  slå sammen en resolusjon lagt frem av sentralstyret med et resolusjonsforslag fra HLF Nordland:

"Styrk den kommunale hørselskompetansen!

Ubehandlede hørselstap og manglende oppfølging av hørselshemmede øker risikoen for psykososiale plager og demens, samt at det har store samfunnsmessige konsekvenser. Mange har behov for omfattende rehabilitering, tilrettelegging og kunnskap for å mestre sin hverdag. For å møte hørselsutfordringene og utarbeide de riktige tiltakene må kommunene ha riktig kompetanse.

En undersøkelse HLF har gjennomført i 2018 viser at mange kommuner har hørselskontakt, men at de har satt av en svært liten prosentandel stilling til å følge opp hørselshemmede, og at så godt som ingen av disse har hørselsfaglig bakgrunn.

Hørselskontakten er en viktig ressursperson for hørselshemmede, da han eller hun hjelper med hørselsteknisk utstyr fra NAV hjelpemiddelsentral, bruken av utstyret og annen hørselsfaglig oppfølging lokalt i kommunen. Hørselskontaktene har ofte for lite tid til å følge opp hørselshemmede i kommunen, og er heller ikke pålagt klare oppgaver. Det kan derfor variere hva slags tilbud hørselshemmede får avhengig av hvor i landet de bor.

Hørselsfaglig kompetanse i det kommunale helse- og omsorgstilbudet er avgjørende for å gi hørselshemmede et godt tilbud i nærheten av der de bor. Oppgavene må være tydelig definert og det må stilles krav til tjenestene kommunene leverer på dette området. HLF mener det må gis hørselsfaglig opplæring til alle som jobber i helse- og omsorgstjenesten i kommunene, blant annet om vedlikehold av høreapparaterog bruk av kommunikasjonsutstyr for hørselshemmede. HLF bidrar gjerne med sin kompetanse og sine likepersoner for å styrke det kommunale tjenestetilbudet.

HLF krever at regjeringen sikrer at kommunal hørselskontakt blir et lovpålagt tilbud i alle kommuner, med tydelige ansvarsoppgaver. Vi krever formell hørselskompetanse på minimum bachelornivå og gode rammevilkår, herunder helsefaglig forsvarlig stillingsbrøk. HLF ber regjeringen sørge for at det tilbys et minimum kompetanseprogram om hørsel for alle ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste."