Nedsatt hørsel kan redusere både balanse og gangfart, viser ny norsk studie. Gå tur og stå på ett ben, lyder rådet fra fysioterapeut.
At hørselstap kan påvirke motorikk og balanse har vært vist i flere tidligere studier. Men hvordan er hørselshemmedes evne til å holde balanse og fart på ulikt underlag sammenlignet med personer uten hørselsutfordringer? Dette har en forskningsgruppe undersøkt i sin tverrsnittstudie om hørselshemmedes evne til å opprettholde balanse i aktivitet. Resultatene ble nylig delt i en vitenskapelig artikkel i fagbladet Fysioterapeuten.
Testet i laboratorium
Testing av balanse foregår vanligvis ved hjelp av statiske tester, der pasienten for eksempel skal stå på ett ben. Det fysioterapeut Ingunn Andersen og hennes forskerteam har gjort i sin nye studie er nokså unikt: De har testet voksne hørselshemmede i mer dynamiske situasjoner i et bevegelseslaboratorium.
17 personer i alderen 18 til 69 år, alle med alvorlig hørselstap (over 80 dB), har utførte gangtester med varierende vanskelighetsgrad. Kliniske tester på forhånd viste at drøyt 70 prosent av dem hadde skader i balanseorganet (vestibulær dysfunksjon) i tillegg til hørselstap. Kontrollgruppen besto av 14 personer i alderen 22-61 år med normal hørsel.
På strømpelesten
Gangtestene foregikk på strømpelesten, altså uten sko, under følgende forhold og i selvvalgt tempo:
- Jevnt underlag i redusert belysning
- Mykt underlag i normal belysning
- Mykt underlag i redusert belysning
Resultatene viste at hørselshemmede hadde større gangvariabilitet enn kontrollgruppen. Størst var forskjellene under testen med redusert lys på mykt underlag. Det viste seg også at testpersonene med nedsatt hørsel hadde lavere ganghastighet under alle tester unntatt gange med redusert lysforhold.
BALANSEORGANET. Både synet, hørselen og sansecellene i kroppen, særlig de under føttene, samarbeider for å holde oss i balanse. Illustrasjonstegning av Karin Jansen. |
Nytt forskningsfelt
For fysioterapeut Karin Jansen ved HLF Rehabilitering på Lovisenberg i Oslo er ikke disse funnene så overraskende.
- Fysioterapeutene hos oss har alltid hatt stort fokus på hørselstap og balanse. I undervisningen forklarer vi forholdet mellom hørsel og balanse, som vi kombinerer med balanseøvelser i treningsrom og utendørs.
Jansen omtaler likevel den nye studien som spennende, fordi undersøkelser av gangvariabilitet er et relativt nytt forskningsfelt. Tester med varierende underlag og belysning gir et mer realistisk bilde av hvordan balansen utfordres i dagliglivet enn statiske balansetester.
- Ser du dårlig eller beveger deg i mørket, må sansecellene i kroppen være mer skjerpet, og du må bruke hørselen mer. Og har du nedsatt hørsel, blir du mer avhengig av synet, påpeker Jansen.
Denne sammenhengen om hvordan balanseorganet vårt fungerer er hun opptatt av å forklare når hun har balansekurs og veileder tinnituspasienter.
Hjemmetrening med film
I 2021 startet Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) et eget balanseprosjekt med støtte fra Stiftelsen Dam. Målet med "Balansetrening med frivillige instruktører" var å utdanne balansetrenere som kan tilby trening i HLFs lokallag. Karin Jansen har hatt det faglige ansvaret for instruktørkursene, og så langt er 34 instruktører sertifisert.
Prosjektet har også resultert i fem tekstede instruksjonsfilmer med hjemmeøvelser, som du finner på hjemmesiden til HLF.
FYSIOTERAPEUT. Karin Jansen er fysioterapeut ved HLF Rehabilitering og har hatt mange balansekurs og veiledningstimer for hørselshemmede. Foto. Marianne Otterdahl-Jensen |
Stor helsegevinst
- Er det noen grupper blant hørselshemmede som har ekstra gevinst av å drive med balansetrening?
- Det er vanskelig å trekke frem en spesiell gruppe. Min erfaring som fysioterapeut er at eldre og hørselshemmede som er lite fysisk aktive har ekstra behov for balansetrening. Hvis de i tillegg har muskel - og skjelettplager eller sykdommer som gir nedsatt funksjon og berøringssans og styrke, så har de stor helsegevinst av å trene balanse, sier Jansen.
Hun anbefaler testing av balanse hos fysioterapeut, som kan gi tilpasset treningsprogram. Men vi kan også ta en enkel balansetest på oss selv, som kan gi en klar indikasjon på hva kroppen trenger.
Klarer du 30 sekunder?
Definisjonen på normal balanseevne er å kunne stå på ett ben med stødig ankel, knær og hofte uten støtte i 30 sekunder.
- Klarer du ikke 30 sekunder på ett ben, bør du begynne med daglig balansetrening. Det fine med balansetrening er at du kan gjøre dette hjemme uten annet utstyr enn din egen kropp og at du fort kan merke fremgang. Å gå turer i ulent terreng er også viktig en fin måte å få trent opp balansen på. Gjør begge deler, lyder rådet fra Jansen.
Se video med balanseøvelser uten utstyr veiledet av fysioterapeut Karin Jansen. Filmen er tekstet og varer i 48 minutter: