- Jeg har dessverre ikke plass til flere her nå.

Inger Helene Venås ønsker velkommen i en entre på Frogner som mildt sagt skiller seg fra normalen. Veggene er tapetsert med fortidens synder i form av reklameskilt for sigaretter og tobakksvarer. Etter 30 års jakt hos antikvitetsforhandlere på disse i dag høyst ulovlige reklamene er det inntaksstopp på grunn av mangel på veggplass. Gjester derimot har hun alltid plass til - damen som er HLFs nye ansikt og stemme utad.

ANTIKVITETER. Inger Helene og mannen Jarle har i mange år jaktet på antikvariske reklameplakater. Den flotte veggtelefonen derimot er arvegods fra Jarles familie i Romsdalen.
ANTIKVITETER. Inger Helene og mannen Jarle har i mange år jaktet på antikvariske reklameplakater. Den flotte veggtelefonen derimot er arvegods fra Jarles familie i Romsdalen.

Lun velkomst

Og det er lett å føle seg velkommen. Kaffeduften møter oss allerede utenfor. På et solid eikebord står pastellfargede makroner, blomster og levende lys. I hjørnet på et kjøkken med stor takhøyde og krystallkrone spraker og luner bjørkeveden denne fredagsmorgenen i april. Hun har satt av to og en halv time til Din Hørsel og møter oss med våkent blikk bak markante brilleinnfatninger. Iført knallblå kortbukse, høyhelede sandaler og fargerik overdel kunne hun nesten vært kledd til fest. Men dette kunne like gjerne vært jobbantrekket hennes, hvis hun følte for det. Vi kommer tilbake til dette med klær og fest.

Første kvinne på 40 år

30. mai er altså denne fargeklatten på plass som generalsekretær etter Henrik Peersen. Lederbyttet er en aldri så liten milepæl i HLFs historie. Det er 40 år siden det sist satt en kvinne i sekretariatets sjefsstol.

- Hvorfor ville du til HLF og oss?

- Frivillighet, ideell drift og det å få gjøre en forskjell i enkeltmenneskers liv treffer kjernen for mitt engasjement. Det er dette jeg har brukt hele mitt yrkesaktive liv på. Dessuten har jeg jobbet med interessepolitikk innen hørselsfeltet tidligere, så her kan jeg bygge på erfaring. I HLF får jeg drive med organisasjonsutvikling og meisle ut politiske saker, og dette er det jeg elsker å jobbe med.

I KRF-LEDELSEN. Inger Helene Venås var generalsekretær i Kristelig Folkeparti i nesten 11 år. Her er hun omgitt av Kjell Magne Bondevik, Dagfinn Høybråten og Valgerd Svarstad Haugland.
I KRF-LEDELSEN. Inger Helene Venås var generalsekretær i Kristelig Folkeparti i nesten 11 år. Her er hun omgitt av Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland og Dagfinn Høybråten.

Sentral i Kristelig Folkeparti

Hun har lang erfaring både fra politikk og topplederstillinger. Hun meldte seg tidlig inn i Kristelig Folkeparti (KrF) og er utdannet kateket. Etter noen år ved Sjømannskirken i Hamburg fikk hun jobb i partiet. Først som fylkessekretær, siden som rådgiver for Valgerd Svarstad Haugland og deretter var hun generalsekretær i perioden 1997 til 2008. Dette var i partiets storhetstid, da valgresultatet viste 13,7 prosents oppslutning og Bondevik-regjeringen ble etablert. Venås´ oppgave var å legge strategier og forene alle nivåer og partikolleger på storting og partikontor, i regjering, partiledelse og lokallag.

Arven fra denne epoken er venner for livet. Når vi spør, bekrefter hun besøk av Kjell Magne Bondevik og røykelovens far Dagfinn Høybråten. En av hennes nærmeste venninner heter Valgerd og er statsforvalter i Oslo og Viken.

Jeg er veldig bevisst på å være partipolitisk nøytral når jeg jobber og lobber

Vil vekke engasjement

- Jeg er stolt over perioden i KrF, men jeg har ikke frontet partiet i nye roller og jobber etter 2008. Jeg er veldig bevisst på å være partipolitisk nøytral når jeg jobber og lobber. En organisasjon skal snakke med alle partier. Dette har med tillit å gjøre.

Kunsten å få politisk gjennomslag handler ifølge Venås om å vekke politikernes personlige engasjement via kvalitetssikret fakta og ryddige rammer.

- Det er også viktig å kreditere de statsrådene og partiene som har lyttet og bidratt til seier når vi endelig får gjennomslag. Politikere er ikke vesener som vi kan putte en mynt på, og ut kommer det en politisk sak. De er mennesker med et samfunnsengasjement, og dette skal vi vekke med de sakene vi kan og vet noe om, understreker Venås.

JOBBEN. Hun får mye energi av å jobbe, og arbeidsdagene blir ofte lange for Inger Helene Venås. Men et stille hjemmekontor kan ikke måle seg med det å treffe kolleger fysisk, og nå gleder hun seg til å bli kjent med gjengen i HLF.
HJEMMEKONTOR. Hun får mye energi av å jobbe, og arbeidsdagene blir ofte lange for Inger Helene Venås. Nå ser hun fram til normale jobbedager - uten for mye hjemmekontor.

Hemmelig søndagsvisitt

Det gjorde hun blant annet i Signo, der hun var generalsekretær fra 2008 til 2015. Stiftelsen hadde 1100 ansatte som tilbyr skole, arbeid og bolig til hørselshemmede, døve og døvblinde på vegne av det offentlige. Nesten like lenge var Venås direktør i Hovedorganisasjonen Virke med ansvar for ideell og frivillig sektor. Hun rakk også en stopp i Blå Kors som organisasjonssjef før hun i april takket ja til HLF.

- Da jeg sluttet i Virke i fjor, var det en sånn type organisasjon og jobb jeg håpet på.

En søndag ettermiddag, mens hun fortsatt var litt i tenkeboksen, tok hun turen opp til HLFs sekretariat på Bryn og til HLFs kurs- og rehabiliteringssenter ved Lovisenberg diakonale sykehus. Ikke fordi hun ville inn, hun ville stå utenfor.

- Det var ingen folk på jobb, selvsagt. Det var derfor jeg dro dit en søndag, slik at jeg diskret kunne stå utenfor inngangsdøren og kjenne på følelsen. Kjenne etter om jeg kunne få inn noen vibber, forteller hun med smilestemme.

- Og hvordan gikk det?

- Jeg vet ikke helt om jeg fikk så mye utav det der og da. Men jeg følte etterpå at «Ja, denne jobben i HLF har jeg bare mer og mer lyst på». Og heldigvis fikk jeg den!

DEN BESTE. Inger Helene Venås og Jarle Jensen giftet seg i 1991, noe hun omtaler som det modigste og beste hun har gjort i livet. Reising er en felles lidenskap og hobby. Foto. Privat.
DEN BESTE. Inger Helene Venås og Jarle Jensen giftet seg i 1991, noe hun omtaler som det modigste og beste hun har gjort i livet. Reising er en felles lidenskap og hobby. Foto. Privat.

Gift med jobben

Det er hun selv som bringer det på banen, at hun nesten har levd som bigamist i sitt yrkesaktive liv: Gift med Jarle Jensen på 30. året og gift med jobben, og hun elsker begge.

- Det høres kanskje rart ut, men det å jobbe mye er en del av min livslykke. Slik har jeg alltid vært, og det er slik vi har levd, jeg og Jarle. Arbeidsdagene mine er ofte minst ti timer i gjennomsnitt. Men jeg kan også logge av og tror jeg er ganske god på å være til stede i nuet.

Nuet fyller hun med gode samtaler, bøker, kulturopplevelser, vennebesøk, reiser og ikke minst shopping. Uansett hvor hun er i verden har hun en usedvanlig teft til å finne klær, vesker og sko i knæsje mønstre og farger.

- Jeg er veldig svak for blazere med mye farge, sier hun nesten unnskyldende når fotograf Svein Brimi spør om hun har et ekstra antrekk for å få litt variasjon i bildene. Fra sitt hemmelige walk-in closet kommer hun ut med seks stykker.

- Jeg har alltid syntes det var gøy med klær. Det er gøy å leke og variere litt. Jeg er glad i svart og hvitt, men også sterke farger. Men farger handler ikke bare om klær. Jeg er generelt opptatt av hva det visuelle og omgivelsene gjør med oss. Vi påvirkes av fargene rundt oss, fordi de påvirker humøret.

Jeg er så heldig at jeg er født med et positivt sinn og ler lett

Ikke selvhøytidelig

Apropos humør, så er det én ting Inger Helene Venås bare må ha i løpet av en arbeidsdag. Det handler om en bestemt lyd og magemuskler.

- Jeg er veldig avhengig av å le. En dag uten latter på jobb er for meg en dårlig arbeidsdag. Latter gir arbeidsglede og er en fantastisk måte å bygge relasjoner med andre mennesker på. Jeg er så heldig at jeg er født med et positivt sinn og ler lett. Dessuten er jeg opptatt av å ikke ta meg selv for høytidelig.

Bevisene på det finner vi blant annet på hennes Facebook-side og i et hjem som interiørmessig bærer preg av rampestreker. På Facebook danser hun med en mekanisk julenisse i Spania med blinkelys og latinomusikk, og i hennes egen stue står en svart, naken utstillingsdokke fra en butikk i nærheten. Den er fin å henge favorittsmykkene på.

- Jeg spurte om jeg ikke kunne få kjøpe dokka, da butikken skulle avvikles. Den var jo stilig! Jarle var heldigvis helt enig.

STUEPYNT. Inger Helene Venås er ikke noen A4-dame, heller ikke når det gjelder interiør og pynt. Denne utstillingsdukka pynter opp stua som smykkeholder.
STUEPYNT. Inger Helene Venås er ikke noen A4-dame, heller ikke når det gjelder interiør og pynt. Denne utstillingsdukka pynter opp stua.

Raus og resultatorientert

Folk som har hatt henne som sjef og kollega bruker mange positive adjektiver: Drivende dyktig. En dame som vet hva hun vil og får ting gjort. Resultatorientert. En fest av en dame.

- Hun legger sin sjel og kreativitet i at alle skal inkluderes i sosiale sammenhenger og finner på aktiviteter og leker. Det er ingen pinlig stillhet på jobbfester hun har regien over.

- Hvordan vil vi i HLF og medlemmene våre merke at du nå er på plass?

- Jeg kommer jo med min person, erfaring, kunnskap og engasjement. Det i seg selv vil være en endring. Jeg er opptatt av at vi klarer å jobbe godt og helhetlig på tvers av alle strukturer. Dessuten er det min rolle å passe på at vi hele tiden stiller nok spørsmål til oss selv om hvorfor og hvordan HLF gjør ting, slik at vi klarer å tenke nytt og ha høyt nok utviklings- og endringstempo.

Hun har stor respekt for rollen som toppleder og er ikke redd for å stille spørsmål, eller som hun kaller det «lytte og lære». De som nå skal hjelpe henne med det er HLFs styre, de mange tillitsvalgte og ikke minst 28 ansatte i HLF som fronter hørselshemmedes interesser gjennom politisk påvirkningsarbeid og rådgivning, kampanjer og medieinnsalg, kurs og opplæring og servicetjenester for sine 65.000 medlemmer.

Jeg har en jevn og konstant tynn pipelyd, som blir høyere om kvelden når jeg har lagt meg

Tinnitus og nedsatt hørsel

Hørselen hennes kvalifiserer allerede til medlemskap i HLF. Tinnituslyden har kommet gradvis de siste årene, og hun har nedsatt hørsel på høyre side. Det er bare et tidsspørsmål før hun må ha høreapparat, ifølge øre-nesehalslegen hun var hos for to år siden.  

- Jeg har en jevn og konstant tynn pipelyd, som blir høyere om kvelden når jeg har lagt meg. Men jeg er heldigvis ikke plaget av den, slik mange andre er. Jeg fungerer. I løpet av året skal jeg ta en ny sjekk av hørselen, så dette blir spennende.

Mange aha-opplevelser

Heldigvis stiller hun ikke med blanke ark. De sju årene i Stiftelsen Signo ble en solid «grunnutdanning», der hun fikk mange aha-opplevelser om det å leve med funksjonstap.

Jeg skammer meg over egen kunnskapsløshet og mangel på omtanke

 

- Før jeg begynte i Signo spurte jeg aldri etter teleslynge på de møtene og arrangementer jeg hadde ansvar for. Jeg skammer meg over egen kunnskapsløshet og mangel på omtanke. I Signo lærte jeg om tegnspråk, tilrettelegging og hørselstekniske hjelpemidler og ikke minst betydningen av den visuelle kontakten når du snakker med hørselshemmede. Det å snu seg til den du snakker med, ha øyekontakt, godt lys og tydelig tale. Det er fælt å tenke på de mange som sitter rundt omkring på møter og arrangementer og ikke tør å si ifra når folk nekter å bruke mikrofon. Forresten har jeg selv fortsatt en del å lære. Jeg vet jeg snakker mye og fort både på innpust og utpust.

Omsorg for andre

Hvis man studerer alle verv og jobber på CV-en hennes er det ett ord som dukker opp: Nestekjærlighet. Er dette den røde tråden i hennes yrkeskarriere, og hvor kommer det fra?

Hun tar en sjelden pause og nikker.

- Jo, det der er kanskje sant. For meg gir det en dyp mening å gjøre en forskjell i andres liv, og jeg tror jeg er født sånn. Moren min fortalte en gang at jeg allerede i barnehagen var en unge som fort tok meg av andre og at jeg gjorde en forskjell. Så jeg har vel litt ekstra empati, kanskje?

Hun har også et livsmotto som hun stadig kommer tilbake til.

«Vi høster det vi sår». Dette gjelder på alle livets områder. Det vi gir av vennlighet og positive ting til andre mennesker i ulike sammenhenger, får vi som regel tilbake, vet Venås, som vokste opp blant kornåkrer på Ringerike.

FARGER ER FEST. Lykken er spraymaling og en hel vegg til kreativ utfoldelse. For eksempel her i Wynwood Walls i Miami under fjorårets ferie. Opplevelsen oppsummeres slik: Kjempegøy!
FARGER ER FEST. Lykken er spraymaling og en hel vegg til kreativ utfoldelse. For eksempel her i Wynwood Walls i Miami under fjorårets ferie. Opplevelsen oppsummeres slik: Kjempegøy!

Fra Bærum til bondegård

Riktignok er hun født og oppvokst i Bærum som nummer tre i en søskenflokk på fire. Men da hun var elleve år valgte foreldrene å flytte til en slektsgård i bygda Vestre Ådal, en mil utenfor Hønefoss. Her drev de med korn og skogdrift.

- I starten var det tøft å komme til et nytt, lite sted og snakke bærumsdialekt. Heldigvis fikk jeg fort mange nye venner og kom etter hvert inn i KFUK/KFUM og Ten Sing-miljøet. Barnetroen fikk jeg fra mamma Oddbjørg, som var opptatt av å formidle de kristne verdiene til oss barna. Likevel vokste vi opp i et veldig åpent hjem, der vi ble oppdratt til å tenke selv. Jeg vokste derfor ikke opp i noe strengt totalavholdshjem, selv om jeg drakk lite som ungdom.

FARGERIK. Den nye generalsekretæren i HLF har alltid vært glad i farger. Med sine 178 centimeter på strømpelesten og friske stil er hun ikke lett å overse. Det skal heller ikke HLF bli. Lover hun.
FARGERIK. Den nye generalsekretæren i HLF har alltid vært glad i farger. Med sine 178 centimeter på strømpelesten og friske stil er hun ikke lett å overse. Det skal heller ikke HLF bli. Lover hun.

Gjestfri vinelsker

Som voksen derimot fikk vin en verdi, og hun omtaler mat og vin som vesentlige kilder til livsglede.

- Jeg er kjempeglad i vin, både rød, hvit og bobler. Hadde det vært sunt, kunne jeg sikkert drukket vin hver dag. Ha, ha.

Men maten er altså et kapittel for deg. Hun kan gladelig stå fem timer i strekk på kjøkkenet for å komponere og perfeksjonere ulike retter før gjestene kommer. De beste festene er de der ingen vil gå hjem, og hun selv sovner til fuglesang. Akkurat dét anser hun som velfortjent bonus etter koronaens restriksjoner.

- Jarle er kanskje også glad i å lage mat?

- Nei, overhodet ikke. Men han er flink med vin og til å ta oppvasken, skryter Venås og ramser opp en lang liste av kvaliteter hos ektefellen, som til daglig jobber som ekspedisjonssjef i Kommunaldepartementet.

- Jarle er en av de snilleste og rauseste menneskene jeg kjenner. Han gir meg rom til å være meg selv og tar seg av bil, bruksanvisninger, bestillinger og praktiske gjøremål. Han er en mann jeg kan lene meg på. Det har alltid bare vært oss to. Vi valgte å ikke få egne barn, og det er en beslutning jeg aldri har angret på, selv om jeg er veldig opptatt av familie. Vi har i alle år hatt nært forhold til søsken og våre 12 nieser og nevøer på begge sider.

Frivillighet i endring

Nå er HLF blitt en del av familietreet, i hvert fall jobbmessig. Nye, fremtidige strategier for organisasjonen skal meisles ut i en tid der den tradisjonelle frivilligheten er i endring. Forskere snakker om forgubbing og mindre lojalitet.

- Nesten alle frivillige organisasjoner opplever at arbeidet tar nye former, fordi vi moderne mennesker opptrer annerledes. Den klassiske foreningsfrivilligheten er ikke like sterk som før, der man møttes for å drikke kaffe og kake. Vi er mer selektive til hvordan vi bruker tiden vår, og tiden vi bruker skal gi mening. Derfor må vi finne nye arbeidsformer og arenaer for aktivitet og engasjement. Folks behov for møteplasser, sosiale relasjoner og at noen engasjerer seg i hørselsfeltet gjennom politiske saker er akkurat like sterkt. Men vi må kanskje etablere nye kanaler inn til HLF, slik at det vi driver med oppleves relevant. Dette har jeg ikke alle svar på, men jeg tror vi skal klare det. Sammen. Og jeg gleder meg til å ta fatt på jobben!