Kald skulder fra regjeringen - snur ikke om tolkesatsing

Solberg-regjeringen satte i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 av 23,7 millioner kroner for å styrke tolketjenesten med inntil nye 25 stillinger. Denne bevilgningen forsvant med et pennestrøk da Støre-regjeringen fikk makten.

Din Hørsel stilte tidligere i uken et skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialminister Hadia Tajik (Ap). Hennes statssekretær Truls Wickholm (Ap) svarer:

-Universell utforming er viktig for regjeringen, og vi skal inkorporere CRPD (FN-konvensjonen for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, red.anm.) i norsk lov.

-Gjennom pandemien har Nav hatt ekstra midlertidig ansatte for å hjelpe med den ekstra store arbeidsmengden. Regjeringen ønsker å styrke Navs grunnbemanning permanent, og mener at det finnes en god mulighet til å gjøre det akkurat nå som det uansett er ekstra bemanning på plass. Derfor bevilger regjeringen 175 millioner kroner i varig styrking av Nav. Denne styrkingen er viktig for å få folk i jobb. Det finnes selvfølgelig også andre gode måter å bruke pengene til Nav på, men vi får dessverre ikke til å løse alt vi ønsker på ett eneste budsjett, skriver Wickholm.

På oppfølgingsspørsmål fra Din Hørsel om regjeringen vil øremerke stillinger til tolkeområdet fra midler som ønskes bevilget til å øke grunnbemanningen, svarer departementet at det ikke har flere kommentarer utover den som er gitt over.

-Dette er et bla-bla-svar. Og det er veldig langt unna de løfter de to partiene ga før valget om å bedre livssituasjonen til grupper som sårt trenger det. Vi er skuffet og forbannet, sier HLFs forbundsleder Morten Buan.

- Statssekretæren kommenterer jo ikke tolkeområdet i det hele tatt, men snakker generelt om Navs grunnbemanning. Det står svart på hvitt i tilleggsproposisjonen at regjeringen prioriterer andre områder. Å snakke om grunnbemanningen i Nav er å snakke rundt grøten. Den vil ikke komme tolkeområdet til gode, det vet vi alle, sier Buan.  

Håper på komiteen

Samtidig som svaret tikket inn fra departementet, mottok Stortingets arbeids- og sosialkomité et skriv fra HLF og tre andre organisasjoner som alle har medlemmer som er avhengig av tolk for å fungere på alle samfunnsområder, på lik linje med alle andre.

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), Norges Døveforbund (NDF), Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde (LSHDB) og Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) har gått sammen om en sterk anmodning for å få Solberg-budsjettets forslag om å styrke tolkeområdet på plass igjen.

Høyres medlem i komiteen, Henrik Asheim, har uttalt til dinhorsel.no at det er smålig av Støre-regjeringen å skrote denne satsingen. 

De fire organisasjonene anmoder komiteen sterkt om å tilføre tolkeområdet totalt 23,7 millioner som opprinnelig foreslått som en driftsbevilgning til Nav, og at det gjennomføres i sin helhet med friske midler.

-De 8,7 millionene som er foreslått overført fra frilansposten til det ordinære tolkebudsjettet må brukes som opprinnelig tenkt til å dekke tolkeoppdrag med bruk av frilanstolker.

-Det vil sikre en mer fleksibel tolketjeneste som vil være i bedre stand til å dekke oppdrag som ellers blir stående udekket, sier HLFs politiske sjef Merete J. Orholm på vegne av de fire organisasjonene.

Lovhjemlet rett

De fire organisasjonene skriver at tolking for hørselshemmede, døve og døvblinde utføres både av fast ansatte tolker i Nav og av frilanstolker.

«Retten til tolk er hjemlet i folketrygdloven. Det er en utfordring å sikre at alle som har behov for rett tolk til rett tid får det, enten behovet er tegnspråktolking, skrivetolking eller tolk-ledsaging.

Den opprinnelige budsjettproposisjonen bekrefter at det over tid har vært misnøye på tolkeområdet, både blant brukere og tolker.»

«Vi opplever fortsatt at flere tolkeoppdrag avslås med begrunnelse i at det ikke er nok tolker til å dekke oppdrag, og at tolkene ikke kan pålegges å arbeide kveld eller helg.»

Frilansere viktig

«Dette gjelder særlig kortere oppdrag, utenfor ordinær arbeidstid og i helger, men også oppdrag for utdanning og arbeidsliv samt at det er geografiske forskjeller i dekningsgraden. Ved avslag på tolk må planlagte aktiviteter avlyses og aktiv samfunnsdeltakelse hindres. Resultatet blir ofte sosial tilbaketrekking, isolasjon og ensomhet. Organisasjonene er enig i økningen som ble foreslått i det opprinnelige budsjettet skulle gjennomføres, men at tolkeområdet i sin helhet måtte tilføres friske midler, og at en styrking av fast ansatte tolker ikke skulle gå på bekostning av frilansordningen. En slik budsjettjustering ville ikke blitt en styrking i praksis, det ville blitt en svekkelse og i strid med CRPD.»

Fikk kritikk av FN

Organisasjonene er klare på at tolkeområdet må styrkes i sin helhet, for å få en reell styrking, en styrking som vil svare på kritikken Norge fikk ved utspørringen av oppfølgingen av FN konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i Genève våren 2019.

«FN-komiteen ba Norge sørge for tilstrekkelige menneskelige og økonomiske ressurser til at døve og hørselshemmede får tolketjenester når de trenger det, herunder utenom kontortid», heter det i innspillet fra de fire organisasjonene.

Hva gjør SV?

Mandag skal SV legge frem sitt alternative forslag til statsbudsjett. Din Hørsel har tidligere i uken bedt partiets nestleder Kirsti Bergstø, som leder arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget, om en kommentar, men ikke fått svar.

-Regjeringen er avhengig av SVs støtte for å få budsjettet gjennom i Stortinget. Partiet har jo hatt reduksjon av forskjeller i samfunnet som en av sine tre viktigste valgkampsaker, og også i regjeringsforhandlingene de brøt ut av. Det skal bli spennende å se om SV vil følge den linjen også i dette spørsmålet, sier Merete J. Orholm.