Kartlegging skal gi bedre behandling

800.000 nordmenn lever i dag med tinnitus av mer eller mindre plagsom art, viser oppdaterte tall fra HUNT 4 (Helseundersøkelsen i Trøndelag). Problemet for de som trenger hjelp er at dagens behandlingstilbud er mangelfullt, uoversiktlig og ofte avhengig av hvor du bor i landet. I tillegg er det lang ventetid inn til de 466 rehabiliteringsplassene som det offentlige sponser for tinnitusgruppen.

For å få en fullstendig oversikt over hva som fins av behandlingstilbud i Norge har HLF satt av 500.000 kroner til prosjektet «Tinnituskartlegging 2022». I disse dager inviteres aktuelle forskningsmiljøer som kan bidra med en uavhengig kartlegging.

HLFs generalsekretær Henrik Peersen sier denne dokumentasjonen er viktig for å avdekke kvalitetssvake områder og for å etablere tydeligere behandlingsforløp, slik at metodene og teknologien med best dokumentert effekt ligger til grunn.

- HLF har i mange år kjempet for et mer enhetlig pasientforløp innen tinnitusfeltet, som skal være uavhengig den enkeltes bostedsadresse og privatøkonomi. I Norge mangler vi felles faglige retningslinjer for hvordan behandlingen av tinnitus skal foregå. Vårt ønske er at kartleggingen vi nå tar initiativ til knyttes opp mot forslag til europeiske retningslinjer for tinnitusbehandling, sier Peersen om kartleggingen som skal være ferdig sommeren 2023.

Uoversiktlig takstsystem

En rekke fagfolk tilbyr i dag utredning og behandling av tinnituspasienter, deriblant øre-nese-halsleger, audiografer, audiopedagoger, audiofysikere, psykologer og psykomotoriske fysioterapeuter. Hva behandlingen koster deg som pasient har så langt vært avhengig av du får om behandling på hørselssentral, hos avtalespesialister med driftstilskudd eller ved privat, frittstående klinikk uten offentlig støtte.

Nå får tinnituspasienter mer hjelp hos én av disse behandlerne, nemlig audiopedagogene. Fra årsskiftet kom ny «Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog». Tinnituspasienter kan nå henvises rett fra fastlege, og staten (Helfo) tar regningen for behandling hos privatpraktiserende audiopedagoger. Før måtte de betale audiopedagogen fra egen lomme.  

Henvisning fra fastlege

Den nye ordningen er et resultat av endring i Folketrygdloven § 5-10, der retten til stønad ikke lenger er avgrenset til behandling "for språk og taledefekter". 

Steinar Mathisen, avdelingsdirektør i Avdeling helserefusjoner i Helsedirektoratet, opplyser at pasientene nå kan henvises direkte fra fastlege til audiopedagog som har direkte oppgjør med Helfo. Det er ikke lenger et vilkår om uttalelse fra spesialist for å få stønad.

-Tinnituspasienter kan få dekket behandling hos audiopedagoger når de er henvist fra lege og behandlingen er av vesentlig betydning for funksjonsevnen, opplyser Mathisen.

Mangeårig kampsak

Styreleder Martin Wold i Norsk Audiopedagogisk Forening er glad for lovendringen, som betyr at audiopedagoger har fått et mer oversiktlig regelverk å forholde seg til. Det har de kjempet for i flere år.

- Spesielt med tanke på stønadsordning for behandling av tinnitus har vi forsøkt å få en endring de to siste årene. Under pandemien har det også vært viktig å få en forlengelse av og permanent innføring av videotakster, slik vi nå har fått. Videotakstene betyr at flere mennesker med hørselsutfordringer får nødvendig hjelp. De sikrer også at privatpraktiserende audiopedagoger kan holde driften åpen, uavhengig av pandemi eller andre uforutsette situasjoner.

Det nye regelverket gir økt faglig armslag og sikkerhet for audiopedagoger, mener Wold.

- Det nye regelverket er lettere å forstå. Audiopedagoger kan nå med sikkerhet bruke sin kompetanse på områder som det før kunne være usikkerhet rundt, som for eksempel deltagelse i tverrfaglige møter knyttet til en bestemt pasient eller til tinnitusbehandling.

- Hva slags hjelp og behandling kan tinnituspasienter få hos en audiopedagog?

 - Audiopedagoger er spesielt gode på å tilpasse behandlingen etter individuelle behov. De aller fleste bruker en tilnærming basert på kognitiv terapi, ufarliggjøring gjennom kunnskap om de nevrofysiologiske mekanismene som opprettholder tinnitusplagen, og selvhjelpsteknikker for å hjelpe hjernen å venne seg til tinnitus som et nøytralt stimuli. Denne tilvenningen kalles habituering og er hovedfokus for behandling og rehabilitering knyttet til plagsom tinnitus.

Wold nevner også andre verktøy som avspenning, pust, oppmerksomhetstrening og lyttetrening.

- Mange pasienter har god nytte at lydgenerator, forsterking ved høreapparat eller andre hørselstekniske hjelpemidler, basert på om pasienten har nedsatt hørsel eller ikke. Derfor samarbeidet vi ofte med audiografer, ØNH-leger og andre fysikalske behandlere.