Kasper har en søt yrkesdrøm

Duften av bakst, kaffe og sjokolade møter oss idet vi kommer inn døren til Condelica i Drammen. I kakedisken bugner det av søte fristelser i alle regnbuens farger, dandert av konditorlærling Kasper. Siden klokka sju denne morgenen har han bakt og pyntet kaker sammen med fire kolleger i underetasjens bake- og konditoravdeling.

- Vi kan sette oss her borte, der det er litt stille, sier Kasper etter å ha hilst med et varmt smil. På vei bort til hjørnebordet i kafeen kan vi så vidt skimte to svarte cochleaimplantater (CI) under det mørke håret.

Enn så lenge er det såpass få kunder at Kasper har tid til en prat om det å være i startfasen av arbeidslivet med nedsatt hørsel. Siden august i fjor har han vært lærling her på heltid.

Kasper er blant de barna som ikke ble fanget opp eller tatt på alvor av helsevesenet, til tross for foreldrenes uro over at han ikke reagerte på lyd. Først etter fire og et halvt år fikk de mast seg til en ordentlig utredning, som bekreftet deres mistanker. Sønnen hadde nedsatt hørsel. Nå fikk han høreapparater og begynte i en barnehage for hørselshemmede, der han lærte tegnspråk.  På barne- og ungdomsskolen gikk han i en hørselsklasse i Porsgrunn og fikk undervisning både på tegnspråk og talespråk.

Han forteller at det er viktig for ham å beholde denne tospråkligheten. På jobb kan det noen ganger være både til nytte og latter. 

Jeg kommer fra en familie som alltid har bakt mye

Kaspers interesse for kaker var allerede et faktum da han begynte på Briskeby videregående skole i Lier høsten 2021.

- Jeg kommer fra en familie som alltid har bakt mye. Da jeg skulle konfirmeres, fikk jeg lyst til å lage min egen kake. Jeg lagde en skjortekake, og det var så gøy at jeg bare fortsatte å bake.

Han tar frem mobilen og viser frem bilde av den store konfirmasjonskaken med svart marsipanslips på hvit skjortebunnglasur. Den er bare en av de mange flotte bakverkene hans på Instagramkontoen Cakes_by_aarudo

At 19-åringen nå er konditorlærling på Condelica er ingen tilfeldighet. Mens han tok mat- og restaurantfag på Åssiden videregående skole, var han utplassert her én dag i uka. Det ga mersmak.

- Jeg føler meg heldig som fikk lærlingeplass her. Kollegaene mine er fantastiske og tilrettelegger alt de kan og litt til. Arbeidsmiljøet er godt, og sjefen er veldig grei og forståelsesfull, forteller Kasper.

Den greie sjefen heter Morten Dalevold Carlson og har drevet Condelica i 18 år med det som nå er en stab på 21 ansatte. Hver høst tar han inn én ny lærling til konditoravdelingen.

- Jeg var glad for at Kasper ville være hos oss. Før han begynte, var jeg opptatt av at vi måtte få hjelpemidler og informasjon om hvordan vi kan tilrettelegge best mulig for hørselen hans.

Carlson og de ansatte fikk god veiledning både av Navs hjelpemiddelsentral og Hørselspedagogene. Slik har de fått på plass gode kommunikasjonsrutiner.

- Alle som skal snakke og samarbeide med Kasper vet at de må snakke tydelig og ansikt til ansikt, slik at han både kan høre og lese på munnen. Vi bruker også mikrofoner, slik at han får stemmene våre direkte i CI-ene. Dette fungerer veldig godt.

Kasper har stor egeninteresse for faget og stor arbeidskapasitet

Carlson viser frem det lille hjelpemiddelet, en Roger Phonak, som han alltid har festet i brysthøyde på arbeidstøyet.

Han er full av lovord om konditorlærlingen sin.

- Kasper har stor egeninteresse for faget og stor arbeidskapasitet. I tillegg er han et positivt og hyggelig innslag i arbeidsmiljøet vårt. At han har en hørselsnedsettelse, må vi ta hensyn til, men han jobber ikke her fordi jeg vil gjøre ham en tjeneste på grunn av hørselen. Han er hos oss fordi han er flink. Han bli vurdert og verdsatt for sin faglige kapasitet på lik linje med andre, understreker Carlson.

Som barn lærte Carlson tegnspråk hjemme for å kunne kommunisere med sine døve besteforeldre.

- Da Kasper begynte, tenkte jeg det kunne komme til nytte. Det er jo greit å bruke tegn for å supplere. Det som er gøy er at tegnene jeg lærte for over 25 år siden, knapt nok brukes lenger. Kasper er så høflig at han ikke sier det rett ut, men tegnene mine er veldig gammeldagse, og det ler vi av.

Kasper smiler sjenert av skryt og forteller at han gleder seg til å gå på jobb, selv om han må tidlig opp. Han liker at arbeidsdagene er varierte. Denne dagen har han for eksempel tatt imot bestillinger, hatt ansvar for makroner og sjokoladekonfekter og fylt opp kjølediskene i kafeen.

Det hender jeg blir sliten av all lyd, så da pleier jeg å ta en liten pause

På spørsmål om hva han liker aller best, kommer svaret momentant:

- Pynte kaker! Det er her jeg får brukt kreativiteten min og fantasien.

- Hva er mest utfordrende for deg på jobb?

- Mye lyd kan gjøre meg sliten. Det er støy fra ovner, piskemaskiner, kjevlemaskin og ismaskin. Mikrofonene demper litt av bakgrunnsstøyen, og nå begynner jeg å bli vant til lydene, så jeg merker dem ikke så godt som i starten. Det hender jeg blir sliten av all lyd, så da pleier jeg å ta en liten pause.

Han prøver å legge inn tid til avslapping etter jobb på hybelen han leier i byen, og i helgene reiser han ofte hjem til foreldrene i Larvik. Ellers er han mye på farten sammen med elevene han kjenner på Briskeby videregående skole. De er som en ekstra familie.

- Hva gjør Kasper om fem år?

- Da håper jeg å ha fagbrev som konditor. Kanskje bor og jobber jeg i Oslo. Den store drømmen er å kunne starte egen kafé for døve og hørselshemmede, der alle ansatte kan tegnspråk. Her skal alle føle seg velkomne og inkludert. Og selvfølgelig skal de få gode kaker.