Kravet om direkteteksting av TV-og web-overførte debatter og høringer fra storting og regjering har vært en mangeårig kampsak for HLF. Flere partier har støtte kravet, men få politikere har holdt så lenge i saken som SVs Karin Andersen fra Hedmark. Hun er nå den politikeren med lengst fartstid på Stortinget og har en rekke ganger tatt opp spørsmål knyttet til manglende universell utforming. 

Hørselshemmede har i dag lite utbytte av direktesendinger, fordi de ikke tekstes i sanntid. Istedet føres referater fra Stortinget i etterkant. Andersen mener dette er et demokratisk problem.

-Det er ikke likestilt demokrati å få vite det andre har fått høre først flere dager etterpå, understreker hun. 

Purret på presidenten

Manglende teksting har blitt begrunnet på ulike måter opp gjennom årene. Høye kostnader er en gjenganger. At teknologien ikke er bra nok for talegjenkjenning og direkteteksting, er et annet argument. Andersen mener slike tekniske utfordringer bør være mulig å løse i dag.

For over et år siden sendte hun nok en henvendelse til stortingspresidenten, der hun etterlyste tekstede debatter fra landets viktigste talerstol. «Stortinget har vedtatt lov om universell utforming og tilgjengelighet og bør ligge foran i arbeidet for at hele den befolkningen vi representerer skal kunne følge med og påvirke oss….Vil presidentskapet sikre at det avsettes penger til dette i 2019-budsjettet?» het det Andersens brev, som var hennes femte henvendelse om saken. I svaret fra stortingspresidenten 15. mars heter det at presidentskapet avventer resultatetene av en utredning av tale-til-tekst-teknologi "før det tas beslutninginger om mulige fremtidige løsninger for teksting av stortingsdebatter."

Drukner i byggeskandale 

- Det er med andre ord fortsatt lite framdrift i saken, og den har nok druknet litt i vårens byggeskandale og budsjettsprekk. At Stortinget har brukt mye penger som de ikke har på det skandaløse byggeprosjektet, bør likevel ikke gå ut over nødvendige tiltak som å sikre alle innbyggere lik tilgang til stortingsdebattene. Jeg har ikke tenkt å gi meg i denne saken!

Hørselshemmede diskrimineres

SV-veteran Andersen er opptatt av at mangel på universell utforming og tilrettelegging ikke handler om helse- og sosialpolitikk. 

-Dette handler rett og slett om diskriminering og mangel på likestilling, noe som gjør det til et demokratisk problem. Når visse grupper ikke kan delta i samfunnet på lik linje med andre, skapes avmakt. Jeg har hørt argumenter om at det ikke er så mange som ser direktesendinger på dagtid, og at kostnaden ikke står i forhold til nytten. Men igjen; dette er diskriminering av hørselshemmede. Vi må ikke glemme at mange eldre både har tid og interesse av å følge med på slike sendinger. De må bare få tilbudet!

Må bli tøffere

Andersen mener mange organisasjoner er for snille og tålmodige i sine krav om likestilling. Det må sterke virkemidler til for å få politikere til å våkne, påpeker hun og nevner regjeringens forslag om økt bensinavgift i 1999 som eksempel. Det resulterte i at Stortinget ble omringet av lastebiler som «lå på hornet» og skapte fullt trafikkaos.

-Tutingen pågikk i time etter time, og det luktet angst hr inne på Stortinget den gangen. Fordi aksjonistene hadde sterke økonomiske alliansepartnere i ryggen, ble forslaget nedstemt. Jeg ser at organisasjoner som HLF ikke har de samme økonomiske virkemidlene, men bruk i det minste høytalerstemmen! Vær tøffere i tonen, konfronter politikere og allier dere med store aktører. Hvorfor ikke LO? foreslår Andersen, som ønsker et massivt press hjertelig velkommen.

EU-direktiv om teksting

HLFS søsterorganisasjon i Sverige, HRF (Hörselskadades Riksförbund), har nå krevd direkteteksting av alle web-sendinger i Riksdagen og viser til at Sverige både er inne i et valgår og at et nytt EU-direktiv krever at nettsider og mobilapper skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser.

I en høringsuttalelse til det samme EU-direktivet påpeker generalsekretær Anders Hegre i HLF at direktivet og dagens forskrift gjør unntak for krav om teksting om direktesendt innhold. Dette innebærer at hørselshemmede ikke kan følge debatter i Stortinget eller regjeringens direktesendte sendinger.

Han minner om Stortinget har ratifisert FNS konvensjon for menneskerettigheter for funksjonshemmede og målet om et universelt utformet samfunn innen 2015.

Lite teleslynger på Stortinget

-Skal vi nå dit, må Stortinget gå foran med et godt eksempel. Mangel på teksting bidrar til diskriminering og utestenging. Vi trenger flere utålmodige og sinte politikere! mener Hegre, som har arrangert to HLF-aksjoner i nyere historie med krav om bedre teksting: Begge foregikk utenfor TV-2s lokaler.

Han er ikke imponert over den universelle utformingen på selve stortinget og har opplevd at det ikke har vært tilrettelagt med teleslynge for hørselshemmede som skal i møte med komiteene. Ifølge Andersen fins det i dag teleslynger kun i resepsjonen og på publikumsgalleriet i Stortingssalen. Dette skyldes at salen er verneverdig og at universelle «inngrep» vil komme i konflikt med Riksantikvarens bestemmelser.

Hørselen svikter

Andersen er nå leder av kommunal - og forvaltningskomiteen og er opptatt av at kommunereformen ikke skal forkludre prosessen med et samfunn som er tilgjengelig for alle. Både ved sammenslåing av kommuner og innføring av ny teknologi, må det tas høyde for at de som trenger tilrettelegging utover universell tilgjengelighet skal få dette.

-I alle kommuneplaner skal og må universell utforming ligge som premiss. Målet er at vi skal kunne være mest mulig selvhjulpne så lenge som mulig, sier Andersen.

I år fyller hun 66 år, og hun legger ikke skjul på at også hun vil få god bruk for de tiltakene som hun kjemper for. Hun tror hun innen få år vil være høreapparatbruker.

-Jeg burde nok hatt høreapparat allerede nå og merker at jeg sliter med å følge med på samtaler når det er bakgrunnsstøy. Jeg klager stadig på kollegaer som ikke snakker høyt nok, men problemet ligger nok hos meg selv. Jeg merker hvor viktig det er med visuell informasjon, ikke minst når jeg er på reiser.

Når hørselen først skal svikte er Andersen glad for å ha en arbeidsplass med et par praktiske «kjøreregler».

-Her i Stortingssalen får vi bare snakke én om gangen, og det er til stor hjelp for min hørsel!