Små grupper, ro i klassen og lærere som forstår hvordan det er å ha nedsatt hørsel. Dette er Kristin Ernstsens ønskeliste til ny opplæringslov.
TEKST Bjørg Engdahl
11 år gamle Kristin Ernstsen fra Kongsberg var en av 30 elever som i går deltok på digitalt dialogmøte med kunnskapsminister Guri Melby. Til våren legges ny opplæringslov frem for Stortinget, og sjetteklassing Kristin har klare meninger om hva politikerne bør gjøre for at hun og andre hørselshemmede elever skal ha det bra på skolen.
Stor klasse - mye støy
I sitt innlegg til kunnskapsministeren fortalte 11- åringen at hun har høreapparat og at det for henne er viktig med få elever i klassen og i gruppearbeid, slik at det ikke blir for mye støy.
- Hvis alle sitter og prater i samme rom kan jeg ikke delta like godt som de andre fordi da blir jeg forvirret av alle lydene og alle stemmene. Hørselshemmede trenger å gå i en mindre klasse på cirka 15 elever for at det skal bli rolig. Det burde være en automatisk regel, og ikke noe foreldre må kjempe for, sa Kristin. Selv går hun i en klasse med 17 elever på Raumyr barneskole i Kongsberg sammen med tvillingsøsteren Sandra, som har cochleaimplantat (CI).
 |
| SPENNENDE. Kristin var lettet og fornøyd etter videomøtet med kunnskapsminister Guri Melby. - Hun var hyggelig og forståelsesfull, synes 11-åringen. |
Lang foreldrekamp
-Mamma brukte mye krefter på å overtale skolen slik at jeg og søsteren min skulle få i en mindre klasse, kan Kristin fortelle.
Dette bekreftes av mamma Ann Iren Ernstsen. Hun sitter i HLF Buskerud Foreldreforening og har i flere år engasjert seg sterkt i kampen for at hørselshemmede barn skal få god tilrettelegging og mulighet til å gå i klasser med redusert elevtall.
Må ha utdanning
Mandag fulgte moren spent med på sidelinjen under det to timer lange videomøtet, der datteren og 29 andre grunnskoleelever fra hele landet fikk si sin mening til kunnskapsministeren.
Kristin forteller at hun hadde forberedt seg godt på hva som var viktig å få frem under den tilmålte taletiden på to og et halvt minutt. På forhånd hadde alle møtedeltakerne fått felles spørsmål på e-post, som de skulle snakke om.
Kristin ga kunnskapsminister Melby klar melding om at alle lærere som har elever med spesielle utfordringer må få kurs og opplæring, og det ikke bør være lov med vikarer uten lærerutdanning.
- Det blir urettferdig hvis det er sånn at foreldre må passe på at skolen må sende lærere på kurs.
Trygghet er viktig
Sjetteklassingen sa også at mange elever med hørselstap sliter litt sosialt.
-De med mindre hørselstap blir ofte glemt og tatt mindre hensyn til. Jeg synes lærere skal tenke litt på det. Alle elever trenger at læreren forstår dem for å trives og føle seg trygge, sa Kristin.
Bakgrunnen for at akkurat hun fikk være en viktig stemme inn til regjeringskontorene, er en invitasjon Kunnskapsdepartementet i høst sendte til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), som HLF er en del av. I forbindelse med at ny lov om opplæring i grunnskole og videregående skole skal vedtas, ble barn med spesielle utfordringer spurt hva de trenger og ønsker seg for å ha det bra på skolen.
Kristin forteller at hun brukte cirka ett minutt på å bestemme seg, da hun for noen uker siden ble spurt av HLF om hun ville dele sine meninger om skole.
Er optimist
- Jeg grudde meg litt natta før og sovnet sent, men det gikk fint. Jeg liker å vite ting, ser på Supernytt og leser nyheter i Aftenposten Junior, og opplæringsloven har jeg hørt en del om. Den handler om hvordan det skal være på skolen med regler og sånn, og jeg synes det er fint å få si noe om den nye loven.
-Hva tror du skjer med opplæringsloven nå da etter at du har sagt hva du ønsker og tenker?
- Guri Melby sa det kommer til å ta lang tid med loven, men jeg tror den kommer til å bli veldig fin. Det var veldig mange andre barn og ungdommer som sa veldig mye bra, så hvis de tar med mye av det, så blir det en veldig fin lov.
Les også Farvel til ufaglærte assistenter
