Den engelske humorgruppen Monty Python høstet både glede og avsky for filmen «Life of Brian» i 1979. Mange syntes det var greit med en påminnelse om at livet har sin lyse sider, andre kalte filmen blasfemisk.

Kanskje banner også Niels Chr. Geelmuyden i kjerka når han i et intervju i denne utgaven av Din Hørsel sier at et hørselstap kan ha sine fordeler.

Mindre kontroversielt er det vel at han med humor og faglig tyngde hevder at det har riktig så mange fordeler å passere 50 år.

Selv er jeg passert 50 med god margin, veldig god margin om jeg skal være ærlig, og har vært høreapparatbruker i mange av disse årene.

Har det påvirket meg? Ja, jeg har de samme erfaringene som svært mange hørselshemmede har. Dårlig tilrettelegging, manglende teksting, bråkete restauranter, manglende informasjon på offentlige kommunikasjonsmidler, familie, venner og kolleger som skravler i munnen på hverandre. Listen kunne vært mye lenger.

Og mange har garantert mer alvorlige plager enn meg.

Men det har ikke tatt livsgleden fra meg. Jeg reiser en del, kjører en sikkert fy fy-Harley med gromlyd, nyter god mat og vin på byen, jeg er glad i å være sammen med venner og familie. Og er ikke tv-programmet eller filmen tekstet, vel, så ser jeg på eller gjør noe annet.

Det vil jeg fortsette med. Jeg vil leve opp til Geelmuydens teser om at livet faktisk er veldig bra etter 50. Også at det faktisk ikke er alt man på død og liv må høre.

Hørselstapet mitt kan og vil jeg altså leve godt med, for meg handler det om å gjøre det beste ut av den hørselen jeg har igjen.

Med disse ord takker kollega Bjørg og jeg for følget gjennom året, og ønsker alle en god jul og et riktig godt nytt år.