Av Tor Slette Johansen, redaktør
Temaet i denne utgaven av Din Hørsel er barrierer og begrensninger. Og dem er det mange av. Alle mennesker med en hørselsutfordring – vi er over én million bare i Norge - møter disse barrierene flere ganger i løpet av livet. Fra barnehage, via skole, til studier og i arbeidsliv, og i godt voksen alder enten vi sitter i godstolen hjemme eller er pleieavhengige. Og vi møter dem enten vi er høreapparatbrukere, plages med tinnitus eller har andre utfordringer.
Likestilling, lovverk, fordommer, kunnskapsmangel, lang ventetid på behandling, manglende teksting på tv, støy i restauranter, manglende teleslynge på teateret, ny digital hverdag – listen over barrierer er nesten uendelig.
Man skulle tro at samfunnet hadde kommet lenger i 2022. Men dessverre. Politikerne lover gull og grønne skoger i sine mange festtaler, men resultatene (handlingen) uteblir. Eller tar uendelig lang tid.
I det store bildet er derfor en nasjonal hørselsplan som ser hørselshemmedes mange utfordringer i et helhetlig perspektiv, helt nødvendig for å komme ikke bare ett, men flere skritt videre. Men det må skje raskt.
I dagens utgave skriver vi også om navnedebatten som ikke uventet har seilt opp som en følge av den viktige debatten som nå pågår blant forbundets mange tillitsvalgte om hvilke begreper vi skal bruke for best mulig å speile vårt store mangfold. Spesifikt gjelder det ordet «hemmet», og om navnet Hørselshemmedes Landsforbund er dekkende nok og forklarer godt nok hvem vi egentlig er.
Tre navn peker seg så langt ut, etter behandling i mange av fylkeslagene. Det er Hørselsforbundet, Hørselens Landsforbund – og dagens Hørselshemmedes Landsforbund. Noen mener et navn som inneholder ordet «hemmet» kan være en barriere i seg selv, mens andre lever godt med betegnelsen.
Det er grunn til å tro at det vil bli en frisk debatt både om begrepsbruken og om et eventuelt nytt navn under landsmøtet i Bodø til sommeren. Og der vil det ikke være noen begrensinger for hva du kan si og mene.
