Hørsel er nevnt i to setninger i den nye Folkehelsemeldinga.
"Tap av høyrsel og syn kan føre til einsemd.." og "Støy kan påverke helsa gjennom høyrselsskadar.." Dette er de to gangene at hørsel blir nevnt i den nye Folkehelsemeldinga til Støre-regjeringen.
Fredag ble den lagt fram av en stolt helse- og sosialminister Ingvild Kjerkol. Regjeringen har hatt ett viktig perspektiv i meldingen: Å jevne ut de sosiale helseforskjellene i den norske befolkningen. Målet er flest mulig gode leveår med best mulig livskvalitet.
HLF er skuffet
Skuffende nok blir ikke hørselsomsorgen tatt med i dette perspektivet, konstaterer generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
- Å investere i hørselsomsorgen er noe av det smarteste vi som samfunn kan gjøre for folkehelsen. Derfor er det altfor dårlig at hørsel knapt blir nevnt i Folkehelsemeldinga.
Venås mener dette viser at hørsel fortsatt ikke blir tatt nok på alvor av politikerne.
Fortjener bedre
- Hørselshemmede i Norge fortjener bedre enn dette. Vi trenger flere hender, friske midler og økt kvalitetssikring i hørselsomsorgen. God hørsel er av avgjørende betydning for nordmenns helse. Derfor må hørsel være en del av et folkehelseperspektiv. Det handler om bedre helse, livskvalitet, deltakelse, motvirke utenforskap og om store, sparte summer for samfunnet, understreker Venås.
Ikke hørt i høringen
Etter at Folkehelsemeldinga ble sendt ut på høring i fjor vår, har 200 aktører innen alle samfunnssektorer sendt inn sine innspill til helse- og omsorgsminister Kjerkol. Her kan du lese HLFs høringsinnspill.
Les også: 4 av 10 sliter med hørselen
Fakta
Folkehelsemeldinga
Hvert fjerde år legger Helse- og omsorgsdepartementet fram en folkehelsemelding for Stortinget.
Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga - Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar - er Støre-regjeringens første folkehelsemelding.
Blant innsatsområdene som vektlegges er blant annet å:
- fremme gode levevaner gjennom redusert tobakksbruk og økt satsing på skolemat og fysisk aktivitet
- styrke psykisk helse og livskvalitet som gjør at flere mestrer egen hverdag
- verne befolkningen mot helsetrusler med satsting på bedre smittevern, vaksiner og redusert luftforurensning
- økt vekt på forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten: fastleger, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, frisklivstilbud og lettere tilgang til hjelp for psykisk helse og rus.