Martine varslet om diskriminering

24-åringen fra Horten studerer pedagogikk ved USN, Universitetet i Sørøst-Norge. Bare masteroppgaven gjenstår før hun er ferdig. For to og et halv år siden mistet hun hørselen på høyre side på grunn av plutselig hørselstap (sudden deafness). 

– Det venstre øret er blitt mye verre det siste året. Nå har jeg et hørselstap på 42 dB, forteller hun.

I vinter har hun stått frem i NRK og andre medier for å fortelle hvordan universitetet ikke legger til rette for studenter med funksjonsnedsettelser.

– Vi har en lang vei å gå på universiteter, skoler og generelt i samfunnet, sier hun.

Martine Therece Værlien er kulltillitsvalgt for pedagogikkstudentene i Drammen. 130 studenter har skrevet under på varselet hennes til USN om at universitetet bryter likestillings- og diskrimineringsloven på en lang rekke punkter.

Hva er det egentlig som mangler på universitetet?

– Hva er det man ikke mangler? er responsen fra Værlien. Hun bruker hovedauditoriet som eksempel:

– Der har de teleslynge, mikrofoner og høyttalere. Teleslyngen funker ikke. Høyttalerne har knirkelyd når de bruker mikrofonen. Mikrofonen mangler ofte. Det er dårlig vedlikehold av utstyret som er her, sier hun.

Ifølge Værlien har campus i Drammen seks rom med teleslynge. Tre av teleslyngene er ødelagt. Det ble ikke oppdaget før saken havnet i mediene, sier hun.

– Og så er det dårlige holdninger blant de ansatte. Mange sier at «jeg trenger ikke å bruke mikrofon; jeg kan snakke høyt». Nei, det kan du ikke! Det hadde hjulpet mye bare om foreleserne hadde sagt at «i dette rommet har vi teleslynge» eller «i dag skal alle bruke mikrofoner».

Hun forteller om første samling i høstsemesteret, der studentene skulle møte alle foreleserne for å bli kjent.

– Det gikk ti minutter, så sier en av foreleserne: «Kan du som er døv, rekke opp hånden? Vi har ikke mikrofon. Kan du reise deg opp og sette deg foran?» Jeg hadde kommet bort og spurt om de ikke kunne bruke mikrofon og fortalt at «dette er min hørselsutfordring». Likevel tok de det i plenum, sier hun.

Selv kvier ikke Martine Therece Værlien seg for å si fra, men hun mener at andre opplever det som stigmatiserende og diskriminerende å få slike kommentarer høyt i plenum.

– Vi merker at det er en ukultur blant ansatte på fakultetet, sier hun.

– Vi har veldig mange som ikke tør å si fra, og det er en ujevn maktbalanse mellom studenter og forelesere. Jeg har flydd rundt til IT-avdelingen og til instituttleder, jeg har sagt fra om dette flere ganger, men det endte med at vi aldri hørte noen ting om hva som ble ordnet og hvordan, sier hun.

Nå har varslingsutvalget ved universitetet bestemt seg for å behandle brevet hennes som en formell varsling.

– Jeg opplever at USN har tatt gode tak etter varslingen og gjør det de kan med det de har av midler, for de har måttet kutte ned ganske mye. De hører på hva vi bringer inn til dem. Det er bare trist at de ikke kunne gjort det i utgangspunktet, sier hun.

Selv opplever hun at mangelen på tilrettelegging har gjort at hun har gått glipp av mye.

– Læringsutbyttet har vært relativt mye dårligere enn det hadde kunne vært hvis jeg hadde vært normalhørende, sier hun. Ikke bare fordi hun har gått glipp av mye når hun har løpt til ledelsen eller IT for å skaffe en mikrofonkoffert, men også fordi hun har brukt flere titalls timer mer enn andre på å pugge pensum for å få med seg ting hun ikke har hørt.

– Jeg har ikke fått med meg tilstrekkelig i forhold til den kompetansen jeg egentlig skal ha. Men jeg er veldig glad i å lese, og jeg har gode medstudenter som sitter og tolker for meg, understreker hun.

Manglende tilrettelegging er ikke bare et problem ved USN i Drammen. Medstudenter forteller om samme problem på de andre campusene til universitetet. Selv har hun også opplevd det samme da hun gikk et år på Høgskolen i Østfold. Det samme skjer andre steder, slår Værlien fast.

Etter at hun sendte inn varslingsbrevet, føler hun at hun har vært tatt godt imot. Universitetet har hørt på henne når hun har fortalt åpent og ærlig om opplevelser og tanker.

– Men jeg må være ærlig og si at jeg per nå ikke anbefaler skolen til andre med funksjonsnedsettelser. Erfaringen er at det ikke er noen universell utforming eller tilrettelegging, sier hun.

I mediene har Stephan Hamberg kommentert saken på vegne av universitetet. Hamberg er viserektor for utdanning, mangfold og internasjonalisering.

– Han har sagt at det er trist å høre at studentene sendte inn et varslingsbrev. Jeg skjønner at dette er vondt å vite for universitetet. Men tenk hvor vondt det er for oss som er studenter og opplever dette daglig! sier Martine Therece Værlien.

Viserektor Stephan Hamberg vil ikke la seg intervjue av Din Hørsel om saken. I stedet sender kommunikasjonsavdelingen ved universitetet en skriftlig kommentar på e-post, der Hamberg skriver at USN ønsker å være et inkluderende universitet, fjerne barrierer og være universelt utformet.

– Det kreves investeringer både i bygg og læremidler, og på en del områder har vi ikke kommet langt nok. Vi anerkjenner også at vi har en vei å gå for å gi underviserne våre tilstrekkelig støtte i undervisningssituasjonen, slik at studentene skal oppleve at alle tiltakene fungerer i hverdagen, heter det i e-posten fra kommunikasjonsavdelingen.

Innholdet i varslingsbrevet vil Hamberg ikke kommentere, men han bekrefter at det er mottatt og at universitetet er i dialog med studentene. Han peker også på at noen av tiltakene som kan trengs, er dyre og derfor kan ta lengre tid enn ønskelig.

«Studenter som har behov for mer omfattende tilpasning enn det som dekkes gjennom universell utforming, kan søke om individuell tilrettelegging. Hver sak behandles individuelt, og den enkelte students behov må vurderes opp mot de faglige kravene som stilles til alle studenter. Individuell tilrettelegging kan ikke gå på bekostning av det faglige nivået», skriver Stephan Hamberg.

Selv får ikke Martine Therece Værlien glede av at universitetet rydder opp, men hun synes det har vært viktig å engasjere seg for dem som kommer etter henne.

– Hørsel og hørselskampen har alltid vært en kjernesak hos meg. Jeg er oppvokst med en mor som er hørselshemmet. Nå har jeg engasjert meg i Hørselshemmedes Landsforbund og ser veldig godt at det er mye som mangler i samfunnet innenfor tilrettelegging, sier hun.

Vil ha flere pasienter i tide

Få klager på diskriminering