Eldre med hørselstap har større risiko for å utvikle demens. Det skjer også at hørselstap ikke oppdages, men at eldre i stedet feilaktig diagnostiseres med demens. Nå vil regjeringen prioritere hørselstesting.
TEKST Tor Slette Johansen
Dette kommer frem i regjeringens nylig fremlagte Demensplan 2025, den tredje i rekken. Regjeringen karakteriserer demens som en av de største globale utfordringene verden står overfor.
Registerdata viser at bare 45.000 personer i Norge var registrert med en demensdiagnose i 2018, noe Helsedirektoratet vurderer som lavt når antall personer med demens i Norge i 2020 er estimert til cirka 102.000 personer.
− Fortsatt lever altfor mange med demens uten å bli utredet eller diagnostisert. Vi må sørge for at personer med demens blir utredet og diagnostisert på riktig tidspunkt, slik at de kan få gode og tilpassede tjenester, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Viktig årsak
Forskning viser at personer med hørselstap har større risiko for å få aldersrelatert kognitiv svekkelse, og at nedsatt kognitiv funksjon kan settes i sammenheng med utvikling av demens. Hørselstap er også av Lancet-kommisjonen, en bredt sammensatt internasjonal forskergruppe om demens, identifisert som en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle demens, og at risikoen trolig kan reduseres ved bruk av høreapparat, heter det i rapporten.
Blant eldre i institusjon er det vist at hørselstap alene i 30–40 prosent av tilfellene kunne knyttes til kognitiv svekkelse hos beboerne. Det er derfor av stor betydning for å redusere risikoen for demens at hørselsutredning og hørselstap hos eldre følges opp, og at det tilbys tiltak for å avhjelpe kommunikasjonsvansker, heter det i rapporten.
Risokifaktorer
Risikofaktorer for demens er lav utdanning, høyt blodtrykk, nedsatt hørsel, røyking, overvekt, depresjon, fysisk inaktivitet, diabetes og lite sosial kontakt. Rapporten viser til at ny forskning dokumenterer tre nye risikofaktorer: Høyt alkoholforbruk, traumatiske hodeskader og luftforurensning. Kommisjonen har satt disse tolv risikofaktorene inn i en livsløpsmodell for forebygging av demens. Det vurderes at disse faktorene kan forklare over 40 prosent av demenstilfellene globalt, og at det er et stort forebyggingspotensial ved å påvirke disse ulike faktorene.
Mer kunnskap
Det er ifølge rapporten behov for å øke kunnskapen om og forståelsen av demens i befolkningen og hos helsepersonell. Kunnskap hos helsepersonell om demens og kognitiv svikt er nødvendig for å sikre utredning og diagnostisering og gode tilbud i etterkant. For å kunne gi forsvarlige tjenester og annen hjelp, er det viktig å forstå utfordringene personer med demens og deres pårørende har som følge av demenssykdommen.
Støtte til HLFs arbeid
HLFs forbundsleder Morten Buan mener Demensplan 2025 gir god støtte til og underbygger HLFs arbeid for å styrke hørselskompetansen blant helsearbeidere i Norge.
-HLF har gjennom flere år hevdet at helsearbeidere både på kommunenivå og i sykehusene må få bedre kompetanse om hørsel og hørselsomsorg. Dette understrekes i planen som nå er lagt frem, sier Buan.
HLF kurser ansatte
HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester (RUT) har de siste årene gjennomført kompetanseheving blant helseansatte i 12 kommuner på Ringerike og Hallingdal, samt Ringerike sykehus og Hallingdal sjukestugu, gjennom prosjektet En bedre hørselsomsorg. Det har vært avholdt en rekke kurs hvor flere hundre ansatte har fått tilført kunnskap om hørsel, blant annet om hvor viktig det er å avdekke og behandle hørselstap som et forebyggende tiltak mot utvikling av demens. RUT tilbyr også e-læringskurs for helseansatte over hele landet.
