Et flertall i stortingets utdanningskomitékomité vil ha tilbake en variant av tjenesten med fylkesaudiopedagoger. Det er gode nyheter for hørselshemmede barn og unge.
Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har nå avgitt sin innstilling om stortingsmeldingen "Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO", som ble lagt frem i fjor høst.
Regional kompetanse
HLF har i mange år kjempet for at den nedlagte tjenesten med fylkesaudiopedagoger må gjenoppstå i en eller annen form, noe flertallet i komiteen, bestående av Høyre, Venstre, KrF og Frp, har tatt hensyn til.
Dette skriver komiteens flertall: «Flertallet viser til at det tidligere var eksempelvis syns- og audiopedagoger ute i regionene som bidro til en bedre, tidligere og mer systematisk støtte til disse ulike elevgruppene. Flertallet mener mulighetene som åpnes gjennom omorganiseringen og oppbygging av regional og lokal kompetanse bør forsøke å ivareta tilsvarende kompetanse og tett oppfølging».
Viktig seier
-HLF har gjennom mange år arbeidet for at ordningen med fylkesaudiopedagoger skulle videreføres. At flertallet i utdannings- og forskningskomiteen nå påpeker det samme, er en viktig seier for oss. Vi håper det nå ved den kommende omorganiseringen blir iverksatt tiltak for å få på plass en regional og lokal tjeneste tilsvarende ordningen med fylkesaudiopedagoger, sier HLFs forbundsleder Morten Buan.
 |
| FORNØYD. Bjørn Jonassen, leder i HLF Vest-Agder, var en av de aller siste fylkesaudiopedagogene her i landet. Han har lenge kjempet for at denne tjenesten må komme tilbake. Foto. Tor Slette Johansen |
En gledens dag
-Dette er en gledens dag for alle foreldre som har hørselshemmede barn og unge i hele Norge.
Bjørn Jonassen, leder i HLF Vest-Agder, er meget tilfreds med at utdanningskomiteen nå går inn for at audiopedagog-tjenesten i fylkene skal revitaliseres.
Jonassen var en av de aller siste fylkesaudiopedagogene i landet, og har kjempet en mangeårig kamp for barns rett til pedagogisk hjelp der de bor.
-Vi vet at mange barn og unge som enten har kronisk mellomørebetennelse, ensidige hørselstap eller nedsatt hørsel på begge ører, med eller uten høreapparater, enten ikke fanges opp eller ikke følges godt nok opp, slik situasjonen er i dag.
- Det å kunne være føre var og sette i gang tiltak straks det var nødvendig, uten for mye byråkrati og søknadsskjemaer, gjorde tjenesten effektiv, sier Jonassen.
Under radaren
Den statlige fylkessyns- og audiopedagogtjenesten ble opprettet i 1993. Ordningen ble avsluttet 1. august 1999, da stillingene ble overført til de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene. Nedre Gausen kompetansesenter valgte å videreføre tjenesten i sin region til Statped ble opprettet 1. januar 2013.
-I dag ser vi at om lag 2000 barn med behov for pedagogisk oppfølging er havnet «under radaren» siden tjenesten ble nedlagt. Men barna er der fortsatt. Foreldre har etterlyst den støtten pedagogene ga. Både de og vi i HLF frykter at barna ikke blir fulgt godt nok opp og i stor grad må greie seg selv. Derfor er det gledelig at komiteen, med Venstres Guri Melby og Høyres Mathilde Tybring Gjedde som pådrivere, sikrer at denne tjenesten vil gjenoppstå i en eller annen form, sier HLFs interessepolitiske seniorrådgiver Marit Skatvedt.
Fakta
Dette var noen av fylkesaudiopedagogenes arbeidsoppgaver:
- Nyoppdagede hørselshemmede barn ble etter avtale med foresatte henvist direkte fra hørselssentralen til fylkesaudiopedagogen, som straks kunne starte arbeidet med tilrettelegging i den enkelte barnehage eller skole.
- Fylkesaudiopedagogene hadde et særlig ansvar for å følge opp barnet eller den unge i overgangene mellom barnehage/grunnskole, barneskole/ungdomsskole og ved overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring.
- Fylkesaudiopedagogen fulgte barna gjennom flere år uten å avslutte saken.
- Tjenesten hadde tett samarbeid med det enkelte PP-kontor, barnehagen eller skolen, og ikke minst de foresatte, som alle hadde ansvar for den hørselshemmede.
- Fylkesaudiopedagogtjenesten kunne avgi sakkyndige uttalelser som kunne tale barnets sak når kommunen eller fylkeskommunen fattet vedtak som ikke var til barnets beste, ut fra hørselsnedsettelsen barnet eller den unge hadde.
