Hvor mye eller lite støy må til for å skade hørselen? Det vet egentlig bare hørselen din.
To faktorer avgjør hvor skadelig støy er for hørselen: Lydnivå og varighet. Hvor høy er lyden og hvor ofte og lenge utsettes du for den?
I tillegg kommer en tredje faktor, hørselen din. Vi mennesker har individuelle grenser for hvor mye lyd som skal til før den blir ubehagelig eller i verste fall gir permanent skade. Dette forklares av forskerne med begrepene «glassøre» og «steinøre». Har du glassører er du spesielt sårbar for støy og mister unormalt mye hørsel av støybelastning. Har du steinører derimot, tåler du mer og taper unormalt lite hørsel med samme belastning.
Umulig å vite
- Problemet er at vi ikke kan måle dette eller vite hvor grensene våre ligger før skaden har skjedd, sier støyforsker Tron Vedul Tronstad ved Sintef Digital.
Smertegrensen for lyd hos oss mennesker på 125 desibel (dB). Når det gjelder lovverkets «smertegrense», så er det to tall som gjelder i norsk arbeidsliv: Maks 85 dB i gjennomsnitt i løpet av en åtte timers arbeidsdag, og en maksgrense på impulsstøy på 130 dB.
 |
| STØYFORSKER. Tron Vedul Tronstad jobber som forsker ved Sintef Digital. Foto: Bjørg Engdahl |
- I hvor stor grad tar lovverket hensyn til at vi har ulike tålegrenser for støy?
- I nokså liten grad. Gjennomsnittsverdi på 85 dB er basert på en internasjonal standard, den såkalte ISO1999. Den godtar at omtrent ti prosent vil få hørselsskade, selv om de holder seg under grenseverdien. Individuelle forskjeller gjør at det vanskelig å sikre alle i lovverket.
Enkelthendelser
Tronstad sier videre at grenseverdien på 130 dB er satt ganske konservativt, nettopp av hensyn til individuelle forskjeller.
- De fleste tåler nok over 140-150 dB før de får en hørselsskade. Men én enkelt hendelse kan føre til skade under det. Og det er her problemet ligger. Individuelle forskjeller er vanskelig å ta høyde for i støykartlegginger, fastsett av gjennomsnittsnivå og generell risikovurdering av ulike yrker, sier han.
På Arbeidstilsynets nettsider presiseres det samme: «Risikoen for å utvikle støyskadar varierer frå person til person, men det er påvist støyskadar hos menneske i miljø med støypåverknad under 85 dB (A). Alle som blir utsett for støy, er i risikogruppa for å utvikle støyskadar.»
Trøst på fanget
Tronstad har et godt og viktig forebyggende råd til barnehageansatte og andre som skal trøste gråtende barn. Da teller nemlig hver centimeter.
- Ta barna på fanget i stedet for opp på skulderen. Det er mange desibel å hente på å øke avstanden til ørene noen centimeter. Hver gang du dobler avstanden, går nivået ned med 6 dB. Hvis lydnivået er 120 dB når du har øret 5 cm unna, senkes det til 112 dB på 10 cm. Med 20 cm avstand er vi nede i 106 dB, og dette reduserer skaderisikoen betraktelig, opplyser støyforskeren.
Fakta
Tre støygrupper i arbeidslivet
I Arbeidsmiljømiljølovens forskrifter deles ulike jobber og bransjer inn i tre støygrupper med grenser for høyeste tillate desibelgrense.
- I støygruppe I, der det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale, er maksgrensen 55 dB.
- I støygruppe II, der det stilles store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet, er maksgrensen 70 dB.
- I støygruppe III, der man håndterer støyende maskiner og utstyr, er maksgrensen 85 dB.
