Ensidig hørselstap påvirker hjernen på en annen måte enn tosidig hørselstap. Ved manglende behandling og rehabilitering kan dette ha varig negativ innvirkning på hørselsfunksjon, livskvalitet, akademisk prestasjon og språkutvikling.
Historisk sett har konsekvensene av ensidig hørselstap vært ansett som begrenset. Nyere forskning, blant annet arbeidet gjort av forsker Peder O. Laugen Heggdal ved øre-nese-halsavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen snur dette på hodet.
Hjernen jobber ekstra
Hans funn viser at ensidig hørselstap faktisk kan gi andre utfordringer enn tosidig hørselstap, fordi personer med ensidig hørselstap har endret funksjon i hjerneområder også utover de som er direkte knyttet til prosessering (informasjonsbearbeiding ) av lyd. Blant annet aktiverer de i større grad områder knyttet til kognitiv anstrengelse og prosessering av degraderte(nedsatt) stimuli, selv under enkle lytteforhold.
Heggdal forklarer dette med at hjernen er «programmert» til å motta lyder fra begge ørene, og må iverksette ekstra arbeid når lyd kommer fra bare ett øre.
-Hjernen er lite glad i ting som ikke er symmetrisk, sier Heggdal.
Konsekvensen kan være at noen personer med ensidig hørselstap opplever ekstra belastninger, som redusert evne til å oppfatte lyd i støyende omgivelser og større grad av utmattelse.
Bred forskning
Heggdals avhandling består av seks artikler som med ulike metoder undersøker hvordan funksjon og struktur i hjernen påvirkes av ensidig hørselstap.
Hos pasienter som etter behandling av vestibularis schwannom (en godartet svulst på hørsel- og balansenerven) var blitt ensidig døve, fant Heggdal strukturelle endringer i lillehjernen og i flere ulike kortikale regioner (hjernebarken). I tillegg ble det avdekket at hjernevevet i det antatte hørselssenteret hadde endrede kjemiske egenskaper sammenlignet med normalthørende personer. Normalthørende som med ørepropp i det ene øret hadde simulert et ensidig hørselstap cirka 30 minutter, viste lignende endringer i de kjemiske egenskapene. Disse endringene opptrer dermed tilsynelatende innen svært korte tidsrom.
Heggdal har i dette prosjektet forsket på personer med hundre prosent døvhet på det ene øret og hundre prosent hørsel på det andre.
Mange årsaker
Forekomsten av ensidig hørselstap er blant annet styrt av genetikk og alder. Cirka 0,5 av tusen barn er født med ensidig hørselstap, og på verdensbasis er tre til fem prosent av barn i skolealder rammet. Rapportert forekomst varierer mellom mellom ulike studier og land. Forekomsten øker med alderen. Noen ganger kommer hørselstapet snikende, andre ganger akutt. Årsaker til ensidig hørselstap kan blant annet være akutte skader, ørebetennelse, ménière og den nevnte svulsten på hørsel- og balansenerven.
Uforutsigbarhet
Tidligere ble ikke ensidig hørselstap sett på som et stort problem. «Du hører jo normalt på ett øre», var gjerne omkvedet.
-I dag vet vi bedre. For noen er det ikke et stort problem, for andre gir det en livsødeleggende hverdag. Mange takler en til en-situasjoner bra, men i større sammenhenger med mye bakgrunnsstøy blir det ekstra ille. Problemene varierer veldig fra situasjon til situasjon, og det gir en mangel på uforutsigbarhet som ikke er like vanlig for personer med tosidig hørselstap. Blant annet har personer med ensidig hørselstap store problemer med å skille ut hvor lyden kommer fra, sier Heggdal.
Utmattelse
De ulike belastningene som følger av ensidig hørselstap, kan for enkelte få store konsekvenser for generell helse og livskvalitet.
Noen deltagere i undersøkelsen rapporterer at de ofte føler seg utmattet, at de tappes for krefter. Det kan ha en klar sammenheng med at hjernen endrer aktivitet og struktur for å kompensere for bortfallet av symmetri. Det gir økt hjerneaktivitet på andre områder enn hørselssenteret, og med det ekstra belastninger.
Ikke farlig
-Men det er viktig å understreke at dette ikke er farlig. Hjernen gjør slike omdisponeringer gjennom hele livet. Det skjer når du brekker en finger, får prolaps, opereres, kanskje når du mister jobben – nær sagt alle nye situasjoner gir endret hjerneaktivitet. At hjernen forandrer seg er egentlig en bra ting.Det betyr at den finner en mer effektiv måte å jobbe på. Endring er ikke alltid det samme som at noe er ødelagt, sier Heggdal.
Må ta styringen selv
Uansett viser forskningen at endret hjerneaktivitet «brenner av litt ekstra drivstoff» som kan gi ekstra belastninger på kort og lang sikt..
For de fleste vil høreapparater være til god hjelp, gjerne supplert med andre hørselstekniske hjelpemidler som trådløse mikrofoner og muligheter til å koble mobiltelefon og TV til høreapparatet. For andre kan CI (cochlea implantat), når hørselstapet følges av invalidiserende tinnitus, være en god løsning. En løsning med crossover-apparater kan også være en mulighet.
-Dette koker ned til hva som er best for den enkelte, ingen tilfeller er like.
Heggdal er klar på at pasienten selv må involveres i arbeidet med å finne den individuell løsningen som passer best.
-Det er viktig at personer med ensidig hørselstap, i likhet med alle andre som har en hørselsutfordring, «tvinges» til å sette ord på de ulike situasjonene de havner i. De må oppfordres til å ta styringen selv, og legge inn en stor dose egenaktivitet for å gjøre det beste ut av sin livssituasjon. Øre-, nese- og halsleger, audiografer og andre aktører i helseomsorgen er gode støttespillere og kan gi den faglige inputen man trenger. Et godt samarbeid er helt nødvendig for å finne løsninger som brukeren er best tjent og fornøyd med.
-Det er umulig å gjenskape normal hørsel. I vår bransje finnes det som regel ingen helbredelse, men det finnes god hjelp å få for å kunne leve et bedre liv. En av de viktigste oppgavene for oss som jobber i helsevesenet er å opplyse brukerne, og tilby relevant informasjon som bidrar til velinformerte valg, sier Heggdal.
Hørsel og demens
Heggdal er nå i gang med videre forskning på den økte kognitive anstrengelsen hos personer med ensidig hørselstap. Der vil han også se på hvilke konsekvenser graden av hørselstap har på det «friske» øret. Heggdal og hans kolleger vil også studere den betydelig økte risikoen for demens som er påvist hos pasienter med ubehandlet hørselstap.
-En av de ledende teoriene nå er at det å ha et ubehandlet hørselstap og ikke gjøre noe med det, gir økt energiforbruk. Dette kan på sikt gå ut over kognitive evner. Statistisk sett er dette den største enkeltfaktoren for utvikling av demens, som vi faktisk noe vi kan gjøre noe med.
-Men på dette området, som ellers når det gjelder hørselsutfordringer, må vi også dyrke de positive effektene. Skremselspropaganda gjør det ikke bedre for noen. Tvert imot er dette bare enda et godt poeng å ha med seg når vi skal argumentere for at det vi driver med handler om mer enn bare hørsel, sier Peder O. Laugen Heggdal.
