Når kjærligheten er sterkere enn hørselen

- Han er ikke ved sine fulle fem.

Hege Saltnes nikker mot mannen hun har holdt sammen med i 40 år, og Knut Rune Saltnes tar replikken med et smil. Han kjenner den rappe slagferdigheten til kona.
- Uttrykket viser jo til at vi har fem sanser, og hos Knut Rune er en av dem svekket. Verre er det ikke, sier Hege.

Hun er en slik person det er fristende å forsøke å fortelle alt om med en gang. Storesøster, lege, livet med Knut Rune, maratonløp, tatovering, psykiatri, uteligger, energibunt, foredrag og Expedition Amundsen, som regnes som verdens tøffeste fjellskiløp. Men én ting om gangen.

Vi sitter rundt spisebordet i sjuende etasje på Løren med utsikt over store deler av Oslo. Paret har bodd seg nedover i standard og opp i høyden. De kom fra en enebolig på 250 kvadratmeter i Sandefjord, flyttet til et rekkehus på 144 kvadratmeter i Holmenkollåsen, og nå bor de på 56 kvadratmeter i blokk. Men det stopper ikke der. På bordet ligger prøver på baderomsfliser. Paret er i gang med å bygge nytt hus på Lillehammer, der den ene datteren bor med sin familie.

Nå damper det av tekoppene og roen har senket seg, men for et kvarter siden var det litt mer hektisk. Ingen åpnet til avtalt tid, men etter få minutter kom en mann i fullt sykkelantrekk ut av heisen.

Knut Rune hadde tråkket så fort han kunne fra jobben som rådgiver hos Signo på Nordstrand. Dette er en offentlig støttet stiftelse som gir tegnspråklig tilbud til hørselshemmede, døve og døvblinde over store deler av verden. Knut Rune forsikrer om at kona er på vei, men hun har hatt en alvorlig sak på jobben, som måtte fullføres. Som seksjonsleder ved Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse er det ikke uvanlig at hun må forlenge arbeidsdagen.

Vi kan like godt begynne med noe av historien til Knut Rune.

Jeg var i ørska og husker bare bruddstykker

En fredagskveld da han var 24 år, merket han at formen ikke var helt på topp. Dagen etter var han sengeliggende med feber, og små utslett spredde seg også. Via legevakta ble Knut Rune sendt rett til Ullevål sykehus, der det ble påvist hjernehinnebetennelse.

- Jeg var i ørska og husker bare bruddstykker før jeg kom til meg selv igjen etter 14 dager. Formen var dårlig og hørselen svekket, så jeg fikk et stort, kroppsbåret høreapparat med to ledninger opp til ørene.

Hjernehinnebetennelsen hadde ødelagt både balansen og hørselen.

- Jeg måtte omstille meg og tenke nytt. Fra å være i siviltjenesten ble jeg brått naver, og jeg brukte tid på å trene meg opp og bli vant til en ny livssituasjon. Jeg orienterte meg ikke mot miljøet for dem med redusert hørsel, men begynte på studier og tok lektorutdanning med hovedfag i kristendom, forteller Knut Rune.

Det var på denne tiden han møtte Hege igjen. De hadde kjent hverandre da hun var 12 år og han 19, og jobbet som barne- og ungdomsarbeider i menigheten. 

«Han var en trygg voksenperson det var godt å snakke med». Slik beskriver Hege det senere.

Det viste seg at hørselen til Knut Rune gikk i feil retning. I løpet av sju år var den forsvunnet helt på det ene øret, og på det andre hadde han et sterkt høreapparat. Kommunikasjonen måtte foregå på tegnspråk.

- I 2010 fikk jeg tilbud om å operere inn cochleaimplantat (CI), og da hørte jeg så dårlig at det var lite å tape. Resultatet ble kjempevellykket, fastslår Knut Rune nå i ettertid.

Nå klikker det i ytterdøra, og Hege farer inn med hektiske røde roser i kinnene.

- Vi fikk en alvorlig blålyssak på jobben, og så stoppet t-banen på vei fra Gaustad, så jeg har løpt fra Sinsen.

Hun beklager så mye, får av seg yttertøyet og starter på sin del av historien.

Hege Saltnes vokste opp i Risør med tre yngre søsken, og beskrives som en typisk storesøster.

- Jeg tok mye ansvar og ordnet opp, så det er mulig at det var erfaringene i oppveksten som ledet meg inn i lederrollen.

Familien bodde på et byggefelt med mange barn og stor aktivitet. Faren var lærer, mens moren var hjemme og tok seg av hjemmet og fire små, slik det var vanlig på den tiden. Et av de fineste minnene til Hege er fire nybadede søsken foran radioen på lørdagskvelden, som spiste litt godter og hørte på barnetimen sammen.

Yrkesvalget var enkelt. Lege var eneste alternativ fra hun var helt liten, og slik ble det. Hege jobbet målbevisst på skolen. Sommeren etter at Hege gikk ut av gymnaset møtte hun helt tilfeldig igjen Knut Rune. Hun var nå 19 og han 26.

- Jeg ble kjempeforelsket og satset målbevisst også der, sier Hege og smiler så det tindrer bak brilleglassene.

To år senere giftet de seg.

De første årene var langt fra enkle. Paret fikk sin første datter da Hege fullførte legestudiene i Trondheim. Knut Runes hørsel ble gradvis svekket. Datter nummer to var på vei da Hege hadde turnustjeneste som lege i Orkdal.

Jeg er blitt snillere etter hvert

- Jeg har vært utrolig mye irritert på at jeg hadde en mann og pappa til jentene som ikke kunne høre. Jeg kunne stå i kjelleren og rope til han som oppholdt seg i annen etasje, og forvente respons. Dette var en dum ting å gjøre, og veldig urettferdig. Etter hvert lærte vi oss å finne gode løsninger, og jeg er blitt snillere etter hvert.

- Har jeg ikke? spør Hege og ser på mannen ved siden av. Frustrasjonen på den tiden slet også på forholdet og de gikk i parterapi en periode.

Det kunne fort ha tippet i en annen medisinsk retning for Hege, men da hun fikk en ledig jobb innen psykiatri på Sykehuset i Vestfold, gikk hun fullt og helt inn for oppgaven og var ferdig utdannet spesialist i 2000. Der ble hun raskt overlege og var i stillingen fram til 2007. Da var det tid for å koble psykisk helse med hørsel. Det ble tungtveiende at det ikke var så mange psykiatere som kunne tegnspråk.

Her slipper vi litt taket i fagpersonen og nærpersonen Hege Saltnes. For først litt om andre mål hun har nådd. Du kan faktisk lese resultatene på ankelen hennes.

Hege har hele livet vært fysisk aktiv, men de siste årene har det særlig handlet om løping og lange distanser. Maratoninteressen tok skikkelig av etter at kollegene på psykiatrisk avdeling i Tønsberg oppfordret henne til å være med på en halvmaraton i Oslo.

Så langt har det blitt 14 maratonløp, en drøss med halvmaraton og flere deltagelser i Løpe-Birken. Resultatene er blitt bedre og bedre oppover i 50-årene:

Hun legger benet over bordkanten og drar ned sokken. På ankelen har hun en tatovering av en løpedame ved siden av tallene 3.34.02 og 1.38.30. Det er bestenoteringene på maraton og halvmaraton.

Nå prøver Hege å få plass i Tokyo.

- Det er det siste løpet jeg mangler i World Marathon Majors, der det er seks løp. Jeg har Boston, Chicago, London, Berlin og New York. Jeg mangler bare Tokyo, men det er hard kamp om å få være med.

Siden 2007 har det energiske 59-åringen jobbet ved Nasjonalt behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse. Seksjonen holder til på Gaustad i Oslo, er underlagt Oslo universitetssykehus, og er et landsdekkende tilbud. Hovedoppgaven er å sikre at hørselshemmede og synshemmede får et like godt tilbud innen psykisk helsevern som den øvrige befolkningen.

Noen har vært utsatt for overgrep og mobbing.

De sju første årene var hun overlege her, og siden 2014 har hun vært seksjonsleder for 35 ansatte. De er fordelt på seks psykiatere og ti psykologer, pluss sykepleiere og andre fagfolk.

- Personer med sansetap strever med det samme som mange i den øvrige befolkningen. De opplever depresjoner, angst og ettervirkninger av traumatiske opplevelser. Noen har vært utsatt for overgrep og mobbing.
 

- Har sansetapet noen betydning?
- Ja, det gjør situasjonen enda vanskeligere. Det følger et utenforskap med, du blir mer sårbar og det er litt mer strevsomt. Som hørselshemmet må du bruke litt mer krefter hele tiden. Du må kjempe og slåss for å klare deg i arbeidslivet, og når kreftene er brukt opp, kan du møte veggen. Jeg tror at å jobbe mindre når du blir eldre, kan være en god mestringsstrategi, sier Hege.

På Gaustad er hun omgitt av mange gode kolleger. Slik blir hun beskrevet av dem som har kjent henne lenge:

«Faglig sterk, smart, grundig, reflektert og fullstendig til å stole på. Hege er en du ville ha tatt med deg ut i krigen. Hun utfordrer deg, så du yter ditt beste og stimulerer, inspirerer og vekker iveren etter å yte. Hege er også gøyal, har ungdommelig glede og er ujålete».

Med sin lange erfaring som nærperson har Hege ett hovedråd til andre i samme rolle.

- Skaff deg kunnskap og kompetanse så du kan forstå mest mulig. Se for deg at noen ler og kommenterer en filmsnutt, eller snakker veldig engasjert sammen. Men du klarer ikke å få det med deg, og spør hva de snakker om eller ler av. Hvis svaret er «Nei, det er ikke så farlig», så er ikke det greit for den som ikke kan høre, forklarer Hege.

Knut Rune legger til at det dreier seg om kontinuerlig voksenopplæring av alle du treffer.

Paret holder et eget foredrag sammen om dette i regi av Hørselshemmedes Landsforbund. Det har fått navnet «Hørte du hva jeg sa», og retter seg mot hørselshemmede og deres nærpersoner og familie. Her har de mange erfaringer og opplevelser å ta av.

Noen av behovene til Hege og Knut Rune spriker i to helt motsatte retninger. Hun er et veldig sosialt vesen og vil gjerne samle minst 20 stykker til selskap rundt stuebordet. Jo flere, desto bedre. Han klarer å forholde seg til maks to personer for å følge med på samtalen.

- Jeg kjenner på en tristhet rundt dette, for det er tungvint at Knut Rune ikke kan høre. Men du synes ikke at det er hyggelig at jeg sier det?
- Nei, det er ikke noe gøy å være tungvinn, fastslår han rolig.
 

- Har motsetningene slitt på forholdet deres?
- Ja, det har preget oss, og det er en sorg knyttet til det. Vi kan for eksempel ikke kommunisere om natten når høreapparatet ligger til lading og det er bek mørkt. Samtidig må vi erkjenne utfordringene og mestre dem. Vi er heldige som har hverandre og flokken vår.

Hege er i ferd med å slå om til en lysere side der hørsel også har spilt hovedrollen.

- Du har en unik, morsom og spennende jobb, som har ført til at du har fartet jorda rundt, understreker hun og ser på mannen sin med et varmt smil.

Varmt og bekvemt er ikke ord som hører med i vokabularet når Hege og Knut Rune skal velge seg fritidssysler. Ved siden av å være sammen med barn og barnebarn har de også egne prosjekter. Da de skulle gå vintertur over Hardangervidda på ski, måtte de forberede seg på utelivet.

- Da sov vi ute i telt ei natt i uka. Det ble til sammen 38 netter, og den ene hadde vi i hagen. En av oppgavene var å kunne sette opp teltet på kort tid, og vi lærte oss å fyre med bensinbrenneren.

- Hva er det neste?
- Vi er blitt utfordret av ei niese til å bade ute minst en gang i uka, og vi holder det gående fortsatt. Jeg har også kakket hull i isen på Sjusjøen. Har jeg bestemt meg for noe, så gjør jeg det jeg må, sier Hege Saltnes, som er kjent for evnen til langsiktighet, enten det gjelder i privaten eller på jobben.

Kjenner vi henne rett, dukker hun opp i Tokyo med løpeskoene på.