I bestrebelsen på å være så hørende som mulig vil du som hørselshemmet ofte ubevisst tappes for energi. I en tid der «alle» føler seg slitne etter jobb, er det lett å henge tilstanden sliten på helt andre knagger enn hørsel, mener Williams. 

Ekstraarbeid for hjernen

- Når hørselen er redusert, må du hele tiden være på vakt for å sjekke at all lyd og alt som blir sagt oppfattes korrekt. Dette gjør at den som hører dårlig må bruke korttidshukommelsen mer aktivt enn en med normal hørsel, og dette ekstraarbeidet svekker evnen til å ta inn ny informasjon og jobbe konsentrert. Når du aldri får pauser eller mulighet til å lade batteriene, kan du komme inn i en ond sirkel, utdyper hun.

Som hørselsforsker og behandler har Williams møtt mange som frykter at de er i ferd med å utvikle demens. «Nei, det er ikke er noe galt med hukommelsen eller hjernen din. Problemet er at hukommelsen din er overarbeidet», kan hun berolige med.

Økt kunnskap til alle

Den ferske boka «Hørselstap - stress og mestring» er et sammendrag av hennes snart 20 års fordypning innen feltet hørsel og psykososialt stress, formidlet gjennom en rekke eksempler hentet fra hørselshemmedes hverdag. Formålet er å øke kunnskapen både til den med nedsatt hørsel og «apparatet» rundt, enten vi snakker partnere, arbeidsgivere, venner eller fagfolk. Få fagpersoner skulle kjenne feltet bedre enn Williams. I 2015 tok hun doktorgrad på hørselstap og mestring i arbeidslivet og har tidligere utgitt bok om tinnitus, en pasientgruppe hun kjenner godt som behandler ved Lovisenberg DPS (Distriktpsykiatrisk senter).

Mindre fordommer - flere krav

Statistikken viser at nedsatt hørsel øker risikoen for sykemeldinger, førtidspensjon og uførhet.

Williams mener arbeidslivet er blitt mer krevende enn for få tiår siden, også for hørselshemmede. Stigmaer knyttet til hørselstap er nok færre, selv om det fortsatt vitses om sammenhenger mellom høreapparat, alderdom og det å være treg.

- Arbeidslivet har endret seg ved at det stilles stadig tøffere krav til prestasjon og breddekompetanse. I dag må du være god på alt.

Skal - skal ikke?

- Sammenlignet med andre funksjonsnedsettelser eller sykdommer skiller hørselstap seg ut ved at det er usynlig. Et lite høreapparat kan lett skjules, og du kan la være å flagge at du har nedsatt hørsel. Denne valgmuligheten skaper en del dilemmaer. For hva forteller du til hvem? Og når?

Mange ønsker ikke den ekstra oppmerksomheten som følger med åpenhet. De vil ikke være den kollegaen som ikke kan yte 100 prosent, de vil ikke være en byrde og er kanskje redde for at andre mister tilliten til dem.

- Dessverre vil en slik strategi ofte straffe seg. Etter hvert vil hemmelighold bli en ekstra stressfaktor, som både går utover selvbildet og høreevnen. Forskning viser at åpenhet har stressreduserende effekt og at det er en viktig mestringsfaktor. Sist, men ikke minst, vil åpenhet kunne gi en bedre og mer tilrettelagt jobbhverdag, slik du har krav på, understreker Williams og minner om arbeidsgiveres tilretteleggingsplikt.

Vær ærlig og aktiv

Hennes fremste råd til hørselshemmede er å innta en aktiv rolle og erkjenne sin egen situasjon.

- Våg å være synlig. Vær heller en rød og fin ballong i stedet for å late som du er hvit. Skaff deg kunnskap om egen hørselsutfordring, og sjekk hvilke muligheter og rettigheter som fins. Jeg vil nesten si at man har plikt til å være litt profesjonell på egne vegne. Finn ut hvordan hørselstapet ditt påvirker kommunikasjonen på jobb. Hvilke situasjoner og steder er spesielt utfordrende? Hvordan kan de løses i praksis, og er det behov for teknisk tilrettelegging eller nye rutiner?

Positivt for alle

Studier viser at særlig støyskjerming og muligheter til hvile mellom arbeidsøktene er viktig for å forebygge hørselsrelatert utmattelse. 

Williams understreker at tilrettelegging ikke trenger å være noen økonomisk byrde for arbeidsgiver. Tekniske hjelpemidler fås og dekkes av hjelpemiddelsentralene og NAV. Andre tiltak og investeringer vil dessuten ofte være til nytte for flere enn den ene arbeidstakeren.

- Å innføre referatskriving i etterkant av møter er et eksempel på et tiltak som er helt gratis. Annen tilrettelegging som støydempende tiltak, skjerming og hvilemuligheter vil gi mindre støy, mer trivsel og kanskje mindre sykefravær. Å til rette legg for hørselshemmede er vinn-vinn for alle parter, sier Williams, som i boka gir gode forbrukertips om hvilke instanser og tiltak som kan være aktuelle.

Bevisstgjørende bok

Gyldendal-redaktør Randi Grønseth har blitt «håndplukket» av Williams under bokproduksjonen. I tillegg til sin språkkompetanse har Grønseth også kvalifikasjonen «hørselshemmet med høreapparat». Innspill fra et brukerperspektiv har vært viktig for Williams, som har vært opptatt av at boka ikke må bli for akademisk, slik at den ikke treffer målgruppen.

Grønseth forteller at hun har hatt stor personlig nytte av å være involvert i prosjektet og mener boka har vært bevisstgjørende: - Jeg har lært mye om den viktige sammenhengen mellom nedsatt hørsel og stressbelastning og har fått kunnskap som jeg ikke ante jeg trengte. På grunn av boka har jeg blitt flinkere til å skjerme meg for støy. Jeg har blitt bevisst på hvor jeg plasserer meg i et rom, og jeg unngå settinger med mye støy, der jeg må anstrenge meg mye, forteller Grønseth.

Gi folk bruksanvisning

Begge vet at åpenhet om et hørselstap ikke alltid er noe simsalabim, som gjør at alle utfordringer forsvinner på jobb eller privat. Uten støtte og forståelse fra omverdenen kan åpenheten føles lite verd.

- Til tross for at mange nordmenn er hørselshemmet, har folk generelt lite kunnskap om hva et hørselstap innebærer i praksis. Å si den ene setningen «Jeg hører dårlig» er ikke nok. Du må gi en slags bruksanvisning for hvordan andre kan være til hjelp, og du må ofte gjenta budskapet mange ganger.

Hjelp til selvhjelp

Et annet poeng Williams ønsker å understreke er det faktum at hørselshemmet utbrenthet ikke trenger å være noen kronisk tilstand. Snarere tvert imot.

- Er du sliten fordi du aldri får ladet batteriene, vil økt selvforståelse og mer ro i form av pauser, hvile og tilrettelegging i hverdagen bidra til at du kan komme utav en ond sirkel, påpeker Williams. 

Fra bok til kurs

I forbindelse med bokprosjektet har hun samarbeidet med HLF Oslo, som har fått prosjektmidler fra Extrastiftelsen til et mentorprogram for yrkesaktive med nedsatt hørsel. Boka blir utgangspunktet for dette toårig prosjekt, der Williams er faglig ansvarlig.

I forbindelse med boklanseringen på Gyldendal Akademiske i Oslo i ettermiddag vil mentorprogrammet bli grundig presentert.

Programmet finner du her

Du kan lese mer om HLF Oslos mentorprogram her 

 

Les også to suksesshistorier om tilrettelegging på jobb