Stortinget avviste dermed med knapt flertall - bestående av regjeringspartiene og Frp - et forslag fra fem representanter på rødgrønn side om å utarbeide en nasjonal hørselsplan (se faktaboks nederst i saken).

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) advarte i begynnelsen av januar mot å bruke tid og ressurser på å lage en nasjonal hørselsplan, men heller følge tiltakene som er foreslått i en utredning fra Helsedirektoratet. Denne utredningen tar i all vesentlighet for seg hørselstap blant eldre.

Ikke forpliktende

En skuffet generalsekretær Henrik Peersen i HLF minner om at utredningen fra Helsedirektoratet i hovedsak legger vekt på aldersbetinget hørselstap og at den heller ikke forplikter til politisk handling. 

-Hørselshemming favner bredere enn hørselstap blant eldre, og rammer folk på ulike måter i alle aldre. 

- En nasjonal hørselsplan ville ha forpliktet Helse- og omsorgsdepartementet til å følge opp dagens én million hørselshemmede på en langsiktig og god måte. Med en nasjonal plan ville det ha fulgt økonomiske ressurser  for å få tiltakene som trengs innenfor hørselsomsorgen på plass.

Store konsekvenser

- Regjeringen har vist liten vilje til å prioritere hørselstap, noe Frp nå støtter opp om. I Helsedirektoratets rapport heter det at dagens tilbud er sammensatt, at det er geografiske variasjoner,  ikke enkelt å få oversikt over, at det er mangel på ressurser og at gapet vil øke fremover hvis behandlingskapasiteten ikke økes.

Peersen understreker videre at konsekvensene av hørselstap er store både for individ og samfunn.

-Tap av evnen til å kommunisere med andre kan føre til sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. I tillegg kan hørselstap ha helsemessige følger som skjelett - og muskelplager - og gi økt sårbarhet for depresjon og demens. 

Koster milliarder

En rapport fra Oslo Economics viser at hørselstap koster det norske samfunnet to milliarder kroner årlig i produksjonstap.

- Hvert år taper vi 70.000 dagsverk med arbeidsinnsats, som følge av redusert hørsel. Legger vi verdien av tapt livskvalitet på toppen, er vi oppe i 38 milliarder kroner per år. Det er store gevinster å hente ved bedre forebygging og rehabilitering. Større arbeidslivsdeltakelse, sosial aktivitet og dermed bedre livskvalitet er faktorer som har stort potensiale for å øke samfunnsproduktiviteten hos hørselshemmede. Det betyr at selv mindre tiltak vil ha stor betydning, sier Peersen

UFORSTÅELIG. Arbeiderpartiets Tore Hagebakken sier det er uforståelig at hørselsomsorgen ikke får sin egen nasjonale plan. Foto. Tor Slette Johansen
UFORSTÅELIG. Arbeiderpartiets Tore Hagebakken sier det er uforståelig at hørselsomsorgen ikke får sin egen nasjonale plan. Foto. Tor Slette Johansen

Svikter befolkningen

Arbeiderpartiets saksansvarlig i komiteen, Tore Hagebakken, er overrasket og skuffet over at komiteen ikke stilte seg bak forslaget om en nasjonal hørselsplan.

– En slik plan ville ha vært en anerkjennelse av hva det betyr for folks liv og helse å ha en hørselshemming. Dette er virkeligheten for over 18 prosent av Norges voksne befolkning, og det er uforståelig hvorfor ikke regjeringen og Frp vil ha en plan som ville ha betydd en systematisk tilnærming og bred kompetanseheving innenfor hørselsomsorgen. Det finnes nasjonale planer for mye som berører mange. Hvorfor ikke hørselshemmede skal ha det, er uforståelig, sier Hagebakken.

Politisk uklokskap

Hagebakkens egen svigerfar er en av de mange som hører dårlig.

- Jeg har selv sett konsekvensene av hørselstap på nært hold. Hvordan det å høre dårlig har virket inn på evnen til å kommunisere, men på hele helsa hans. Jeg fatter ikke den politiske klokskapen i å la være å vedta en slik plan. Det er å svikte en stor del av befolkningen. Alle mennesker skal ha muligheten til å leve gode liv og delta på lik linje med andre.

- Blir det regjeringsskifte til høsten, så kommer det på plass en nasjonal hørselsplan. Det er jeg overbevist om, sier Hagebakken. 

Dette er hovedpunktene

Det var stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol (Ap), Kjersti Toppe (Sp) Nicolas Wilkinson (SV), Une Bastholm (MDG) og Bjørnar Moxnes (Rødt) som i fjor sommer fremmet forslag om en nasjonal hørselsplan. Dette er noen av punktene i forslaget:

  • Hørselstesting for å oppdage begynnende hørselstap så tidlig som mulig.
  • Økt hørselsfaglig kompetanse i kommunehelsetjenesten.
  • Gjennomgang av oppfølging som tilbys høreapparatbrukere for å sikre at brukerne følges opp helt frem til de er bekvemme med å bruke apparatet.
  • Gjennomgang og mulig utvidelse av ordningen med hørselshjelpere som tilbyr veiledning og motivasjon til høreapparatbrukere.
  • Økt kapasitet blant hørselssentralene og hos avtalespesialistene med sikte på å redusere ventetiden for å få tilpasset høreapparat.
  • Gjennomgang av avtalene mellom helseforetakene og øre-nese-hals-spesialister med sikte på å bedre samhandlingen og pasientoppfølgingen.
  • Kvalitetsindikatorer for hørselsomsorgen.
  • Tilrettelegging for forskning og utvikling innen hørselsområdet.
  • Krav til tilbud om rehabilitering og mestring i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene.