Nå er nød-sms for hørselshemmede en realitet. 21. mars åpnet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for registrering av personer som kan benytte seg av tjenesten; hørselshemmede, døve og talehemmede. Så langt har rundt 1600 personer registrert seg.

-Men det er plass til mange flere. Vi får to-tre registreringer hver dag, og det er viktig at potensielle brukere av  tjenesten registrerer seg før ulykken er ute, sier prosjektleder Dag Erik Lauritzen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Du kan lese mer om nød-sms-tjenesten og registrere deg her

Pilotprosjekt

Det har tatt noen år å få denne tjenesten på plass. Tidligere justisminister Grete Faremo (Ap) proklamerte våren 2013 under et uventet besøk i HLFs sekretariat at nå kommer nød-sms. Skiftende regjeringen og justisministre, samt en lang rekke tekniske utfordringer, har imidlertid krevet sin tid. Men nå er pilotprosjektet i gang, og varer til høsten 2019.

-Underveis vil vi høste erfaringer og gjøre nødvendige forbedringer.  Foruten utvikling av de rent tekniske løsningene, er effektene av samlokalisering viktig. Allerede nå ser vi at de tre etatene arbeider godt sammen, de drar nytte av hverandres erfaringer, og diskuterer daglig små og store utfordringer. Alt dette vil danne grunnlag for den rapporten jeg skal legge frem neste høst og som vil danne grunnlag for utvikling og videre drift av denne viktige tjenesten, sier Lauritzen.

Samlet i Bodø

Nød-sms-tjenesten er lagt til Bodø, hvor alle de tre nødetatene brann (110), politiet (112) og amk - akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (113) er samlet under ett tak, som eneste sted i landet. Herfra mottar de nød-sms-meldiknger fra hele landet, og formidler opplysninger og behov for utryking til lokale nød-sentraler.

Så langt har det resultert i åtte såkalte "skarpe oppdrag", eller reelle utrykninger. Det har vært 15 meldinger som ikke har medført utrykning. Politiet har mottatt 19 henvendelser, amk-sentralen har fått fire henvendelser, mens brann- og redningsetaten ennå ikke har mottatt noen henvendelser.

Rask info - rask hjelp

Begge etatene som har mottatt henvendelser sier at det går mange sms-meldinger frem og tilbake. Politiet opplevde én samtale med 44 meldinger, mens to henvendelser til amk-sentralen talte henholdsvis 17 og 27 sms-meldinger.

-Men det betyr ikke at hjelpen tar tid. Med en gang vi får noenlunde klarhet i hva som er skjedd og hvor en ulykke har funnet sted, tar vi kontakt med den nærmeste nød-enheten og sender - om nødvendig - en utrykningsbil i retning  skadestedet. Underveis får vi så mer informasjon om de faktiske forhold, og kan komme raskt til stedet og forberede tjenestemenn og helsepersonell på hva som venter dem, sier Cathrin Nerhus Levin ved politiets kommunikasjonssentral og Jan Egil Kaspersen ved amk-sentralen. 

Alle tre nødetatene oppfordrer på det sterkeste at de som ringer er nøye og raske med å gi oss den viktigste informasjonen først. Hvem, hva og hvor er det de aller først trenger å vite for å komme raskest mulig til ulykkesstedet.

Tjenesten må brukes

HLFs nesteleder Jan Joakimsen og Merete J. Orholm, leder for HLFs interessepolitiske avdeling, var begge på befraing ved nød-sentralen i Bodø nylig, og er klare i sin konklusjon:

-Dette har vi kjempet for  og ventet på lenge. Vi er glade for at tjenesten nå er i drift. Det ser lovende ut, og nå er det opp til hørselshemmede og andre brukere å vise at dette er en tjeneste vi virkelig har behov for. Så ikke nøl med i registrere dere, oppfordrer Orholm og Joakimsen.